Advarer mot endringer i reglene om reisefravær

I sommer sendte regjeringen ut på høring et forslag til ny rettshjelpsforskrift, til endringer i salærforskriften og i enkelte andre forskrifter. Dette som et ledd i oppfølgingen av den nye rettshjelpsloven som ble vedtatt i 2023.

Fristen for å inngi høringssvar gikk ut før helgen, og Advokatforeningen er blant aktørene som har meldt en rekke innsigelser til regjeringens planer.

Særlig kritisk er foreningen til forslaget om en oppdeling av «reisetid» og «annet fravær» i vurderingen av salæroppgaver etter salærforskriften § 8. Ifølge regjeringen må tidsbruken under begge disse kategoriene overstige 30 minutter hver vei for å dekkes.

«Oppdelingen fremstår som formalistisk og uhensiktsmessig», mener foreningen.

– Svært urimelig for advokatene

I høringssvaret illustreres det med et eksempel:

«Forslaget vil innebære at en advokat med 25 minutters reisetid, og som møter opp 25 minutter før til domstolen – for eksempel for å være sikker på å ikke bli forsinket i trafikk eller i domstolens sikkerhetskontroll – ikke vil få dekket noe av sitt fravær før saken starter».

Advokatforeningen poengter i tillegg at forsinkelser utenfor advokatens kontroll vil kunne medføre at advokaten ikke får betalt for fravær som er en nødvendig del av oppdraget.

«Der det for eksempel er 25 minutters reisevei, og fengselet er 25 minutter forsinket med å fremstille den innsatte til klientkonferansen, vil advokaten ikke få dekning for noe fravær før klientmøte kan igangsettes. Tilsvarende vil situasjonen være der politiet er 25 minutter forsinket med et planlagt avhør. Slike tilfeller er ikke uvanlige».

Ifølge foreningen vil det være «svært urimelig» at andres forsinkelser skal gå utover advokatenes økonomi på denne måten.

Les også:

Opplever at egen yrkesgruppe blir mistenkeliggjort av regjeringen

Uenighet om tolkning og praksis

Det uttrykkes i det hele tatt en skepsis til regjeringens tolkning av disse vilkårene.

Regjeringen mener nemlig at godtgjørelse for «reisetid» og «annet fravær» allerede følger av en naturlig språklig forståelse av ordlyden, men det er Advokatforeningen uenig i.

«Det foreligger ingen praksis fra hverken lagmannsrett eller Høyesterett som foretar separate vurderinger av reisetid og annet fravær. Tvert imot omtales godtgjørelse etter § 8 gjennomgående etter samlebetegnelsen fraværsgodtgjørelse», skriver foreningen.

Det er fraværet fra kontoret som må være det sentrale – og ikke om fraværet skyldes ventetid eller reisetid, understrekes det i høringssvaret.

«Advarer på det sterkeste»

Videre hevder Advokatforeningen seg overrasket over at forslaget i det hele tatt ligger på bordet.

«Grunnet stykkprissystemet og nedkorting av salær, jobber våre medlemmer allerede mye gratis i saker som dekkes av rettshjelpssatsen. Den lave rettshjelpssatsen medfører at det er lite å gå på før oppdrag blir rene tapsprosjekt».

Foreningen advarer derfor mot det den anser som en ytterligere svekkelse av dagens ordning.

«Dersom det å reise 25 minutter hver vei, for i tillegg å bruke 25 minutter på å komme inn i rettslokalene, er noe man må gjøre gratis, vil det bli enda mindre attraktivt å ta slike oppdrag og gjøre det vanskeligere å bygge opp advokatvirksomhet i spredtbygde strøk», påpekes det.

– Umulig for folk å beregne egenandel

Utover debatten om reisefraværet, fremmer Advokatforeningen også enkelte innsigelser mot regjeringens forslag til ny rettshjelpsforskrift i denne høringsrunden.

I utgangspunktet mener foreningen at forslaget utgjør «en klar forbedring av behovsprøvingen i rettshjelpsordningen, sett opp mot eksisterende ordning».

Les også:

Foreslår at egenandelen for fri rettshjelp skal variere fra én til 99 prosent

Det konkrete forslaget fra regjeringen innebærer altså at rettshjelpen skal variere mellom å være gratis, og å koste rundt 1200 kroner timen. Det utgjør en variasjon i egenandel på mellom én og 99 prosent. Egenbetalingens størrelse skal avhenge av søkerens økonomiske situasjon.

Regnestykket som skal angi egenandelen er derimot komplisert, ifølge foreningen, som hevder at «ingen på egen hånd kan forventes å finne ut av hvor stor egenandel de må betale».

– Ingen reell støtte med 99% i egenandel

Dessuten vil en egenandel på 99 prosent i praksis ikke innebære noen støtte, påpekes det.

«En egenandel på 99 prosent er i Advokatforeningens syn ikke forenelig med en velferdsordning. Det er snarere et forsøk på å skape en ordning basert på veldedighet – hvor advokatene bes om å tilby en tjeneste til redusert pris, mot at staten betaler én prosent av regningen».

I tillegg etterlyser foreningen et øvre tak på egenandelens størrelse, og foreslår at denne ikke settes høyere enn til femti prosent.

«Dette for å unngå at rettshjelpsmottakere får avskrekkende høye egenandeler på bakgrunn av sider ved saken de ikke har kontroll over selv», forklares det i høringssvaret.