Ny regel om menneskerettigheter i RGA

Representantskapet i Advokatforeningen vedtok den 31. mai 2018 en ny regel i RGA 1.4:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Regelen innebærer en presisering av regelen i RGA 1.2 som fastsetter at advokatens oppgave er å «fremme rett og hindre urett», basert på de forventninger som i dag følger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Den nye regelen innebærer ikke en full kodifisering av FNs veiledende prinsipper, men må tolkes på bakgrunn av disse. Hovedstyret har vedtatt en egen veileder om hvordan prinsippene kan innarbeides i en advokatvirksomhet. Veiledningen er tilgjengelig på Advokatforeningens hjemmeside.

Selv om FNs veiledende prinsipper ikke er rettslig bindende, vil de aller fleste klienter selv være opptatt av å unngå å krenke noens menneskerettigheter i sin virksomhet. I mange tilfeller vil dessuten respekt for menneskerettighetene redusere klientens eksponering for rent rettslig ansvar.

For klienten vil altså verdien av advokatens rådgivning øke når den også omfatter eventuell risiko for å krenke noens menneskerettigheter.

Den nye regelen tar sikte på situasjoner hvor det er et årsaksforhold mellom advokatrådet og innvirkningen på noens menneskerettigheter. Årsaksforholdet må vurderes konkret, men advokaten må normalt forutsette at klienten følger de rådene han eller hun gir. Utformingen av rådet blir da det sentrale utgangspunktet.

Det er et grunnleggende prinsipp at alle skal kunne søke råd hos advokat for å avklare sin rettsstilling. En advokat må derfor alltid kunne rådgi om hva norsk rett går ut på. Dette gjelder selv om man skulle mene at resultatet setter noens menneskerettigheter i fare.

Advokatens oppgave blir da å gjøre oppmerksom på dette, og bruke den innflytelse hun eller han måtte ha til å søke å hindre at noens menneskerettigheter blir krenket, eller avdempe konsekvensene av eventuelle krenkelser. Men klientens egne valg på dette grunnlaget er advokaten ikke ansvarlig for.

Dersom advokaten er aktivt engasjert i klientens prosjekt, kan det oppstå situasjoner hvor advokaten bør vurdere å trekke seg dersom klienten ikke følger rådene. Dette er behandlet i veilederen for advokater om næringsliv og menneskerettigheter, hvor man også finner forslag til tekst i oppdragsbekreftelsen som legger til rette for en slik oppfølging overfor klienten.

[su_quote cite="Frode Elgesem"]Det har med rette blitt påpekt at dette utgjør et temmelig omfattende sett av rettigheter.[/su_quote]

De menneskerettighetene som det siktes til finnes i internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Sentralt her står «The International Bill of Rights», det vil si FNs menneskerettighetserklæring av 1948, og de to FN-konvensjonene av 1966 om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt ILOs åtte kjernekonvensjoner (Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work).

I tillegg kan konvensjoner som beskytter utsatte grupper få betydning. Også humanitærretten – krigens folkerett – kan i visse situasjoner være viktig.

Det har med rette blitt påpekt at dette utgjør et temmelig omfattende sett av rettigheter, og dessuten at det i «menneskerettighetenes periferi» kan være vanskelig å vite hvor langt rettighetene går.

Ordlyden i den nye regelen inneholder imidlertid kriterier som skal gjøre den håndterbar i ulike advokatvirksomheter. Selv om regelen forutsetter at alle advokater har en grunnleggende kjennskap til menneskerettighetene, ligger det begrensinger i uttrykket «forstår eller må forstå» i (minst) to retninger:

For det første må det være et spillerom for advokatens egne, faglige vurderinger i de «gråsonene» som utvilsomt finnes i ytterkanten av menneskerettslige regler. I slike tilfeller kan det ikke være avgjørende i forhold til RGA om det finnes andre oppfatninger, eller om et vanskelig menneskerettslig spørsmål i ettertid får en autoritativ avklaring i en annen retning enn det advokaten la til grunn som sin faglige vurdering da rådet ble gitt.

For det andre vil kravene til advokaten variere med advokatvirksomhetens størrelse, risikoen i den sektoren advokaten er engasjert og den kontekst rådet gis, i tillegg til alvorligheten av de aktuelle menneskerettighetsutfordringene. En slik nyansering av kravene er i samsvar med FNs veiledende prinsipper.

Den nye regelen innebærer at advokatene må være aktsomme når det gjelder menneskerettskonsekvensene av sine råd og dermed bidra til å øke respekten for menneskerettighetene i næringslivet. Det passer advokatrollen godt.