Kritisk til begrepet «relativ markedsmakt» i nytt forskriftsforslag om forbud mot prisdiskriminering

Rett før jul sendte Nærings- og fiskeridepartementet et forslag til forskrift om forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen på høring. 

Ifølge departementet er forskriften rettet mot både leverandører og grossister, og forbudet skal gjøre det enklere for små og nye dagligvareaktører å ta opp kampen mot de store etablerte kjedene.

I forslaget innfører departementet det nye begrepet «relativ markedsmakt». Begrepet beskriver anvendelsesområdet for den foreslåtte forskriften, men ifølge Advokatforeningens høringsuttalelse kommer det ikke tilstrekkelig godt nok frem hva dette begrepet faktisk betyr. 

«Dette skaper rettslig usikkerhet og manglende forutberegnelighet både for leverandører og grossister som er adressater for forbudet, og for de aktørene som forskriften er ment å beskytte. 

I praksis vil det være vanskelig for en leverandør/grossist å ha faktisk innsikt i kundens alternativer som er et vilkår for at det skal kunne foreligge "relativ markedsmakt"», skriver foreningen. 

- Vanskelig for aktørene

I definisjonen av nyordet, bruker departementet begreper som «avhengig av», «ikke har tilstrekkelige og rimelige alternativer» og «betydelig ubalanse i forhandlingsmakt». Advokatforeningen mener disse er skjønnsmessige og lite presise. 

Det fremkommer heller ikke av forslaget hvordan eller hva som skal være tilstrekkelige og rimelige alternativer. 

«Det vil derfor være vanskelig for aktørene å ta stilling til om forbudet får anvendelse i en konkret situasjon. En slik usikkerhet vil igjen kunne gi leverandør/grossist insentiver til å prisdifferensiere mindre enn det som ellers ville vært samfunnsøkonomisk gunstig, av frykt for at foretaket ilegges overtredelsesgebyr og involverte personer idømmes straff», skriver foreningen.

Utydelige grenser mot konkurranseloven

Den mener også at det er vanskelig å se hva som i praksis blir forskjellen på «relativ markedsmakt» og konkurranselovens begrep «dominerende stilling».

«Dersom en leverandør/ grossist har stor markedsandel og markedsmakt, vil det være få alternativer for kunden. Dersom alternativene er så få at kunden er "avhengig av" grossisten/leverandøren og det ikke foreligger "tilstrekkelig og rimelige" alternativer, har leverandøren/grossisten presumptivt en dominerende stilling som omfattes av misbruksforbudet i § 11. 

Dersom det ikke foreligger en dominerende stilling, vil det typisk være "tilstrekkelige og rimelige" alternativer for kunden som utsidealternativer, slik at forbudet i forskriftsutkastet ikke får anvendelse.»

«Dersom departementet fastholder at en eventuell forskrift skal baseres på vilkåret "relativ markedsmakt" er det etter Advokatforeningens syn behov for en grundigere drøftelse av fordeler og ulemper av å innføre dette begrepet og en avklaring av det nærmere innholdet i begrepet, herunder grensedragningen mot konkurranseloven § 11.»

- Bør kun sanksjoneres med pålegg om opphør

Advokatforeningen er også kritisk til departementets forslag om at brudd på forskriften skal kunne føre til bøter eller fengsel inntil tre år. 

«Det gis (...) ingen begrunnelse for hvorfor et foretak med relativ markedsmakt som overtrer den foreslåtte forskriften, skal kunne ilegges straff i medhold av lovens § 32 første ledd bokstav f, mens foretak med dominerende stilling som praktiserer konkurransebegrensende prisdiskriminering i strid med lovens § 11 ikke kan sanksjoneres med straff, men kun med overtredelsesgebyr», står det i høringsuttalelsen. 

«Hensynet til effektiv håndheving bør etter Advokatforeningens syn være tilstrekkelig ivaretatt ved at manglende etterlevelse av påbud om opphør vil kunne sanksjoneres med straff, jf. konkurranseloven § 12 jf. § 32 første ledd bokstav b.»

Ifølge Advokatforeningen bør brudd på forskriften kun sanksjoneres med pålegg om opphør.

Hele høringsuttalelsen kan leses her!