Jon Wessel-Aas og Emilie E. Mehl.
Foto: Nina Schmidt
Regjeringen hever rettshjelpssatsen med ytterligere 40 kroner i revidert statsbudsjett
«Som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen, øker rettshjelpsatsen fra 1 140 kroner til 1 180 kroner fra 1. juli 2023. Samlet foreslås bevilgningen økt med 37,4 mill. kroner.»
Torsdag formiddag la regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2023.
Da den samme regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år i fjor høst, ble det foreslått å øke rettshjelpssatsen med 19 kroner, altså med 1,7 prosent, til 1140 kroner.
Det var 37 kroner mindre Advokatforeningens anbefaling om en minsteregulering på 56 kroner for å hindre ytterligere gap i den underregulerte satsen.
For første gang på 20 år har regjeringen i revidert statsbudsjett valgt å heve den offentlige rettshjelpssatsen. Satsen øker nå med ytterligere 40 kroner som samlet gir en satsøkning i 2023 på 59 kroner.
«Som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen, øker rettshjelpsatsen fra 1 140 kroner til 1 180 kroner fra 1. juli 2023. Samlet foreslås bevilgningen økt med 37,4 mill. kroner», skriver regjeringen.
Endringen gjelder fra 1. juli 2023.
- Et positivt signal
Økningen
er på 3,5 prosent fra dagens nivå, men på 5,26 prosent sammenliknet med
2022-nivået. Statsbudsjettet legger til grunn en inflasjon på 5,4 prosent i
2023.
- Dette
er likevel et positivt signal om at regjeringen tar innspillene fra Salærrådet
på alvor, selv om det fortsatt er et godt stykke igjen til rådets anbefaling om
det man er enige om vil utgjøre en bærekraftig sats, sier Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas.
- Økningen nå kompenserer
kun for inflasjonen. Vi er i løpende diskusjoner med Justisdepartementet om
oppfølgning av Salærrådets anbefalinger, og vi ser fram til neste ordinære
budsjettrunde til høsten.
- Departementet anerkjente gapet da streiken ble avsluttet
Fra november 2021 til juni 2022 streiket Advokatforeningen blant annet for å få rettshjelpssatsen opp på det den kaller et bærekraftig nivå. Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i oktober i fjor, var foreningen misfornøyd med resultatet.
- Streiken ble avsluttet blant annet fordi departementet, i avtalen som ble inngått i sommer, anerkjente det gapet som hadde utviklet seg mellom de som får rettshjelp fra denne ordningen og de som kan betale selv. Det forslaget til statsbudsjett som foreligger nå, er likevel overhodet ikke et svar på de utfordringene ordningen dagens rettshjelpsordning sliter med, sa Wessel-Aas til Advokatbladet den gang.
- Budsjettforslaget er en stor skuffelse med tanke på alvoret i situasjonen. Vi setter vår lit til at Stortinget tar grep med utgangspunkt i avtalen mellom departementet og Advokatforeningen, og til at det nå er etablert et kompetent og uavhengig salærråd som bør høres i sakens anledning, når rådets anbefaling foreligger.
Over 100 mill. til kriminalomsorgen
Det er ikke bare advokatene som arbeider på offentlige satser det drypper på revidert statsbudsjett for 2023.
Regjeringen foreslår også å styrke kriminalomsorgen med over hundre millioner kroner. Av de 102 millionene som ytterligere foreslås bevilget til kriminalomsorgen, blir det foreslått at 15 millioner skal gå til å ruste opp kvinners soningsforhold.
«Midlene skal gå til økt kompetanseheving for de ansatte ved Skien fengsel og ansettelse av psykologspesialist. Pengene skal også gå til bygningsmessige oppgraderinger og nytt utstyr og inventar ved Bredtveit og Skien fengsel. Dette innebærer blant annet montering av pust- og bevegelsessensorer ved Skien og Bredtveit. Regjeringen ønsker også å gjennomføre nødvendige ombygginger på Bredtveit og ny celleinnredning i Skien», skriver Justis- og beredskapsdepartementet.
– Det er allerede gjennomført nødvendige tiltak for å bedre kvinners soningsforhold, blant annet omgjøringen av Skien fengsel til et kvinnefengsel og bygningsmessige og bemanningsmessige tiltak på Bredtveit. Dette gjøres innenfor en allerede anstrengt økonomi. Kvinner skal ha gode og likeverdige soningsforhold som menn. Dette forslaget bidrar til å oppnå det, sier justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl.