- Advokater er i økende grad utsatt for å bli utnyttet av kriminelle

- At advokater er utsatt for å utnyttes er helt sikkert, sa advokat Hugo Munthe-Kaas under åpningen av Advokatforeningens antihvitvaskingsdag, som ble arrangert for andre gang mandag.

Han sitter i Advokatforeningens ekspertgruppe mot hvitvasking, og var vert for arrangementet. 

Da foreningens leder, Siri Teigum, tok ordet, understrekte hun at antihvitvasking er et prioritert område for Advokatforeningen.

- I dette arbeidet er det ikke bare behov for god lovgivning, men også for kunnskapsdeling og samarbeid mellom de som jobber på feltet. Myndighetene har identifisert advokatbransjen som risikoutsatt for hvitvasking. Dette må vi være bevisste på. Derfor er det fint at det er kommet så mange hit i dag, sa hun.

Bekymret for utviklingen

Risikoen for hvitvasking knyttet til advokatvirksomhet er økende, fortsatte Hugo Munthe-Kaas.

- Vi er i stadig større grad utsatt for å bli utnyttet av kriminelle. Ifølge Økokrims trusselvurdering for 2024, vurderes alvorlig økonomisk kriminalitet til å være en av de største sikkerhetstruslene for Norge og for europeiske land.

Særlig er det knyttet bekymring til at man i stadig større grad ser at profesjonelle tilretteleggere bistår kriminelle. 

- Advokater er nettopp en slik profesjonell tilrettelegger. Ifølge Europol bruker seksti prosent av de største kriminelle nettverkene profesjonelle tilretteleggere når de begår kriminelle handlinger, sa Munthe-Kaas.

Hvor risikoutsatt advokatvirksomheten er, avhenger av advokatfirmaenes størrelse, og hvilke fagområder det arbeider innenfor, påpekte han.

- Alle er likevel underlagt hvitvaskingslovens bestemmelser. Av den grunn er det viktig for alle advokater å ha en god og oppdatert forståelse for hvitvaskingsrisko.

Misbruk av advokater som ledd i hvitvasking

Direktør for personmarked, Endre Jo Reite i BN Bank var sammen med Thommessen-advokat, Hedvig Moe og advokat Carine Lindeman-Johannessen invitert for å snakke om hvordan advokater kan bli misbrukt som ledd i hvitvasking.

Ifølge Reite blir advokatnæringen i økende grad forsøkt brukt som sannhetsvitne eller bevis av aktører i saker der banken ikke klarer å identifisere hvor midler stammer fra.

- Dette skjer også i saker der det er en form for irregularitet i transaksjonen eller transaksjonsmønsteret.

Han trakk frem fire konkrete eksempler på aktivitet der advokater bør være bevisste på hvitvaskingsrisikoen.

Bruk av klientkonto

Det første gjelder bruk av klientkonto. Det hender at advokater lar klienten benytte klientkontoen fordi banken ikke tillater vedkommende å opprette bedriftskonto i eget navn. 

- Advokaten kan ha ulike grunner til å sympatisere med klienten. Likevel vil det å drive næringsvirksomhet for en klient som nektes bedriftskonto i banken, ikke være innenfor det en klientkonto er ment å brukes til, påpekte Reite. 

Bekrefte midlers opprinnelse

Et annet eksempel, som ifølge Reite stadig er mer utbredt, er at advokater brukes for å bekrefte midlers opprinnelse. 

- Når man skal bekrefte midlers opprinnelse lager man typisk en dokumentpakke som skal vise sammenhengen mellom hvor verdiene er oppstått og midlene som er i kundeforholdet i dag. I den forbindelse er det viktig at advokatfirmaene forstår hva som ligger i å bekrefte midlenes opprinnelse, understreket han. 

- Dersom man ikke har systemer for å verifisere sanksjonskontroll, kartlegge verdikjeden for midler og heller ikke har mulighet til å verifisere transaksjonene som har skjedd på annen måte enn gjennom å stole på klientens dokumentasjon, vil jeg anbefale å ikke bekrefte midlenes opprinnelse på vegne av en klienten.

Bekrefte hvem som er rettighetshaver

En tredje aktivitet som er forbundet med risiko for advokaten, er å bekrefte hvem som er rettighetshaver i et selskap, ifølge Reite.

Han viste til et eksempel hvor banken mottok en bekreftelse fra et advokatfirma på at en person ikke var rettighetshaver i et firma. Dette ble dokumentert ved at vedkommende ikke hadde en formell eierrolle i firmaet. Likevel hadde banken informasjon som tilsa at dette i realiteten ikke var tilfelle.

- Det å komme med en negativ bekreftelse på at en person eksempelvis ikke er involvert i et firma er en krevende jobb, advarte han. 

Produksjon av rutiner og retningslinjer

Det fjerde, og mest utbredte eksempelet, er ifølge Reite at advokatfirmaer produserer rutiner, retningslinjer og dokumentasjon for etterlevelse av hvitvaskingsreglene på vegne av klienter. 

- Lag gjerne veiledere, dokumentpakker og rutiner for klienter, men ikke oversend disse til banken på vegne av klienten med ditt eget stempel. Dette kan gi et skinn av tillitt og gi inntrykk av at det er en bekreftelse på at rutinene til klienten ikke bare er etablert, men også etterleves, rådet han. 

Viktigheten av retningslinjer og internkontroll

Som ledd i arbeidet med å unngå å bli misbrukt trakk Hedvig Moe, tidligere nestleder i PST, og Carine Lindman-Johannessen frem viktigheten av å ha klarhet rundt hvem som skal følge opp hvitvaskingsrutinene underveis i et prosjekt, og hvilket ansvar som ligger hos de ulike involverte i en sak. 

Særlig viktig er også internkontrollen innad i et firma:

- Når man kommer inn uten å vite noe om klienten eller oppdraget, ser man ofte at dokumentasjonen i saken er for svak. Det er vanlig å se seg blind på egen dokumentasjon fordi man kjenner klienten. Av den grunn er internkontroll veldig viktig, sa Lindman-Johannessen.

- Neppe motstrid mellom GDPR og hvitvaskingslovgivningen

Forholdet mellom personvernforordningen (GDPR) og hvitvaskingsloven var tema for innlegget til Rune Opdahl, partner i Wiersholm og advokatfullmektig Didrik Løvvik. 

Ifølge Opdahl og Løvvik er det neppe motstrid mellom GDPR og hvitvaskingsloven. 

- Innsamling av personopplysninger som er nødvendig for å oppfylle hvitvaskingslovens regler, vil være innenfor personvernforordningens rammer. I tillegg gir GDPR en viss mulighet til å innhente personopplysninger for kundekontroll utenfor rammene av hvitvaskingsloven, opplyste de. 

De pekte videre på at opplysningene som er innhentet må behandles etter personvernforordningens regler, med hensyn til oppbevaring, tilgangskontroll og sletting. 

- Personer det innhentes opplysninger om må også gis informasjon om det.