Etter en stor straffesak hvor totalt sju personer var tiltalt for grov økonomisk kriminalitet, har tre advokater anket Oslo tingretts beslutning om salærnedsettelse til lagmannsretten.
Advokatene er uenig i domstolens vurdering av hvilken rettshjelpssats som skal gjelde ved sluttavregningen når det tidlig i saken ble utbetalt forskudd på salær, og rettshjelpssatsen har blitt oppjustert underveis.
Til behandlingen i Borgarting lagmannsrett, har Advokatforeningen engasjert seg som partshjelper med prosessfullmektig Bendik Falch-Koslung.
Ifølge beslutningen fra tingretten skal arbeid som det er betalt salærforskudd for, godtgjøres med satsen som gjaldt på betalingstidspunktet for forskuddet - også i de sakene hvor satsen øker underveis.
Både de ankende advokatene og Advokatforeningen mener tingretten har feiltolket salærforskriften.
- Det er en dårlig sammenheng, når domstolen forbeholder seg retten til å vurdere forskudd, og advokatene kan risikere at den vil kreve tilbakebetaling dersom man mener forskuddet er for høyt, samtidig som advokatene også risikerer at man ikke får gjeldende sats når oppdraget avsluttes, sier Falch-Koslung.
- Rettskildene trekker i retning av at tingrettens beslutning er feil, mener han.
- Salærforskriften løser dette på en klar og utvetydig måte
Salærforskriftens § 3 sier at det er «timesatsen som gjaldt da arbeidet ble avsluttet» som skal brukes ved salærfastsettelse.
I denne saken har det blitt utbetalt forskudd etter satsen som gjaldt da forskuddet ble utbetalt. Da saken ble avsluttet og det var tid for sluttavregning, ba advokatene om betaling etter dagens sats for arbeidet etter at forskuddet ble utbetalt.
De ba også om at differansen mellom daværende sats og nåværende sats for timene som ble arbeidet frem til forskuddet ble utbetalt.
Advokatforeningen mener salærforskriften løser dette spørsmålet på en klar og utvetydig måte, og viser til forskriftens § 3.
Foreningen legger til grunn at «(...) ordlyden "arbeidet" i § 3 andre ledd sikter til hele det oppdraget oppnevnelsen gjelder for, herunder "etterarbeid". Ut fra en alminnelig ordlydstolkning kan bestemmelsen dermed vanskelig forstås på noen annen måte enn at endringer av salærsatsen som finner sted mens oppdraget pågår, får virkning for alle særberettigede timer som inngår i oppdraget», heter det i prosesskrivet.
«At etterarbeid anses som en del av oppnevningen følger av salærforskriften § 10 og fastslås dessuten uttrykkelig i HR-2019-1799-U avsnitt 9.»
Salærforskriften inneholder ingen unntak fra regel om at det er satsen gjelder når oppdraget avsluttes, som skal brukes ved salærfastsettelse, mener Advokatforeningen.
Lener seg på departementets salær-veiledning
Da salæroppgavene var innlevert, gjorde tingretten en samlet vurdering av samtlige forsvareres samlede salær fra oppnevning og frem til og med hovedforhandlingen.
«Både rettens beslutning om fastsettelse av samlet salær og beslutningene om å tilkjenne forskudd skjedde forut for økningen av salærsatsen 1. juli i år og ble honorert med dagjeldende sats på 1140 kroner. Det som deretter gjenstod av salær gjaldt utelukkende etterarbeid», heter det i rettens beslutning.
Etterbergningskravene fra de tre ankende advokatene utgjør til sammen nær 72.000 kroner eks. mva.
I beslutningen heter det videre at «ut fra den praksis retten er kjent med, gjøres det ikke etterberegninger av salær ved forskuddsbetalinger (...)».
Retten finner heller ikke at kravet om etterberegning har støtte i hverken salærforskriften eller andre rettskilder.
«Derimot er det rettens syn at departementets veiledning til salærforskriften § 3 om at «forskuddsbetalinger skal skje etter den timesats som gjelder på utbetalingstidspunktet», tilsier at det ikke skal gjøres noen etterberegning.»
- Advokatenes økonomiske risiko
Retten antar videre det vanligvis ligger en økonomisk gevinst for advokaten i forskuddsbetaling.
«I motsatt fall kan advokaten la være å anmode om forskudd. At advokaten må gjøre en vurdering av hva som lønner seg, er slik retten ser det ikke en uholdbar løsning (...). Advokaten er slik retten ser det nærmest til å vurdere behovet for forskudd opp mot det mulige tapet som kan ligge i at forskuddsbetalingen ikke tar høyde for at salærsatsen kan ha økt på det tidspunktet arbeidet med saken avsluttes.»
Retten mener også at etterbergning vil gi merarbeid både for domstolen, dommeren og de involverte advokatene.
- Kan føre til bindende forskuddbetaling
Advokatforeningen mener på sin side at det ikke finnes fast forvaltningspraksis om ikke å godta etterberegning.
«Konsekvensen av tingrettens lovanvendelse, dersom den mot formodning skulle opprettholdes, vil jo være at forskuddbetalingen er bindende og at det er opp til den salærberettigede å vurdere om man ønsker å binde seg til forskuddsbetalingene eller vente med å fakturere til saken er avsluttet», står det i prosesskrivet.
Advokatforeningen er også klar på at tingrettens vurdering ikke kan forankres i Justis- og beredskapsdepartementets veileder til Salærforskriften. Ei heller kan den forankres i rimelighetsbetraktninger.
Foreningen er samtidig uenig i at en ordning med etterberegning av salær vil medføre stort av merarbeid for domstolene.
