Lanserer nytt begrep i kampen for økt rettshjelpssats

Begrepet henviser til at satsen må reguleres i takt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, forteller medlem av Advokatforeningens forhandlingsutvalg og leder av Trøndelag krets, Anita R. Lykken

LES OGSÅ:

Advokatforeningen krever 1560 kroner i offentlig rettshjelpssats i 2022

– Grunnet regelendringer i rettshjelpsordningen de senere år, må flere arbeidsoppgaver dekkes av advokaten, uten at satsen tar høyde for dette. Slik som overgangen til aktørportalen med økt kopierings- og distribueringsutgifter.

- Advokatenes frustrasjon øker stadig over at staten støtt pålegger oss større plikter, uten at satsen tilpasses, mener hun.

- Bekymringsfullt

Selv tar Lykken private saker på ordinær sats for å finansiere arbeidet med fri rettshjelpssaker.

– Det er ikke en bærekraftig utvikling. Staten lever godt med at vi tjener 65 kroner timen før skatt på en dag med mye reise og ubekvem arbeidstid. Folk flest tenker at advokater tjener nok uansett, så vi er på en måte fanget. Letteste vei ut for oss med erfaring, er å slutte med rettshjelpssaker. Det er bekymringsfullt.

Økt sats = bedre kvalitet på rettshjelp

Lykken mener staten selv illustrerer hvordan rettshjelpssatsen ikke ligger på et bærekraftig nivå, ved at den ofte betaler mer til offentlige advokater.

– En gradvis reetablering av en bærekraftig rettshjelpssats vil hindre at vi i Norge, som i mange andre land, får et A- og et B-lag blant advokater som jobber på offentlig sats og privat betalte advokater, sier hun.

– Skal kvaliteten på rettshjelpsordningen ivaretas, må satsen økes med mer enn den generelle prisutviklingen.