Justisminister Emilie Mehl og Advokatforeningens leder Siri Teigum på justiministerens kontor i Nydalen.

Advokatforeningen og Justisdepartementet enige - streiken avblåst

Får løfter om femti kroner i neste års statsbudsjett, en ny forskrift om en årlig prisregulering av rettshjelpssatsen, og opprettelsen av et utvalg som skal se på regelverket knyttet til utformingen av satsen.

Publisert Sist oppdatert

 Advokatforeningens leder Siri Teigum og justisminister Emilie E. Mehl innkalte i ettermiddag til et lite pressemøte i Justisdepartementet for å presentere avtalen som avslutter streiken.

- Regjeringen og Advokatforeningen er blitt enige om flere tiltak som knytter seg til salærordningen. Den pågående aksjonen som Advokatforeningen har, avsluttes fra og med i morgen, sier justisminister Emilie Mehl.

- Vi har hatt en god og konstruktiv dialog den siste tiden, og er veldig takknemlig for at Advokatforeningen har vært veldig imøtekommende. Vi har hatt fine samtaler, sier hun. 

Forskriftsfester årlig prisregulering

Enigheten mellom departmeentet og Advokatforeningen består av tre elementer.

- For det første vil regjeringen øke salæret i statsbudsjettet for 2025 med femti kroner. Dette skal gjennom ordinær budsjettbehandling også, så vi kan ikke på forhånd ta stilling til dette fullt og helt, men vi kan gi en garanti på en økning på femti kroner, sa Mehl.

Det har vært en utfordring over tid at advokatene har opplevd en realnedgang, påpekte hun,

Bakgrunn for streiken

 I juni 2022 inngikk Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet en avtale som satte punktum for den seks måneder lange streiken i Høyesterett.

Avtalen sikret opprettelsen av et uavhengig salærråd som hvert år skal gi en anbefaling om hva rettshjelpssatsen bør utgjøre for å være bærekraftig. I sin siste anbefaling anbefalte Salærrådet at rettshjelpssatsen ble satt til 1464 kroner fra januar 2024. 

I revidert nasjonalbudsjett ble rettshjelpssatsen øket med femti kroner, og utgjør fra 1 .juli 1265 kroner.

Advokatforeningen besluttet å ta ut de såkalte kk-advokatene i streik, og krevde at  regjeringen hevet rettshjelpssatsen i revidert nasjonalbudsjett, og at regjeringen oppfylte avtalen den inngikk med Advokatforeningen i juni 2022.

- Vi tar derfor sikte på å forskriftsfeste, innen mai 2025, at satsen skal prisjusteres årlig. Dette vil sikre en bedre forutsigbarhet for advokatene, etter vårt syn. Og så er det en ting som er litt nytt, som ikke har vært diskutert utad, men som vi er kommet frem til i dialog med Advokatforeningen, og det er at regjeringen vil sette  ned et offentlig utvalg for å få en NOU om salærordningen, sa Mehl.

Mehl vil ikke utelukke at utvalgets mandatet også vil innebære å se nærmere på ordningen med stykkpriser.

- Utfordrende for begge sider

Aksjonen har vært utfordrende for regjeringen, understreket hun.

- Vi har forståelse for at situasjonen også har vært utfordrende for den andre siden. Det vil være nyttig å få en større gjennomgang av hele salærordningen og vurdere større tiltak på litt lengre sikt. Der vil Advokatforeningen bli involvert, både i utformingen av mandatet, og i å peke ut et medlem til å sitte i utvalget, sa justisministeren.

Utvalgets mandat og sammensetning vil departementet komme tilbake til over sommeren.

- Vi har en avtale fra 2022 som etablerte Salærrådet, som har kommet med uttalelser kyttet til hvilket nivå satsen skal ligge på. Regjeringen anerkjenner Salærrådet, og setter pris på ordningen, og det kommer til å ligge fast fremover.

Advokatforeningen: Hovedstyret og Forsvarergruppen står bak

Siri Teigum, som bare har vært leder i Advokatforeningen i to uker, var godt fornøyd med å ha kommet til enighet med departementet.

- Jeg kan slutte meg til det statsråden har sagt. Vi har hatt en god, tillitsfull og effektiv dialog over noen uker, en dialog som jeg oppfattet som løsningsorientert. Advokatforeningen setter svært stor pris på  viljen til å forskriftsregulere den årlige prisreguleringen. Dette vil skape forutberegnelighet og trygghet i bunnen for advokatene, sier Teigum.

- Vi setter også pris på den uttrykkelige anerkjennelsen av avtalen vi allerede har om Salærrådet, og om Salærrådet som plattform for videre arbeid. Og at vi får et utvalg som vil se på brede og helhetlige løsninger, vil etablere et best mulig grunnlag for videre samarbeid om dette.

For å finne løsninger sammen, må man forhandle, og gi og ta, på grunnlag av felles interesser, fortsatte Teigum.

Avtalen som er inngått, er godkjent av hovedstyret og Forsvarergruppen, understreket hun.

