En desemberformiddag på tampen av 2019 møttes Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg med Legeforeningens menneskerettighetsutvalg og tilsvarende utvalg i Psykologforeningen. Sammen skulle de besøke Politiets utlendingsinternat på Trandum, knapt et steinkast fra Oslo lufthavn.
DETTE ER TRANDUM:
Utlendingsinternatet på Trandum driftes av Politiets utlendingsenhet (PU). Her plasseres utlendinger uten lovlig opphold i Norge. På Trandum er det plass til 220 personer, inkludert 18 egne rom for kvinner. De fleste internerte blir i mindre enn 72 timer, noe som gir høyt gjennomtrekk. I 2018 var det totalt 3070 personer innom utlendingsinternatet.
Hensikten med besøket var å få et inntrykk av situasjonen for de internerte, spesielt med tanke på helsetilbud, advokatbistand, psykososiale forhold og sikkerhetstiltak.
Annonse
Hovedposten på programmet var å snakke med de internerte, og i forkant av besøket hadde de ansatte ved Trandum hengt opp lapper som informerte om foreningenes ankomst i tilfelle noen ville slå av en prat. Og det var det.
Blant annet treffer de en gravid kvinne som forteller at hun flykter fra sin eksmann, far og bror i Sverige for å være sammen med sin norske kjæreste. En annen hevder hun er 17 år til tross for at domstolen mener hun er over myndighetsalder. En tredje mener han aldri fikk se vedtaket om utreise før han kom til utlendingsinternatet.
Mangler advokatinfo
For internerte på Trandum skal advokat oppnevnes etter to dager og mye tyder på at dette følges. Likevel forteller flere at advokatene sjeldent er så tilgjengelig som de ønsker.
«Det opplyses om at advokatene er vanskelige å få tak i, og at de har dårlig tid. Noen har ikke møtt advokaten sin, kun hatt kontakt over video og telefon. Mange hevder de mangler utskrift av viktige dokumenter», står det i den samlede rapporten fra de tre foreningene i etterkant av besøket.
Flere av de internerte forteller at de har byttet advokat underveis, og mange gir uttrykk for at de også ønsker det, men at de mangler kunnskap om hvordan. Et eksempel er en kvinne som skulle sendes ut uken etter besøket og som var overbevist om at hun kom til å bli drept ved ankomst til hjemlandet. Hun ville gjerne snakke med advokaten sin, men slet med å oppnå kontakt og få bistand.
Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) har de ikke noen påvirkning på advokatene og hvordan de jobber.
Deprimert i isolasjon
På utlendingsinternatets sikkerhetsavdeling er det elleve forsterkede celler, hvorav tre sikkerhetsceller. Personalet på Trandum forteller at sistnevnte kun blir brukt i ekstreme tilfeller, spesielt når det er fare for selvskading. I samtale med foreningene mener de internerte derimot at det er en lav terskel for isolasjon.
«(…) det hadde blitt brukt ved mistanke om røyking på rommet. Under isolasjon mente de internerte at de ikke daglig fikk tilsyn av helsepersonell», heter det i rapporten. Denne påstanden avvises av PU, som hevder det aldri har skjedd.
På en av sikkerhetscellene sitter det en mann frivillig. Han ønsker ikke å delta i fellesskapet av frykt for at andre internerte med samme nasjonalitet skal varsle hjemlandet om hans ankomst. Under besøket snakker han med lav stemme uten blikkontakt. De ansatte forteller at han i en lang periode ikke ønsket å spise. Mannen sier han sliter med traumer fra krig.
Ifølge Karl Eldar Evang fra Psykologforeningen viser mannen tydelige tegn på depresjon.
«Jeg blir svært bekymret for hans psykiske helse, videre sykdomsforløp, og mener at han burde hatt en mer kvalifisert oppfølging enn å ligge på sikkerhetscellen», skriver han i rapporten.
Slik det er i dag driftes helsetjenesten på Trandum av et privat selskap. Legekontoret er åpnet tre timer fem dager i uka, men legen har tilkallingsvakt hele døgnet. I tillegg har PU ansatt tre sykepleiere som går vakter hele uka. Når det gjelder helsetilbudet på internatet, konkluderer de tre foreningen med at det «ikke er godt nok» og at det bør omorganiseres.
«Helsetjenesten på Trandum bør organiseres under kommunehelsetjenesten, med nødvendige forsterkninger av tilbudet, og med etablerte kontrollmekanismer. Ledelsen på Trandum sa at de ment at tilknytning til Kriminalomsorgen hadde vært en løsning. Det er en klar mangel at det ikke er tilgang til psykolog.»
Følger opp kritikken
PU følger fortløpende opp den kritikken som kommer for å se om det er tiltak de kan iverksette uten at dette går utover sikkerheten til de ansatte, de internerte eller den internerte selv, sier seksjonsleder Johan E. Throndsen.
– Vi har fokus på at helsetjenesten med leger og sykepleiere har et selvstendig ansvar i håndteringen av helsesituasjonen til den enkelte internerte. Helsetjenesten på internatet samarbeider med de aktører som finnes. Når det gjelder psykolog så vet jeg at legene her sender henvisninger om psykolog i de tilfeller de mener at dette er viktig.
– Etter samtaler med flere internerte er inntrykket at tilliten til helsetjenesten er lav. Spesielt som følge av usikkerhet knyttet til helsepersonellets uavhengighet av PU, og mange mente tilgangen til helsetjenesten fungerer dårlig. I tillegg er det mange som sier de sliter med psykiske lidelser uten mulighet til å få snakket med en psykolog?
– Vi har fortløpende fokus på helsetilbudet på utlendingsinternatet. Som dere er kjent med så må vi kjøpe inn legetjenester fra det private markedet. En ordning der helsetjenestene legges under kommunehelsetjenesten til Ullensaker kommune ble vurdert av Helse- og omsorgsdepartementet, og de slo fast at det ikke er anledning til dette, svarer Throndsen.
– Jeg ønsker også å legge til at PU i desember 2017 selv ba myndighetene om at det ble foretatt tilsyn av helsetjenestene ved utlendingsinternatet med tanke på om de er i samsvar med lovverket. I juli 2018 konkluderte Fylkesmannen i Oslo og Akershus med at det ikke var grunnlag for videre tilsyn.
– Under besøket tok et par av de ansatte til orde for at Trandum hadde et ufortjent dårlig bilde utad, og at mediene altfor ofte fokuserte på det negative. Hva skulle dere ønske at øvrigheten visste om Trandum?
– Det som er viktig for oss er at man er klar over hensikten med oppholdet ved internatet og de politiske føringer som ligger til grunn for hvorfor internatet eksisterer. Videre er det viktig for oss å kunne formidle at de ansatte som jobber ved internatet er profesjonelle i sin jobbutførelse, og at vi har fokus på å gjøre hverdagen til de som er internert så bra som mulig i den situasjonen de er i.