– Norges stemme og ekspertise er svært nødvendig for oss i CCBE, sier generalsekretær Philip Buisseret, som nylig møtte Advokatforeningens hovedstyre.
– Ingeniører kan erstatte advokater
Millennium-klienter født ved tusenårsskiftet lar seg ikke imponere av diplomer og titler, og stiller helt andre krav til advokater, mener generalsekretæren i Den europeiske advokatforeningen CCBE.
BRÜSSEL: – Advokatmarkedene i Europa er i omveltning, og det skjer meget raskt, sier generalsekretær Philip Buisseret i CCBE (Council of Bars and Law Societies in Europe).
Advokatbladet møter belgieren sammen med Advokatforeningens hovedstyre til et møte i foreningens lokaler i Brüssel. Organisasjonen, som har 32 fulle medlemmer, tre tilknyttede medlemmer og ti observatør-medlemmer, er engasjert på en lang rekke områder.
Annonse
I løpet av noen formiddagstimer får vi høre om hvordan CCBE jobber for å bevare rettsstaten i Europa, om arbeidet for advokaters uavhengighet, om å sikre befolkningen tilgang til advokater, om hvordan bruk av «feil» ord kan skade advokatprofesjonen, og om Buisserets favoritt-tema; legal tech og kunstig intelligens.
Innovasjonstaperne
Over hele Europa opplever domstoler at deres budsjetter krymper på bekostning av politi og påtalemyndighet. Domstolene frykter at de vil bli stående igjen på plattformen når innovasjonstoget raser forbi, forteller Buisseret.
– Rettssamfunnets aktører står i fare for å bli forbikjørt av det frie markedet, og av ingeniører som gjør domstolene overflødige, kanskje unntatt i straffesaker. Vil det eksistere domstoler i 2050? Jeg vet ikke. Selv tror jeg at domstolene vil bli privatisert. En trend er at store aktører som Amazon skaper sine egne plattformer for å håndtere tvister utenfor domstolene. Men er slike plattformer uavhengige nok? Vi ser noen gode utviklingstrekk, men må også stille noen spørsmål, sier Buisseret.
Som interesseorganisasjon må CCBE være forberedt, understreker han.
– Vi må støtte domstoler og nemnder, slik at de kan ivareta sin plikt til å tilby rettferdig konfliktløsning til befolkingen. Men hvis nye konflikt- og tvisteløsningsordninger etablerer seg, så bør advokater delta i disse. Vi må jobbe på begge plan, sier Buisseret.
CCBE har oppnevnt et utvalg som kartlegger hvilke krav som vil stilles til fremtidens advokater. At kunnskap om legal tech er viktig, er utvilsomt, mener han.
Prispress
– Jeg anbefaler alle advokater å omfavne ny teknologi. Innenfor teknologien ligger det nye roller og forretningsideer. Kombinasjonen advokat + ingeniør er interessant. Ny teknologi, som kryptovaluta, fordrer helt nye konsepter fra advokatenes side. Hvis du arver bit coins, hvordan skal disse fordeles? Alle juridiske begreper som er basert på materielle verdier må revurderes i forhold til immaterielle data, sier Buisseret.
Unge mennesker stiller spørsmål ved gamle forretningsmodeller, noe som vil føre til endringer, mener han.
– De unge er født med smart-telefoner og stiller krav til kvalitet. Globale kjemper som Microsoft og Google er i ferd med å utarbeide anbudsstrukturer slik at de kan sammenligne tilbud fra eksterne advokatfirmaer. Dette skaper press på prisene. Enkelte advokattjenester kan bli erstattet av algoritmer, utviklet av ikke-jurister. I fremtiden vil ingeniører være våre viktigste konkurrenter.
Snakk visuelt
Språk er viktig for å få frem advokaters budskap til befolkningen og myndighetene, mener Buisseret, som selv er lite begeistret for det engelske begrepet «rule of law».
CCBE
· Består av advokatforeninger fra 45 land.
· Anerkjent som en stemme som uttaler seg på vegne av europeiske advokatorganisasjoner.
· Fremmer rettssikkerhet, demokrati, fundamentale rettigheter og menneskerettighetene.
· Kjerneoppgaven er å jobbe for advokaters uavhengighet, for utviklingen av advokatprofesjonen, for å forsvare forsvarsadvokaters arbeid, samt å jobbe for økt samarbeid mellom advokater på tvers av landegrensene.
· CCBE lager guider til nytte for advokater om ulike temaer, blant annet om hvordan man prosederer i EMD.
· Overvåker press mot rettsstater i Europa, og arbeider for å motvirke dette.
– Befolkningen har ikke noe forhold til begrepet, det må alltid forklares. Å bruke ord som «advokatprivilegiet» eller «konfidensialitet» virker mot sin hensikt, og skaper mistenksomhet mot advokater. Vi bruker heller begrepet «non-disclosure» (ikke-formidling), sier Buisseret.
Han, og juristene i Brüssel, snakker lingo’en «Euro-speak» eller «legalize», et språk vanlige folk ikke forstår, sier han.
– Jeg oppfordrer dere til å bli flinkere til å bruke et mer visuelt språk når dere snakker om rettstaten. Det handler om vår troverdighet. Vi må gjenopprette advokaters legitimitet overfor et publikum som ikke er kjent med rettsstatskonseptet, sier Buisseret.