Rettshjelpsalliansen feiret ny rettshjelpslov med kakefest på Stortinget

Tirsdag voterte Stortinget over regjeringens forslag til en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Dette er den første deloppfølgingen av forslaget til ny rettshjelpslov (NOU 2020:5 Likhet for loven). 

Nå er de historiske lovendringene enstemmig vedtatt på Stortinget. 

Med nye økonomiske rammer for ordningen, vil en langt større andel av befolkningen få tilgang til fri rettshjelp, og ordningen vil også bli mer bærekraftig over tid, mener regjeringen.

Allerede torsdag i forrige uke, feiret Rettshjelpsalliansen rettshjelpsløftet sammen med en rekke politikere på Stortinget. Stortingsrepresentant og medlem av Justiskomiteen, Maria Aasen-Svendsrud, benyttet anledningen til å takke de fremmøtte organisasjonene for innsatsen med å få på plass ny rettshjelpslov. 

- Da vi behandlet rettshjelpsmeldingen, var det viktig at mange flere personer skulle få støtte til rettshjelp, samtidig som de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi, måtte ordnes opp i. Gjennom prosessen har det vært viktig å lytte til innspill og innvendinger. Der har dere bidratt godt - noen i mange år - og det har vært viktig for oss, sa hun. 

- Dere har bedt oss om å være fremtidsrettet, og det mener jeg at vi har klart å være. På vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil jeg takke alle sammen for dialogen vi har hatt, og for at dere har vært så tydelige. Aldri gi opp. Uten samarbeidet med dere hadde ikke dette blitt så bra som det har blitt. 

Få oversikt over lovendringene lenger ned i saken!

Blir fremmet med hele komiteens tilslutning

Det er Senterpartiets Else Marie Rødby som har vært saksordfører i Justiskomiteen. 

- Dette blir fremmet med hele komiteens tilslutning. Det er viktig for oppfølgingen av saken videre, og også når vi skal følge opp flere deler av NOU-en. Dere har helt klart vært med på å forbedre det forslaget vi har til behandling i dag, og jeg er ikke i tvil om at dere vil fortsette å bidra i fremtiden, sa hun. 

SVs Andreas S. Unneland mener det som nå skjer på rettshjelpens område, nærmest er som en revolusjon å regne. 

- Det hadde aldri skjedd om ikke aktører som dere pushet på. Det er vel verdt å feire. 

- Målet er at organisasjoner som oss skal slutte å eksistere

Eskil Vik Urdal, daglig leder i Jussbuss, tok ordet på vegne av Rettshjelpsalliansen. 

- Det er viktig med innspill fra dem som er tett på de faktiske sakene, og det er viktig at innspillene som kommer, blir tatt på alvor. Det opplever vi at i veldig stor grad har blitt gjort. Dette er et utrolig bra steg i riktig retning mot det som er målet om at organisasjoner som oss kan slutte å eksistere. 

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, var selv medlem av Rettshjelpsutvalget. 

- Det er veldig gøy å stå her og se at veldig mye av det vi foreslo faktisk nå skal bli vedtatt som lov. Det er et kjempeløft og en stor endring. Hadde noen fortalt meg for to år siden at dette var det som skulle skje, er det ikke sikkert jeg vil trodde på dem en gang. Dette er en gledens dag for rettshjelpen og vi er kjempefornøyde. 

Dette skjer nå med rettshjelpsloven

En av hovedutfordringen med dagens rettshjelpsordningen, er at svært mange faller utenfor. Slik det er nå, ligger dekningsgraden på 16 prosent. Med flertall for regjeringens forslag til ny økonomisk modell, vil ordningen omfatte en tredel av befolkningen. 

Et av hovedforslagene er å øke inntektsgrensen, samt at den årlig vil bli regulert i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G). Med nye regler, vil personer med en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger grunnbeløp, falle inn under ordningen, samtidig med at denne andelen vil fortsette å holde seg tilnærmet lik fordi inntektsgrensen skal reguleres i tråd med G. 

I tillegg vil regjeringen ha nye kriterier for behovsprøving. Fremfor at bruttoinntekt og nettoformue skal vurderes hver for seg, foreslår regjeringen at det skal gjøres en samlet vurdering søkerens betalingsevne. Sivilstand skal inkluderes, og det samme skal også søkerens forsørgelsesbyrde. 

Regjeringen ønsker prosentvise egenandeler som skal fastsettes med utgangspunkt i søkerens betalingsevne, samt at staten skal overta innkrevingsansvaret fra advokatene. 

Neste steg: Økt dekningsgrad og avklaring av virkeområder

Andreas S. Unneland mener det er SV som har vært pådriverne for å få ny rettshjelpslov på plass. 

- Går vi tilbake til 2021, ble vi overrasket da vi så det ikke stod et eneste ord om rettshjelpsordningen i Hurdalsplattformen. Derfor var det viktig, ved første forhandling om statsbudsjettet, å gjøre flere ting. Vi måtte få opp inntektsgrensen med en gang. Det var helt akutt, sa han til Advokatbladet da kakefesten var over. 

- Og så var vi opptatt av å få en forpliktelse om at det nye rettshjelpsloven faktisk kommer og at NOU-en ikke bare blir lagt i en skuff. Derfor ble det en del av budsjettavtalen at vi skulle ha et forslag om ny rettshjelpsloven til Stortinget innen våren 2023. 

Det er ikke uten hensikt at SV har jobbet for å få mer penger inn i rettshjelpsordningen. 

- Vår strategi har vært hele veien at jo mer penger vi klarer å forhandle inn i dagens ordning, jo lettere vil det være å få til 5G og størst mulig dekningsgrad. Strategien mener jeg har fungert, sa Unneland. 

Nå er neste mål å øke dekningsgraden enda mer. 

- I både Sverige og Danmark har de en dekningsgrad på rundt førti prosent, og vi kan ikke være noe dårligere enn dem. Og så gjelder det å få på plass resten. Vi skal ha en helhetlig lov, og det neste blir å diskutere virkeområdene. Vi har en lang liste med rettsområder vi mener må inn i en rettshjelpsordning.