– Alle bør vi forsøke å bidra i samfunnet vårt, og for advokater er pro bono en fin mulighet, sier Merete Smith.
Foto: Tore Kristiansen
Advokatforeningen med nytt pro bono-prosjekt
Samarbeider med rettshjelpstiltak og advokatfirmaer for å ta forvaltningssaker og saker som trenger rettslig avklaring til domstolene. – Ønskemålet er at dette skal bli et permanent tilbud, sier Merete Smith.
Formålet med Advokatforeningens nye pro bono-prosjekt er
tredelt, forklarer generalsekretær Merete Smith.
– Vi skal først og fremst hjelpe dem som ikke har råd til å
gå til advokat, og som ikke innfrir vilkårene for fri rettshjelp. For det andre
håper vi å få flere forvaltningssaker inn til domstolene. Domstolkommisjonen
viste at forsvinnende få forvaltningssaker – særlig de som gjelder sårbare
grupper – blir prøvet i domstolene. Videre ønsker vi å bidra til at
advokatfullmektiger får prosedyreerfaring, sier Smith.
Hun understreker at prosjektet ikke bare skal omfatte
forvaltningssaker, men også andre type saker.
– Fordi rettshjelpsordningen ikke er god nok, er det en del
saker som ikke kommer inn til domstolene, som burde ha vært dit. Frykten for å
måtte betale motpartens saksomkostninger ved tap holder nok også mange borte
fra rettsapparatet.
Advokatforeningen har inngått et samarbeid med flere
rettshjelpstiltak som skal henvise saker til prosjektet. Disse er Jussbuss,
JURK, Jusshjelpa i Nord-Norge, Gatejuristen, Jussformidlingen,
Rettshjelpssentralen og Kontoret for fri rettshjelp.
Ifølge retningslinjene som hovedstyret har vedtatt for
prosjektet, kan rettshjelpstiltakene henvise både sivile saker og straffesaker.
Egen silingskomité
– Vi ønsker i utgangspunktet ikke å ta saker som står mellom
to privatpersoner. Målsetningen er å gi bistand til en privatperson som er i
tvist med en større aktør, for eksempel staten, kommunen, arbeidsgiveren eller
huseieren, sier Smith.
Sakene som henvises behandles av en silingskomité som skal
vurdere om sakene er prosedable. I vurderingen inngår muligheten for å vinne
frem, betydningen av saken for parten, og om spørsmålet er av prinsipiell
interesse utover selve saken.
Silingskomiteen består av generalsekretæren, to
tillitsvalgte advokater og en av lederne i et av rettshjelpstiltakene som er
med i ordningen.
Saker som slippes inn i prosjektet, fordeles av silingskomiteen
til de advokatfirmaene som er med, foreløpig er det Thommessen, Wikborg Rein og
Wiersholm.
Dekker saksomkostninger ved tap
Firmaet som påtar seg saken, må gjøre det pro bono. Dersom
klienten taper saken, skal Advokatforeningen dekke motpartens sakskostnader,
dersom retten tilkjenner dette.
– I saker der klientene tilkjennes saksomkostninger, skal
disse gå inn i prosjektet. Håpet er at vi skal gå i pluss; at vi vil vinne
oftere enn vi taper. Vi håper at dette skal fungere bra, og bli et permanent
prosjekt, sier Smith.
Foreløpig har silingskomiteen videresendt to saker til
advokatfirmaene; en sak om tilbakebetaling av stønad fra NAV, og en inkassosak
som synes å være foreldet, men som likevel kreves inn.
Advokatforeningen drev i nærmere sju år et aksjons- og
prosedyreprosjekt som ga fri sakførsel til utlendinger og asylsøkere som ønsket
å prøve lovligheten av UNEs vedtak. 1755 vedtak var gjennomgått, og 71 saker
henvist til rettslig prøving da prosjektet be avsluttet i 2013.
Prosedyregruppen fikk medhold eller omgjøring av UNEs vedtak i cirka sytti
prosent av sakene.