I sommer sendte Justis- og beredskapsdepartementet en rekke forslag om endringer i straffegjennomføringsloven på høring. Det foreslås blant annet:
- En tydelig hjemmel for at en innsatt kan overføres til et annet fengsel i forbindelse med transport ut av landet.
- En oppdatert hjemmel for at kriminalomsorgen kan innhente opplysninger fra politiet om personer som ønsker å besøke innsatte i fengsel.
- Hjemmel for å ta i bruk elektronisk pust- og bevegelsessensor i noen fengselsceller for å forebygge selvmord og andre former for plutselige dødsfall.
- Hjemmel for bruk av spytthette på en innsatt for å avverge fysiske angrep som kan være egnet til å vekke frykt, smerte eller annet betydelig ubehag.
- En justering av loven som gir en noe lavere terskel for bruk av spytthette, håndjern, transportjern, bodycuff og tilsvarende tvangsmidler enn for mer inngripende tvangsmidler, som sikkerhetscelle og sikkerhetsseng.
Spesielt de to siste forslagene er gjenstand for kritikk i flere av de ulike høringssvarene, og Advokatforeningen er blant dem som mener at forslaget om innføring av spytthette bør stilles i bero.
Mener Kriminalomsorgen bør få flere ressurser framfor flere tvangsmidler
Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at den økende voldsbruken blant innsatte i norske fengsler, og behovet for tiltak som dette forslaget omfatter, har en klar sammenheng med økende isolasjon og inkapasitering.
«Dette igjen kan spores tilbake til en kombinasjon av utilstrekkelig regelverk sammen med altfor dårlige økonomiske rammer og gammel og nedslitt bygningsmasse. Ressurssituasjonen til kriminalomsorgen og juridiske rammer for bruk av isolasjon, i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, fremprovoserer vold og uønsket adferd. Lavere terskel for tvangsbruk vil bidra til å eskalere situasjonen ytterligere.»
Advokatforeningen mener det er «uheldig» at de ansatte i fengselet, som allerede har en krevende hverdag, får tvangsmidler som verktøy framfor flere ressurser, som høyere bemanning, flere aktivitetstilbud og programmer.
«Sistnevnte må anses å ha en reell positiv effekt på frustrasjonsnivå, isolasjon det motsatte. Denne effekten vil påvirke både innsatte og ansatte.»
Vil stille forslaget om spytthette i bero
Advokatforeningen påpeker også at det å bli påsatt en spyttmaske eller bodycuff vil kunne oppleves «svært inngripende». Foreningen skriver videre at:
«Tvangsmiddelet vil imidlertid kunne rettferdiggjøres og ikke fremstå som uforholdsmessig i den konkrete situasjon, fordi man ikke tar hensyn til om underliggende årsaker til den innsattes atferd er et resultat av at fengselet har forsømt sine plikter ovenfor den innsatte. Dette stiller den innsatte i en svært uheldig posisjon. Bruk av tvangsmiddel som verktøy i en slik situasjon kan forverre den betraktelig.»
Avslutningsvis trekker Advokatforeningen frem budsjettsituasjonen for neste år, og understreker at Kriminalomsorgen heller ikke her har fått de nødvendige ressursene.
«Særlig forslaget om bruk av spytthette, men også forlaget om teknisk varsling, viser at Kriminalomsorgen mangler ressurser til å arbeide positivt for å avhjelpe behovet for maktanvendelse og kontrolltiltak. Advokatforeningen anbefaler at forslaget om bruk av spytthette stilles i bero.»
Sivilombudsmannen: «Uegnet som løsning»
Departementet argumenterer blant annet med at bruk av spytthette kan forebygge bruken av isolasjon i norske fengsler. Sivilombudsmannen mener derimot at forslaget er «uegnet som løsning».
«Etter ombudsmannens oppfatning synliggjør forslaget om å innføre spytthette og om å senke terskelen for bruk av flere typer tvangsmidler, et behov for mer helhetlige grep i kriminalomsorgen som kan legge til rette for soningsforhold som forebygger behov for å bruke slike inngripende tiltak. Ombudsmannen mener det nå haster med å iverksette tiltak for å adressere de bakenforliggende årsakene til den høye graden av isolasjon i fengslene», skriver ombudsmannen i sitt høringssvar.
«Klar risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling»
I høringsnotatet vises det til at spytting «kan ramme ansatte, andre innsatte og andre som den innsatte er i nærheten av, eksempelvis under fremstilling til sykehus, i retten mv.».
