Vil ikke ha egen menneskerettighetsregel for advokater

Det er i et innlegg i Dagens Næringsliv tirsdag de tre advokatene går ut mot Advokatforeningens forslag om å innføre en ny bestemmelse i «Regler for god advokatskikk» (RGA) som forutsetter at advokatene frasier seg oppdrag som medfører krenkelse av noens menneskerettigheter, eller at det er risiko for det.

Bestemmelsen er foreslått inntatt i advokatforskriften kapittel 12, slik at den blir rettslig bindende for alle norske advokater:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.», heter det i forslaget.

- Går forslaget gjennom, vil advokatene kunne møte reaksjoner dersom de i sitt arbeid bidrar til å bryte noens sivile, politiske, økonomiske og kulturelle rettigheter, samt de rettighetene som følger av ILOs åtte kjernekonvensjoner. I verste fall kan de bli fratatt sin advokatbevilling på dette grunnlaget. Dette bærer galt av sted, mener vi, skriver de tre advokatene i innlegget.

For et par uker siden sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslaget på høring. «Formålet med høringen vil være å få frem om det foreligger vesentlige mangler ved eller innvendinger mot å stadfeste RGA punkt 1.4 som forskrift», skrev departementet i et brev til Advokatforeningen.

- Advokatforeningen unnviker

«Som eksempel på hva man har i tankene, benytter Advokatforeningen to tenkte case, én der advokatens oppdrag gjelder bistand til et selskap som driver virksomhet i det okkuperte Vest-Sahara, den andre der oppdraget knytter seg til tekstilindustrien i Bangladesh. Med slike eksempler blir det selvsagt lett å selge inn forslaget, men samtidig unnviker Advokatforeningen å belyse de virkelige problemene ved det. Det er nemlig ikke slik at FNs menneskerettigheter alltid er entydige eller innenfor rammen av det etisk selvfølgelige», argumenterer advokatene i innlegget.

«Hva med advokater som får i oppdrag å bistå en arbeidsgiver i en sak som gjelder en typisk kulturkollisjon på arbeidsplassen? Skal advokaten på forhånd være avskåret fra for eksempel å råde sin klient til å starte en oppsigelsesprosess mot for eksempel en eiendomsmegler som nekter å håndhilse på kvinner, en servitør som nekter å servere alkohol og svinekjøtt eller en kvinnelig barnehagelærer som plutselig ønsker å gå fullt tildekket på grunn av sin religiøse overbevisning?», undrer advokatene.

«De ansvarlige regjeringspolitikerne bør tenke seg om to ganger før de setter landets advokater på denne karusellen. En fri og uavhengig advokatstand er en grunnpilar i en rettsstat. Denne bør ikke settes i fare selv om det er Advokatforeningen som i et anfall av ureflektert entusiasme fremmer et forslag som innebærer nettopp det.», skriver de tre advokatene i DN-innlegget.

- Hovedproblemet med forslaget er at man går inn for å forplikte advokatene etisk til å etterleve et menneskerettighetsbegrep som er svært uklart i kantene, og veldig lett blir mer politisk enn rettslig. Dette begrenser advokatene i å spille sin grunnleggende rolle i rettsstaten, som er på fritt og uavhengig grunnlag å ivareta klientens synspunkter, og prosedere dem overfor domstolene. Vitende om at det ikke er advokatenes oppgave å foreta de endelige avveininger, men at dette er domstolenes oppgave, sier Øivind Østberg, som var initiativtager til innlegget, til Advokatbladet.

- Komplisert å fastslå

Østberg mener menneskerettighetsbegrepet er blitt utflytende og vidtfavnende, og slett ikke omfatter bare det alle vil være enige om.

- At man ikke skal medvirke til grove menneskerettighetsbrudd sier seg selv, men her henviser man til FN-konvensjoner som omfatter rettigheter som er blitt tolket svært vidt, og dermed går langt utover det som udiskutabelt er etisk uakseptabelt, påpeker Østberg.

Hva som er et menneskerettighetsbrudd kan ifølge advokaten være komplisert å fastslå, og er noe den rettslige prosessen skal avgjøre.

- Noe som i utgangspunktet kan se ut som et brudd, vil ikke nødvendigvis være det likevel, for eksempel inngrep i foreldres rett til familieliv i EMK Art 8. Dette kan være berettiget av hensynet til barnet, og derfor heller ikke et menneskerettighetsbrudd. Tilsvarende gjelder i barnevernssaker. Her vil man kunne påberope menneskerettigheter fra begge sider. Det gjelder i mange andre tilfeller også. Det er domstolene som skal ta stilling til hvem som har rett, derunder hvilken rettighet som skal veie tyngst der ulike rettigheter står mot hverandre, sier Østberg.

- Vi bør ikke komme i en situasjon der advokaten er redd for å fremme klientens standpunkt fordi det kan tenkes at dette vil innebære et menneskerettighetsbrudd, sier advokaten.

- Et tilbakeskritt for uavhengigheten

Han tillegger at menneskerettighetene brukes veldig aktivt i politisk debatt.

- I noen konflikter kan det fort bli spørsmål om hvem som er flinkest til å få gehør for sitt syn på menneskerettighetene i offentligheten. Hvis det kan føre til disiplinærtiltak om advokaten rådgir en klient som kommer «feil» ut, kan dette ha en påvirkning på hvorvidt advokatene tør og evner å hevde de rettslige argumenter som kan tale i klientens favør, særlig i saker hvor det for eksempel er et sterkt media-engasjement. Prinsippet om at advokaten ikke skal identifiseres med sin klient blir undergravet, sier Østberg.

Både rettssamfunnet som sådan og den enkelte klient er ifølge Østberg avhengig av at man hegner om prinsippet om at advokaten skal prosedere den ene siden av saken, og andre instanser treffer avgjørelsen.

- Advokatforeningen skulle vært de som voktet om advokatenes grunnleggende rolle. Dette forslaget er derimot et tilbakeskritt for advokaters uavhengighet. Konsekvensene av den nye regelen vil vise seg over tid, og jeg er bekymret for hvilken retning dette går i. Jeg ser at det er gode intensjoner bak forslaget, men det virker nokså lite gjennomtenkt.

Må være aktsomme

Advokat Frode Elgesem ledet ad hoc-utvalget som lagde veiledningen for advokater om næringsliv og menneskerettigheter. «Den nye regelen tar sikte på situasjoner hvor det er et årsaksforhold mellom advokatrådet og innvirkningen på noens menneskerettigheter. Årsaksforholdet må vurderes konkret, men advokaten må normalt forutsette at klienten følger de rådene han eller hun gir», står det i forklaringen av forslaget.

«Den nye regelen innebærer at advokatene må være aktsomme når det gjelder menneskerettskonsekvensene av sine råd og dermed bidra til å øke respekten for menneskerettighetene i næringslivet. Det passer advokatrollen godt», skrev Elgesem.