- Da jeg tiltrådte, var det gjennom et valg i representantskapet. De behandlet rettshjelpsaksjonen, og en samlet forening stod bak den. Jeg oppfatter at jeg har en samlet Advokatforeningen bak denne enigheten, og vi har selvfølgelig forankringsprosesser i de forhandlingene som har pågått. Uten at jeg skal gå i detalj om hvordan avtalen er forhandlet frem, så kan jeg si at Forsvarergruppen og de riktige gruppene er involvert.

Vil ikke forplikte seg til en opptrapping

Teigum fikk spørsmål om Advokatforeningen nå har gitt opp å få på plass en opptrappingsplan for salærsatsen, slik Salærrådet har foreslått.

- Det er riktig at det ikke er en opptrappingsplan i avtalen. Men i avtalen ligger det en anerkjennelse av  avtalen fra 2022 og etableringen av Salærrådet, og av godheten i Salærrådets vurderinger. Så vil det være en politisk prosess omkring opptrapping, og vi kan ikke vente at vi skal være enige hver gang. Men avtalen er som sagt et godt fundament for videre samarbeid.

Mehl fikk spørsmål om hvorfor staten ikke vil gi advokatene den summen som Salærrådet anbefaler.

- Vi har prioritert salærsatsen selv om det har vært et veldig krevende budsjettår. Vi er nødt til å ta stilling til budsjettet som en helhet. Derfor vil vi ikke kunne gå inn og forplikte oss til å trappe opp satsen. Samtidig har vi et uavhengig salærråd som kan uttrykke sitt syn på hvor satsen bør ligge. Dette er en del av en helhetsvurdering. 

Utredningen kan ta tid

At departementet fortsatt står ved avtalen fra 2022, er viktig å understreke, sa Mehl.

- Salærrådet er noe vi ser positivt på, og er en del av helheten i det som ligger der nå. I og med at vi legger opp til en fremtidig offentlig utredning, man kan spørre seg hva som skjer i mellomtiden. Da kan vi si at Salærrådet fortsatt vil eksistere. En slik utredning vil ta tid, avhengig av hvor stort det blir og hvilket mandat det får. Arbeidet vil kanskje ta et års tid, og så skal det på høring. Så avtalen med Salærrådet står seg, sier Mehl.

- Salærrådet har bidratt til å gi et uavhengig blikk, og synliggjør behovet fra advokatenes side. Det gir et bedre grunnlag, sier hun.

- Blir både automatisk regulering og politisk styrt økning

Siri Teigum sier at aksjonen var det første hun begynte å jobbe med da hun tok over som leder for to uker siden.

- Det er den viktigste saken Advokatforeningen har jobbet med i 2024, så det var helt naturlig å starte med den. Forskriften er helt sentral å få på plass. At det nå blir en årlig, automatisk regulering, og ikke en politisk avveining, men en regulering som gjør at realinntektsnivået opprettholdes, er bra. Og så blir det en økning utover dette, som bli del av den vanlige, politiske prosessen.

Advokatforeningen er også glad for av avtalen anerkjenner Salærrådet, og at det skal settes ned et utvalg som skal utrede ordningen bredt.

- Da får vi sett på andre aspekter enn bare akkurat timesatsen, sier hun.

Både hun og justisministeren sier at de er glade for å ha løst konflikten før de går inn i sommerferien.

Aksjonerte i 119 dager

Streiken startet den 4. mars i år. Fra denne datoen takket de såkalte skyggeadvokatene i Oslo, som benyttes i saker av PST og Etteretningstjenesten - samt advokater som benyttes av politiet i Bergen og Stavanger i saker om kommunikasjonskontroll, nei til å påta seg oppdrag.

Siden ble aksjonen utvidet til flere andre politikamre, og også til flere av landets barnehus. På representantskapsmøtet i slutten av mai, varslet Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen, om at streiken i kk-sakene kunne bli utvidet til alle landets politikamre. 

- Oppslutningen om streiken er helt unik, sa Larsen.

- Siden jeg ble valgt som leder av Forsvarergruppen i fjor høst, har rundt to hundre advokater streiket samtidig. De har vist en lojalitet og et engasjement som er imponerende, sa hun.

Hun fortalte at dispensasjonsutvalget hadde behandlet hundrevis av søknader om dispensasjon, men at bare noen få ble innvilget.

Streiken i barnehusene ble avsluttet den 24. mai. Den hadde da pågått siden 2. april, og omfattet barnehus i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo. Streiken i kk-saker for PST og Etterretningstjenesten ble også avsluttet. Streiken i kk-sakene for politiet, derimot, fortsatte.

Økt med 180 kroner på tre år

Fra sommeren 2023 til sommeren 2024, har rettshjelpssatsen økt med totalt 85 kroner.

I løpet av de tre årene Ap- og Sp-regjeringen har sittet ved makten, er satsen blitt hevet med 180 kroner, fra 1085 til 1265 kroner.

Til sammenligning økte satsen med totalt 160 kroner i de åtte årene Erna Solbergs Høyre- og Frp-regjering styrte landet.

Powered by Labrador CMS