En sak om BankID-svindel behandles først av Finansklagenemnden. Denne gir kun veiledende uttalelser, og banken kan derfor velge ikke å forholde seg til avgjørelsen.
Illustrasjonsfoto/iStock: fizkes
Jussprofessor: - Feil å bruke strafferettslig forsettsbegrep i Olga-saker
Ifølge Marte E. Kjørven la tingretten gal juss til grunn da en 75 år gammel kvinne ble dømt til å betale tilbake banken i den første rettssaken om såkalt Olga-svindel.
De siste to årene har over 100.000 nordmenn blitt utsatt for ID-tyveri. Ifølge NorSIS er det de mellom 45-59 år og de under 30 år som er mest utsatt.
Nær 60 prosent har blitt svindlet i forbindelse med netthandel eller ved kjøp av tjeneste eller abonnement på nett.
En utbredt form for ID-tyveri, er såkalt Olga-svindel, som kan se ut til å utfordre måten man tenker på rundt aktsomhet og ansvarsfordeling.
- Vi lever i et heldigitalisert samfunn. Før i tiden gikk bankranerne med finlandshette og pistol inn i banken og truet til seg penger. Da var det ganske åpenbart at dette var noe kundene ikke skulle ta ansvar for. Etter hvert som kundene har begynt å utføre mange transaksjoner selv på nett, har det blitt enklere for tyvene å gå på kundene og lure dem til å oppgi BankID-opplysninger, kortopplysninger og liknende for å få ut penger, sa UiO-professor ved Institutt for privatrett, Marte E. Kjørven, da hun gjestet Advokatforeningens podkast «Fri prosedyre»* nylig.
- Da blir det jo spørsmål om dette skal være kundene eller bankens ansvar.
Olga-svindel
Svindelmetoden handler om at eldre mennesker blir oppringt fra noen som utgir seg for å være banken. Videre blir de lurt til å oppgi personopplysninger, koder og passord, og på den måten får svindleren tilgang til vedkommende kontoer.
- Misforstått begrepsbruk
Kjørven har blant annet forsket på ansvarsforholdet ved digitale ID-svindler.
- Ved uautoriserte transaksjoner sier hovedregelen i Finansavtaleloven at det er banken som skal dekke tapet. Unntaket er hvis kundene har brutt pliktene sine med forsett. Da må de bære tapet selv, sa hun.
Professoren påpekte samtidig at en Olga-svindel ofte er betalinger som «Olga» ikke har ment å gjennomføre. Nylig falt den første tingrettsdommen i en sak om nettopp Olga-svindel, hvor en 75 år gammel kvinne selv må betale etter å ha blitt lurt. Glåmdal tingrett konkluderte med at kvinnen hadde brutt forpliktelsene i BankID-avtalen ved at hun forsettlig oppga ID-opplysninger over telefon.
Ifølge Dagens Næringsliv mente retten at kvinnen aldri burde gitt denne informasjonen, selv ikke om det hadde vært en reell bankansatte som ringte.
- Jeg mener dette er feil juss, sa Kjørven i podkasten.
- Retten bygget avgjørelsen på at det står i avtalen at man ikke skal røpe sikkerhetsopplysninger til noen, heller ikke til banken selv eller politiet. Glåmdal tingrett sa at hun har oppgitt opplysninger mens hun var våken og ved bevissthet, og at hun da har handlet med fortsett.
- Den bruker et strafferettslig forsettsbegrep hvor man egentlig ikke kan påberope seg at man ikke visste innholdet i pliktene man hadde. Jeg mener det er ganske misforstått å bruke et slik begrep i denne sammenhengen.
- En ganske stor skandale
Høsten 2020 ga Høyesterett medhold til et offer for ID-tyveri, og slo ifølge Kjørven fast at det meste av rettspraksisen på området inntil da var feil.
- Frem til da hadde privatpersoner blitt holdt ansvarlig i 60 til 70 prosent av sakene jeg har lest fra underinstansene om misbruk av andres ID-opplysninger. Det er i seg selv en skandale, at vi har den typen økonomiske justismord i ganske stort omfang, mente hun.
I podkasten gjorde Kjørven rede for flere årsaker til at hun tror slike justismord kan skje.
- Lovgiver har vært litt i bakkant. Nå er det vedtatt nye regler i ny finansavtalelov, men dette har fått pågå i ganske mange år, hvor man har vært opptatt av å tilrettelegge for digitalisering, men ikke har tenkt tilstrekkelig gjennom risikoen og hvordan det skal reguleres, forklarte hun.
- Samtidig kan man lure på om det hadde vært nødvendig for lovgiver å komme på banen dersom domstolene hadde anvendt alminnelige erstatningsregler i tråd med dommen fra Høyesterett, fortsatte Kjørven.
Skjevhet i retten
Ifølge professoren blir det en ubalanse i retten, særlig ved at bankene gjerne bruker de samme advokatene som etter hvert får god kjennskap til disse sakene, samtidig som at det dels er selvprosederende privatpersoner og dels vidt forskjellige advokater på den andre siden.
- For det første har man ikke krav på rettshjelp i slike saker. Det finnes ingen offentlige organer som hjelper til, og sakene er veldig kompliserte.
- Da de begynte å komme for domstolene, kunne man se en tendens til at de sprikte veldig i resultatene. Samtidig er det sjeldent underrettsdommene blir tilgjengelige på Lovdata, mens de etter hvert spesialiserte advokatene på bankenes side gjerne tar med seg de tidligere dommene hvor de har fått medhold i retten. Dermed blir det en skjevhet i tilgang til dommer. Selv om dommeren har ansvaret for å være kildekritisk, tror jeg at man blir påvirket om man får fremlagt flere tidligere dommer som løser disse problemene på en bestemt måte.
Ifølge Kjørven blir det spennende å se hvilke endringer som følger av ikrafttredelsen av ny finansavtalelov. Den likestiller kundens ansvar for misbruk ved elektronisk signatur og uautoriserte betalingstransaksjoner. Ikke kun misbruk av konto og betalingsinstrument.
- De nye reglene gir større vern til forbrukerne og legger større risiko på bankene enn det som har fulgt av de ulovfestede reglene hittil. Vi ser tendenser til at det er færre av disse sakene allerede, så det kan tyde på at reglene har begynt å virke.
Hør podkast-episoden «Hvem tar regningen når vi blir svindlet på nett?» med Marte Eidsand Kjørven her!
* Advokatbladet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det er Advokatforeningen som utgir podkasten «Fri prosedyre». Advokatforeningen er også eier og utgiver av Advokatbladet.
