Mener krav om synlige ører kan være diskriminerende

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort som et steg videre mot moderniseringen av passordningen, og lanseringen av et nasjonalt ID-kort integrert med eID.

En detalj som har blitt møtt med sterke reaksjoner i muslimske- og sikh miljøer og hos Advokatforeningen er kravet om at ører må være synlige på alle bilder som skal brukes til ID-kort.

Påbudet har gjeldet for pass siden 2014, men at den nye forskriften ikke foreslår en endring på kravet, og i tillegg utvider det til ID-kort, har igjen rettet søkelyset mot en kontroversiell sak.

«Ikke i strid med diskrimineringsloven»

«Ørene er like unike som fingeravtrykk og i liten grad påvirket av vektforandring, sminke og aldring,» heter det i høringsnotatet publisert av Justisdepartementet.

I høringsnotatet foreligger det to alternativer til kriterier bak gyldige bilder som kan brukes til ID-kort: Ett med påbud om synlige ører for personer med religiøse hodeplagg, og ett uten.

Det samme kapittelet nevner også at «Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda kom til at kravet til synlige ører på passbildet innebærer indirekte forskjellsbehandling på grunn av religion», men siterer nemndas vurdering at «passforskriftens bestemmelse § 4 sjette ledd, ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6 eller likestillings- og diskrimineringsloven § 6.»

Savner en grundigere vurdering

Men dette er ikke et godt nok grunnlag til å opprettholde forbudet mot hodeplagg, mener Advokatforeningen. I en uttalelse undertegnet generalsekretær Merete Smith og leder Jens Johan Hjort, ber Advokatforeningen om en «bredere og grundigere vurdering» av konsekvensene påbudet om synlige ører på ID-kort vil kunne ha.

Utvalget bak uttalelsen, som inkluderer Advokatfirmaet Økland & Co partner Else Leona McClimans og partner i Hjort Arne Gunnar Aas, etterlyser en granskning av de «menneskerettslige perspektivene omkring rett til privatliv, bevegelsesfrihet og deltagelse i demokratiske samfunn» som følger av kravet.

Utvalgets første prioritet var å skape et skille mellom behovet for synlige ører i passbilder og bilder gyldige til ID-kort. Uttalelsen peker på at det utvidede bruksområdet av ID-kort sammenlignet med pass utelukker «skjermet kontroll», og derfor øker risikoen for krenkelse av religionsfriheten. «Vi savner en… differensiering av bruken av bilder til henholdsvis pass og ID-kort», lyder uttalelsen.

«Høringsnotatets vurdering … er basert på et vedtak fra Diskrimineringsnemnda i en sak som gjelder pass. Det er ikke avklart om en slik vurdering vil være lik for nasjonalt ID-kort,» konkluderer uttalelsen om saken. Også religiøse grupper har kommentert på høringen.

«De fleste land som Norge kan sammenligne seg med har ikke et påbud om synlige ører på passbilder. Dette gjelder for eksempel alle våre skandinaviske naboland samt USA, Storbritannia og Tyskland», heter det i et høringssvar fra det Islamske Råd, en muslimsk interessegruppe med rundt 53.000 medlemmer. Flere hundre andre høringssvar nevner at kravet oppleves som krenkende for muslimer og sikher.

Alle høringssvar kan leses her.