Mener regjeringens nye forslag til klimamål kan stride mot folkeretten

I høst sendte regjeringen et forslag på høring om å lovfeste nye klimamål for 2035. I løpet av de neste ti årene vil regjeringen redusere utslipp av klimagasser mellom 55 og 80 prosent, sammenliknet med utslippsnivået i 1990. 

I høringsbrevet ber regjeringen om innspill til hvor i dette spennet kuttmålet bør ligge, om det er nødvendig med delmål, samt om innspill til innhold i lovteksten. 

Dersom målet blir lagt til 55 prosent, som i så fall er en videreføring av det samme kuttmålet som for 2030, er det i strid med både klimaloven og Parisavtalen, og dermed også i strid med folkeretten, mener Advokatforeningen. 

- Vil representere regresjon

Ifølge foreningen er Norge forpliktet til å komme med progressive kuttmål. 

«Regjeringens forslag om et kuttmål ned mot 55 prosent innen 2035 sammenholdt med utslippsnivået i 1990, vil representere regresjon og ikke progresjon fra det innmeldte og lovfestede kuttmålet for 2030 på «minst 55 prosent» i klimaloven § 3. Forslaget fremstår dermed folkerettsstridig. 

Regjeringen uttaler selv at kuttmål i det helt nedre spennet av 55 til 80 prosent «vil ikke være i tråd med føringer og krav i Parisavtalen og klimaloven», jf. høringsnotatet s. 22. Advokatforeningen finner det bekymringsverdig at høringsforslaget åpent synes å legge opp til at Norge skal bryte en sentral folkerettslig forpliktelse», heter det i foreningens høringsuttalelse. 

Mener kutt på 55 prosent er for lite

Foreningen reagerer også på at regjeringen ikke gjør en nærmere vurdering av om lovforslaget er i tråd med EMK artikkel to og åtte. 

«Etter Advokatforeningens vurdering fremstår forslaget om et kuttmål ned mot 55 prosent i 2035 å være i strid med disse forpliktelsene etter EMK. EMD har presisert at konvensjonsstatene må iverksette tiltak for «the substantial and progressive reduction of their respective GHG emissions levels.»

«For å unngå «a disproportionate burden on future generations», har EMD videre stilt krav om «immediate action» og «adequate intermediate reduction goals» frem til netto nøytralitet. Ved vurderingen av om denne plikten er brutt, vektlegger EMD om statene har kvantifisert og holdt seg innenfor et gjenværende nasjonalt karbonbudsjett i overenstemmelse med det gjenværende globale karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1.5 grader med 67 prosent eller 83 prosent sannsynlighet.»

Ifølge Advokatforeningen kvantifiserer ikke lovforslaget et gjenværende nasjonal karbonbudsjett. Dersom yngre og fremtidige generasjoner skal skånes for uforholdsmessige byrder, må det større kutt til enn 55 prosent, mener den. 

«Advokatforeningen anbefaler videre å lovfeste delmål om innenlandske utslippskutt. For å unngå at kuttmål fastsettes uten hensyntagen til at det gjenværende globale karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1.5 grader er i ferd med å brukes opp, bør lovforslaget kvantifisere "national GHG limitations".»