Finansdepartementet dropper advokater i ny antihvitvaskingsgruppe

Sist uke besluttet regjeringen å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere den norske gjennomføringen av EUs sjette antihvitvaskingspakke. 

Gruppen skal bestå av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet, i tillegg til Finanstilsynet og Økokrim. 

Samtidig etableres en styringsgruppe. Også her skal det være representanter fra de allerede nevnte departementene og tilsyn, så vel som representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Med andre ord: Ingen private aktører er invitert til å være med, hverken i arbeidsgruppen eller den tilhørende styringsgruppen. Det får Advokatforeningen til å reagere. 

- Når det private spiller en helt sentral rolle for å få systemet til å fungere, er det overraskende at myndighetene ikke involverer det private i arbeidsgruppen eller styringsgruppen, sier DNB-advokat og leder av foreningens ekspertgruppe mot hvitvasking, Kristine Frivold Rørholt.

- Private aktører kjenner best de praktiske problemstillingene

I juni sendte Advokatforeningen selv et brev til Finansdepartementet med argumenter for hvorfor det er hensiktsmessig at en av foreningens tillitsvalgte, engasjert i ekspertgruppen mot hvitvasking, deltar i arbeidsgruppen. 

Foreløpig har ikke departementet svart. 

En rekke private aktører, herunder advokater, er pålagt omfattende oppgaver gjennom hvitvaskingsregelverket, påpeker Rørholt. 

- Det benyttes store ressurser hos private aktører for å bidra til å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering. 

Hun mener det er representanter for banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, revisorer og advokater som best kjenner de praktiske problemstillingene som oppstår i den daglige etterlevelsen av regelverket.

- Selv om mange av pliktene som vil pålegges private aktører er regulert i forordning, og det dermed er begrenset rom for tilpasninger, er forordningen en del av en regelverkspakke der forpliktelser som pålegges private er helt avhengig av en god gjennomføring av forpliktelsene som regelverket pålegger myndighetene, fortsetter Rørholt. 

- En uheldig løsning

Ifølge mandatet til regjeringens arbeidsgruppe, vil det settes sammen en referansegruppe, blant annet bestående av private aktører. Konkret hvordan referansegruppen skal involveres, fremkommer derimot ikke av mandatet. 

Det mener Rørholt er for dårlig. 

- Det er en uheldig løsning at private aktører kun skal inkluderes i en referansegruppe, sier hun. 

- Rammene for hvordan referansegruppen involveres er ikke tydelig i mandatet til arbeidsgruppen. Dersom departementet ser for seg skriftlige innspill fra en referansegruppe som så gruppen skal ta stilling til uten diskusjoner eller møter, virker dette som en litt utvidet høring underveis i arbeidet, men der private aktører vil ha begrensede muligheter til å være med og bidra til å komme frem til gode løsninger, sammenlignet med det å sitte i en arbeidsgruppe, fortsetter Rørholt og legger til: 

- Når det er sagt, om ikke departementet endrer oppsett her, så legger jeg til grunn at Advokatforeningen inviteres inn i referansegruppen, og vi er innstilt på å bidra på en god måte i arbeidet videre. Det er svært viktig at regelverket kan gjennomføres samtidig i Norge som i resten av EU.