Vil gjøre advokatbevilling vanskeligere å få og lettere å miste

Før helgen inviterte justisminister Emilie Mehl en rekke aktører fra profesjonsorganisasjoner og næringsliv til et møte for å diskutere prioriteringen av regjeringens 47 foreslåtte tiltak for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Representanter fra Advokatforeningen, DNB, NHO og Virke, Finans Norge, Revisorforeningen, Regnskap Norge og Eiendom Norge var blant dem som var til stede for å dele sine synspunkter.

Møtet var aktualisert av den danske TV-serien Den sorte svane, som har skapt sjokkbølger både i Danmark og i Norge om hvordan organisert kriminalitet finner sted også i næringslivet og i advokatbransjen.

Det samme er blitt illustrert gjennom den norske advokatskandalen som nylig ble rullet opp, da det ble kjent at en avdød advokat fra Sandnes skal ha drevet en fiktiv lånevirksomhet.

Les mer om regjeringens 47 foreslåtte tiltak:

Mehl: - Litt overrasket over Stortingets nei til separate klientkontoer

Vil skille mellom ulike former for klientkontoer

- Vi fulgte opp den tette dialogen vi har hatt med Justisdepartementet om klientkonto, forteller Kristine Frivold Rørholt.

Hun er ny leder av Advokatforeningens ekspertgruppe mot hvitvasking, og deltok på møtet i Nydalen sammen med Advokatforeningen leder Siri Teigum.

- Dialogen dreier seg om utforming av strengere regler for klientkontoer, men uten at det innføres en plikt til å opprette separate kontoer, forklarer hun.

Tilsynsrådet har flere ganger avdekket tilfeller hvor advokater har benyttet klientkonto blant annet til unndragelse av kreditorgjeld, til bedrageri og hvitvasking. Denne formen for kriminalitet trekkes også frem i departementets stortingsmelding.

- Advokatforeningen foreslår å skille mellom ulike former for klientkontoer slik at midler som skal til advokaten, som forskudd på salær, rettsgebyr og lignende, skal holdes adskilt fra andre klientmidler som advokaten oppbevarer på vegne av klienten, sier Rørholt.

Innstramminger ved tap av bevilling

Dersom en advokat først har mistet bevillingen, enten det er som følge av økonomisk kriminalitet eller av helt andre årsaker, ønsker foreningen at det skal bli vanskeligere å få bevillingen tilbake.

Både Rørholt og Teigum understreker at advokatbevilling skal være vanskelig å få, og lett å miste.

- Vi ser i dag at advokater som har mistet bevillingen, kan fortsette å arbeide i, og å være eiere av advokatforetak. Dette gjøres ved at de opptrer som «juridiske konsulenter» som yter tjenester det i realiteten tas betaling for, forklarer Rørholt. 

På dette området er det foreslått innstramminger, understreker hun.

Det er da snakk om innstramminger som per i dag ikke fremgår av advokatloven som ble vedtatt på Stortinget i fjor.

- Dersom advokatforetaket lar personer som har mistet bevillingen fortsette etter grove brudd, kan det være et alternativ å gi foretaket som sådan et forbud mot å yte juridiske tjenester, sier Rørholt.

Fem viktige tiltak 

I tillegg til disse innspillene, fremhevet foreningen fem andre tiltak fra stortingsmeldingen som særlig viktige:

1. Regjeringen vil nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere implementeringen av EUs kommende hvitvaskingspakke. Ifølge Teigum deltar Advokatforeningen gjerne i et samarbeid om dette.
2. Regjeringen vil ferdigstille etableringen av et register over reelle rettighetshavere, med mest mulig åpenhet. For at løsningene skal bli mest mulig effektive, bør informasjonen i dette registeret tilpasses behovene ved håndheving av antihvitvaskingsreglene, mener Teigum.
3. Regjeringen vil styrke politiets bruk av informasjon fra EFE i Økokrim. (EFE, enheten for finansiell etterretning, er Norges nasjonale Financial Intelligence Unit, og er en sentral aktør i det nasjonale regimet for å forebygge og bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av masseødeleggelsesvåpen.)
4. Regjeringen vil sikre et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom myndigheter og privat sektor for å forbygge og avdekke økonomisk kriminalitet, herunder videreutvikle næringslivskontaktenes rolle.
5. Regjeringen vil utrede bruken og effekten av administrative sanksjoner og straff i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, med sikte på å oppnå en mer enhetlig tilnærming til hvilke saker som følges opp av henholdsvis kontrolletatene, politi og påtalemyndighet. Ifølge Teigum bør Justisdepartementet påse at rettssikkerhetsgarantiene er adekvate uansett prosessform.