Nå må testator legitimeres med bilde og signatur når testamentet leveres inn

Med den nye arveloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, følger det et krav om at den som vil oppbevare sitt testament ved en domstol, må legitimere seg.

I forskrift står det at det kan gjøres ID-unntak for fullmektiger som er testators advokater. Her vil praksis følge fra tidligere, hvor oversendelsesbrevet fra advokaten til tingretten anses som både fullmakt og identifikasjon.

Derimot må nå alle advokater legge ved testators legitimasjon med bilde og signatur. Slik ID kan være førerkort, pass eller bankkort med bilde og signatur, eksemplifiserer domstolene på sine nettsider.

Det nye legitimasjonskravet skal sikre at senere utlevering av testamentet gjøres til riktig person. Det er ikke nødvendig å bekrefte rett kopi av legitimasjonen.

- Dette er positivt. Det henger sammen med de øvrige endringene, og som en totalpakke er det fornuftig, mener jeg. Det gir en større bevissthet rundt legitimering av testator ved opprettelsen av et testament, som jo er bra, sier Hanne Skråmm Espeland, partner i Advokatfirmaet Tenden og leder av Advokatforeningens lovutvalg for familie, arv og skifte.

- Hvilke konsekvenser får det dersom testators ID ikke legges ved innleveringen?

- Det varierer nok mellom tingrettene, men min erfaring til nå har vært at domstolen gir informasjon om at legitimasjon mangler samtidig som at man får en frist for å ettersende det. Foreløpig har dette fungert veldig praktisk og greit over epost, svarer Espeland.

- Når det gjelder oppbevaring av testators ID er det viktig at tingretten har gode rutinger som sikrer korrekt behandling og oppbevaring av disse personopplysningene.