Advarer mot ny, norsk krise-lov

Nye og nære erfaringer i land som Polen, Ungarn og Tyrkia viser at vernet av rettsstaten kan være skjørt, dersom vernet aktivt utfordres, skriver Advokatforeningen i en høringsuttalelse til forslaget om å innføre en ny krisefullmaktslov.

Loven skal gi regjeringen hjemmel for kortvarig å kunne innføre nye forskrifter, eller gjøre unntak fra annen lovgivning.

Regjeringen skal kunne benytte seg av denne muligheten ved ekstraordinære kriser som terrorhandlinger, naturkatastrofer, pandemier eller det som kalles hybride hendelser - for eksempel sabotasje mot viktig infrastruktur.

Forslaget utfordrer Grunnlovens balansering mellom lovgivende og utøvende myndighet, mener Advokatforeningen.

Uten saklig avgrensning

I sin høringsuttalelse påpeker Advokatforeningen at lovforslaget ikke har en saklig avgrensning, og altså gjelder alle samfunnsområder, med unntak av helsesektoren.

«For Advokatforeningen er det naturlig å fremheve at dette innebærer at utkastet i prinsippet også omfatter reguleringen av hele det norske rettsvesen. Det er ikke noe unntak for lovgivningen om domstoler, politi og påtalemyndighet eller advokater. Etter Advokatforeningens syn kan en slik fullmakt, i gitte situasjoner, representere en trussel for vår rettsstat. Dette ikke drøftet i utredningen etter det vi kan se.»

En så vidtfavnende fullmaktslov er ikke tilstrekkelig begrunnet i utredningen, mener foreningen. Det er Beredskaphjemmelutvalget, ledet av professor Benedikte Moltumyr Høgberg, som i mai i år la frem rapporten «Når krisen inntreffer» (NOU: 2019: 13).

Utredningen burde ha angitt hvilke sektorer som omfattes, mener Advokatforeningen.

Krever grunnlovsendring?

En slik generell fullmaktslov «vil kunne virke som en sovepute ved ordinær lovgivning, en fare Advokatforeningen oppfatter som reell», skriver foreningen.

Et spørsmål som vies plass i høringsuttalelsen, er grensedragningen mellom den lovgivende og den utøvende myndighet. Advokatforeningen peker på at lovforslaget vil gi regjeringen en helt generell og utpreget skjønnsmessig lovgivningsmyndighet, om om dette ikke er en så vesentlig endring av grensen mellom de to statsmaktene, at nyordningen burde vedtas som grunnlovsendring.

«Advokatforeningen er av den oppfatning at en lov som den foreslåtte vil kunne bidra til å bygge ned det vernet av rettsstaten som særlig er viktig i krisetider. »

Fristende å misbruke

Å gi regjeringen mulighet til å gripe inn, for eget forgodtbefinnende, på alle av samfunnets felter, «vil åpenbart være fristende å benytte for den som vil misbruke ordningen i politisk øyemed», mener Advokatforeningen.

Den tror det vil bli vanskelig å protestere mot bruken av slike hjemler i en krisesituasjon.

«Når man har en slik utvikling for øye, og ikke bare utvalgets scenarier, må det være klart at en slik fullmaktslov ikke bør ha en videre rekkevidde enn det slike scenarier faktisk tilsier.»

Advokatforeningen mener at forslaget hverken inneholder negative eller positive avgrensninger, og at man heller bør etablere hjemler ved endringer i de enkelte sektorlover.

- Ytterst uheldig å hjemle inngrep i rettsvesenet

«Under enhver omstendighet er det viktig at det i det minste foretas en negativ avgrensning, ved at det angis hvilke områder eller tiltak som ikke skal omfattes av loven. For Advokatforeningen er det viktig å understreke at det ikke kan foreligge noen grunn til å hjemle inngrep i rettsvesenet, i vid forstand. Det vil være ytterst uheldig om det hjemles adgang til slike omrokeringer av domstoler eller inngrep mot advokater som vi har sett i en del andre land.

Det er ikke tilstrekkelig at man i dag kan slå fast at forslaget ikke er ment å ha en slik rekkevidde. Ved denne form for lovgivning må man som nevnt ha for øye hvordan lovgivningen senere kan bli brukt. »

Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg og lovutvalg for forvaltningsrett har arbeidet med høringsuttalelsen.