Sivilombudsmannen mener på sin side at bruk av spytthette i retten er «uforenlig med respekt for den enkeltes verdighet og uskyldspresumsjonen.»
Ombudsmannen skriver videre at bruk av spytthette på innsatte i fellesskap med andre, også i retten, vil «kunne ha en ydmykende og dehumaniserende effekt og utgjør etter ombudsmannens syn en klar risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling.»
I høringssvaret understrekes det at spytthetten kan være skadelig, særlig i bruk på mindreårige eller psykisk psyke personer, og Sivilombudsmannen advarer blant annet mot at den kan «fremkalle sterk frykt, høyt stressnivå, opplevd tap av kontroll og kvelningsfornemmelser.»
Kan gi assosiasjoner til overgrep
Fengselsgruppen i Jussbuss er tydelig i sin vurdering av forslaget: «Bruk av spytthette må ikke innføres.» Foreningen mener en innføring vil bidra til mer utagering framfor å være konfliktdempende, og hevder departementet ikke har tatt stilling til det potensielle skadepotensialet i tilstrekkelig grad.
«Gjennom vår daglige kontakt med innsatte erfarer vi at bruk av makt og tvang medfører økt frustrasjon og aggresjon blant innsatte. Innføringen vil skape en større avstand mellom innsatt og ansatt, og mellom de innsatte seg imellom.»
Jussbuss er videre sterkt kritiske til innføring av en ny og senket terskel for bruk av lettere tvangsmidler.
«Dersom lovforslaget om nytt annet ledd blir vedtatt, vil det åpne for at tvang brukes i større grad enn det som er tillatt i dag. Den foreslåtte terskelen for bruk av “lettere” tvangsmidler er dessuten svært skjønnsmessig og vag. En uklar hjemmel vil kunne føre til at tvangsmidler blir brukt i større grad enn nødvendig og at terskelen lettere vil kunne utvannes over tid.»
Både Rettspolitisk forening og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) stiller seg bak Jussbuss' høringsuttalelse. Sistnevnte legger likevel til at spytthette «må ikke benyttes».
«En slik maske vil kunne gi assosiasjoner til tidligere overgrep, og oppleves svært traumatisk. Det gjentas at omtrent 50 % av kvinner i fengsel har opplevd overgrep i løpet av livet.»
«Skal ikke redusere bruken av isolasjon»
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) mener på sin side at det er «et reelt behov» for spytthette i Kriminalomsorgen, og at det er flere enheter som har etterspurt dette lenge.
«(...) spytting mot både tjenestemenn og tredjepersoner utgjør et problem. Spytthetter kan bidra til å beskytte tredjepersoner i fengsel og i det offentlige rom, samt at det er viktig av hensyn til arbeidsmiljøet i fengsel ved at spytting på tjenestemenn kan forhindres.»
Videre skriver direktoratet at de ikke har noen ambisjon om at spytthetter, eller andre tvangsmiddel, skal brukes i fellesskapsavdelinger.
«Det er heller ikke et mål at spytthetter skal kunne redusere bruken av isolasjon. Bruksområdet for spytthetter vil først og fremst være ved akuttpregede situasjoner, gjerne kortvarig, der spytting er et problem eller at det er en fare for det.»
Delt støtte blant fengselsenhetene
I sitt høringssvar gjør direktoratet, som selv er initiert forslaget overfor Justisdepartementet, rede for en rekke institusjoners syn på saken.
Oslo fengsel sier dette er et tiltak som har vært «etterspurt i lang tid og som ansees som påkrevet for å kunne ivareta personell som skal håndtere enkeltinnsatte (...)»
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt tror at spytthette, sammen med beskyttelsesmaske for de ansatte, vil kunne forebygge spytting.
Kriminalomsorgen region sør, samt Ringerike fengsel, stiller seg bak behovet for en lettere hjemmel for bruk av enkelte tvangsmidler. Også Kriminalomsorgen region nord vil ha en hjemmel som tillater spytthette. Det samme ønsker Halden fengsel, som mener spytting er et «økende problem».
Kriminalomsorgen region vest er derimot uenig, og mener spytthettene er «et svært inngripende tiltak, som fremstår som både nedverdigende og ydmykende for den innsatte.» Region vest mener at man istedenfor bør iverksette alternative tiltak, slik som økt bemanning, bruk av visir på ansatte og utelukkelse fra fellesskapet.
