Svein Harberg og Merete Smith.

Nå har Stortinget fått årets rettsstatsmelding

En rettsstat er et evig vedlikeholdsprosjekt, men likevel diskuteres rettsstatspolitikk «nesten aldri». Det vil Merete Smith gjøre noe med. Under Rettssikkerhetskonferansen ble Rettsstatsmeldingen 2024 overrakt til Stortingets 1. visepresident.

Publisert Sist oppdatert

«Rettsstat er et ord man hører ofte, gjerne sammen med fyndord som demokrati, rettssikkerhet og frihet. Men hva er egentlig en rettstat? Hvilke verdier og samfunnskvaliteter skaper den, og hvordan beskytter vi den?» 

Slik åpner Advokatforeningen den tredje i rekken av Sivilsamfunnets rettsstatsmelding. Totalt er det 23 organisasjoner, inkludert foreningen selv, som i år har kommet med innspill. 

- Rettsstatsmeldingen lager vi fordi politiske myndigheter ikke gjør det. En rettsstat er et evig vedlikeholdsprosjekt, sa Merete Smith da hun overrakte rettsstatsmeldingen for 2024 til Stortingets 1. visepresident, Svein Harberg (H), under Rettssikkerhetskonferansen på Gamle Logen.

Få oversikt over rettsstatsmeldingen nederst i saken!

-  Rettsstatspolitikk diskuteres nesten aldri 

Rettsstaten virker sammen med, og blir påvirket, av samfunnet rundt seg, påpekte Smith videre. 

- Våre politiske myndigheter følger i liten grad med på hvilke konsekvser dette får for rettsstaten, og hvilke justeringer som bør gjøres. Justispolitikk diskuteres daglig. Rettsstatspolitikk diskuteres nesten aldri. Tror aldri jeg har hørt det begrepet fra en statsråd eller fra Stortingets talerstol, sa hun. 

Svein Harberg og Merete Smith.

- Dette vil jeg gjøre noe med. Vi vet hvor mye som står på spill. Rettsstaten ligger til grunn for verdiskapning, trygghet og tillit. Den ligger også til grunn for selve samfunnslivet vårt. Demokratiet virker aldri bedre enn rettsstaten. Felleskapet og tillitssamfunnet er aldri sterkere enn rettsstaten. 

- Et viktig verktøy

- Selv om jeg ærlig og oppriktig mener at vi som lovgiver og samfunn gjør vårt beste for å bevege oss fremover og løse problemer, tar det tid, sa Svein Harberg etter å ha mottatt rettsstatsmeldingen. 

Et velfungerende demokrati er avhengig av samspill mellom myndigheter, eksperter og sivilsamfunn, påpekte han. 

- Derfor er meldingen så verdifull. Den gir oss en tilstandsrapport og er et viktig verktøy for å synligjøre hvordan rettsstaten fungerer. Dere kjenner utfordringene på bakkenivå. Vi politikere kan ikke gjøre dette i et vakuum. Vi trenger innspill, informasjon og kunnskap, slo Harberg fast. 

Når man står overfor et problem og foreslår en løsning, er det lett å bli utålmodig når ting tar tid, fortsatte visepresidenten. 

- Advokatforeningen har lenge hevdet at regjeringen, som utøver myndighet, bør legge frem en stortingsmelding om rettsstaten slik at Stortinget kan sette inn tiltak der det er mangler. Det er en unnlatelsessynd at Stortinget og regjeringen ikke gjør dette selv. Juristforbundet støtter Advokatforeningens initiativ helhjertet, sa Sverre Bromander, president i Juristforbundet.

- Derfor er jeg glad for at Stortinget har fulgt opp noe av det som kom frem i meldingen i fjor. Eksempelvis et helhetlig grunnlovsvern av domstolenes uavhengighet. Når vi ser på utviklingen i verden rundt oss, tror vi dette er et klokt og nødvendig grep for fremtiden.

- Demokratier er under press og viktige prinsipper blir utfordret. Å sikre domstolenes uavhengighet er en erkjennelse av at heller ikke Norge er immun mot antidemokratiske strømninger. Vi ønsker å sikre demokratiet og rettsstaten for kommende generasjoner.

Vil ha en statlig rettsstatsmelding

Selv om Advokatforeningen er initiativtaker bak rettsstatsmeldingen, er ambisjonen at det er staten selv som etter hvert skal utarbeide den for egen maskin.

«Ved å samle alle relevante aktørers kunnskap i en fast rettsstatsmelding, kan kanskje hullene i rettsstaten kartlegges og tettes slik at vi i fremtiden vil fortsette å være blant verdens beste rettsstater og et godt land å bo i for alle innbyggere», heter det innledningsvis i årets melding. 

Sivilsamfunnets rettsstatsmelding

Rettsstatsmeldingen er inndelt i fire kategorier og består av totalt ti kapitler. 

Kategoriene er lovendring, utredning av problemstilling, endring av offentlig praksis og økt kompetanse i forvaltningen, og alle organisasjonenes innspill er kategorisert inn i disse. 

Kapitteloversikt:
1) Sivilsamfunnets dugnad for rettsstaten vår
2) Om rettsstatsmeldingen
3) Begrensninger i myndighetenes maktutøvelse
4) Fravær av korrupsjon
5) Åpen myndighetsutøvelse
6) Menneskerettigheter
7) Sikkerhet for personer og eiendom
8) Effektiv og rettferdig implementering og håndheving av reguleringer
9) Behandlingen av sivilrettslige konflikter
10) Behandlingen av strafferettslige konflikter

Disse organisasjonene har bidratt til årets rettsstatsmelding: Advokatforeningen, Fri, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Domstoladministrasjonen, ICJ Norge, JURK, Juristforbundet, Jussbuss, Jussformidlingen, Kirken Bymisjon, Kreftforeningen, Leieboerforeningen, Naturvernforbundet, NOAS, Norges Bondelag, Norsk Forbund For Utviklingshemmede, Norsk Redaktørforening, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Tolkeforening, Personskadeforbundet, Pion Sexarbeidernes Interesseorganisasjon, Redd Barna og Unicef.

Les hele Rettsstatsmeldingen her!

Powered by Labrador CMS