Jusstudent Benedikte Trøstheim, observatør for YA i Advokatforeningens hovedstyre John Erik Aarsheim, YA-leder i Troms Viktoria Hauan og jusstudent Maria Skjervold.
Studentene applauderer nye retningslinjer mot seksuell trakassering
17 prosent av alle jusstudenter har opplevd seksuell trakassering i studetiden, viser en undersøkelse.
Til tross for all oppmerksomheten etter #Metoo-kampanjen i 2017, har syv prosent av jusstudentene opplevd seksuell trakassering det siste året, ifølge en fersk undersøkelse fra Norges Juristforbund. I februar ble nye etiske retningslinjer innført ved landets tre juridiske fakulteter.
Jusstudent Marie Skjervold fra Oslo tok i desember 2017 et oppgjør med det hun omtalte som et likestillingsproblem ved juridisk fakultet ved Universitet i Oslo.
«På tross av en klar overvekt av kvinnelige studenter har jeg på en rekke kurs og forelesninger hørt mannlige professorer/advokater komme med sexistiske kommentarer og spøker. For det andre har juridisk fakultet et likestillingsproblem fordi, som artikkelen viser, det forekommer ganske grove tilfeller av seksuell trakassering på universitetet», skrev Skjervold.
Hun er i dag i all hovedsak positiv til de nye retningslinjene.
– På vegne av meg selv kan jeg bare si at jeg synes det er fint at juristmiljøet har samlet seg om å utarbeide nye retningslinjer. Det særlige fokuset på makt-ubalanse er positivt, og det blir spennende å se om fakultetet og arbeidslivet følger opp, sier Skjervold, og legger til:
– Det avgjørende for om retningslinjene får en betydning for studenter i fremtiden, blir at det fremstår troverdig at makthaverne tar punktene på alvor. Dersom studentene må smile seg gjennom flere spøker om at «det ikke er lov å snakke alene med en kvinnelig student lenger etter #metoo», vil det kreves en ny runde på tegnebrettet, sier Skjervold.
- Manglet vern
Også jusstudent og studentmedarbeider i Advokatforeningen, Benedikte Trøstheim, synes retningslinjene ser gode ut.
– Etter #metoo-kampanjen har jeg tenkt at vi studenter har manglet et vern. Jeg likte spesielt det som omhandler alkohol, ettersom dette er noe som ofte er aktuelt for studenter. Men det blir interessant om dette faktisk får noen konsekvenser i praksis.
– Jeg er litt usikker på hvor stor grad det vil bli varslet fremover, og hvor grensene vil gå i praksis, sier hun.
Også minoritetsvern
John Erik Aarsheim, Yngre Advokaters representant i Advokatforeningens hovedstyre og advokat i Simonsen Vogt Wiig i Bergen, er også positiv til de nye retningslinjene.
– De er en viktig holdningsmarkør, og Juristforbundets undersøkelse viser at det er behov for en bevisstgjøring. I møte med en potensiell arbeidsgiver er det ofte alkohol involvert, og studentene blir fort en sårbar gruppe. Da er det viktig at advokatene tar ansvar og håndterer disse situasjonene med en viss integritet, sier Aarsheim.
Han minner om at retningslinjene gir et bredt vern.
– Det er viktig å fremheve at retningslinjene går lengre enn bare seksuell trakassering, og også handler om diskriminering som følge av minoritetsbakgrunn, hudfarge, seksuell legning og så videre. Dette er et signal av stor betydning fra Advokatforeningen, spesielt mot rekrutteringsprosesser, mener han.
Tryggere praksis
Viktoria Hauan, leder av Yngre Advokater i Trom krets og advokat i advokatfirmaet Østgård i Tromsø, forteller at mange studenter ønsker retningslinjene velkommen.
– Jeg håper retningslinjene fører til en bevisstgjøring, slik at vi kan få noen gode diskusjoner rundt hva som ansees som akseptert oppførsel. Det er noen vanskelige grensedragninger her, og det er nok flere som kan oppleve å bryte retningslinjene uten å mene det. Samtidig må ingen føle at de ikke kan varsle.
– Studentene i Tromsø har obligatorisk praksisordning, slik at alle opplever å få kontakt med arbeidslivet under studiene. Retningslinjene blir veldig relevant både for dem, men også for advokatene og andre arbeidsplasser som skal møte studentene. Dette gjør praksisperioden tryggere, og jeg vet det er flere som har savnet retningslinjer som disse, sier Hauan.
Her er retningslinjene
«Formålet med retningslinjene er å forebygge og forhindre alle former for diskriminering, trakassering; herunder seksuell trakassering, mobbing, uønskede eller ubehagelige hendelser blant studenter. Retningslinjene skal særlig forhindre maktmisbruk og utnyttelse av studenters sårbarhet i ulike relasjoner.
Retningslinjene gjelder der studentene i egenskap av å være student er i sosiale og/eller faglige situasjoner, helt eller delvis i regi av fakultetet, studentforeninger eller eksterne aktører.
Retningslinjene gjelder for de tre juridiske fakultetene, samt Advokatforeningen, Juristforbundet og deres medlemmer.
All språkbruk og formidling av holdninger skal samsvare med studenters krav på respekt og vern av personlige integritet. Videre kreves et bevisst forhold til kjønn, etnisk tilhørighet, alder, livssyn, seksuell legning, livssituasjon og lignende.
Ingen skal komme med bemerkninger eller opptre på̊ måter som har som formål eller virkning å være krenkende og/eller seksuelt utfordrende for den enkelte student.
Maktubalanse mellom studenter, og mellom studenter og andre aktører skal ikke utnyttes.
Enhver som innehar en maktposisjon skal være gode forbilder og rollemodeller for studentene.
Der det konsumeres alkohol skapes det en større risiko for situasjoner disse retningslinjene søker å forhindre. Dette medfører et skjerpet ansvar for arrangører og deltakere.»
Dette er et svært forkortet utdrag. Se alle punktene på de juridiske fakultetenes hjemmesider.
