- Ut fra de strømninger og den utviklingen man ser at rettsstaten gjennomgår i mange land, så bør man definitivt satse på rettsstaten her hjemme, fremfor å sultefore den, sier Jens Johan Hjort.
Budsjettkutt og effektiviseringspress har ført til at bevilgningene til domstolene nå er på et kritisk nivå, sier Advokatforeningens leder.
- Vi får signaler både fra Domstoladministrasjonen og domstolsledere om at det nå ikke er mer å gå på. Domstolene er innrettet slik at ethvert kutt nesten uvergelig vil innebære kutt i årsverk. Et hovedbudskap i talen er at hvis man skal effektivisere domstolen, så må man bruke ressurser på dette. Å bruke ostehøvel ved å kutte i antall årsverk, virker mot sin hensikt, og bygger ned rettsstaten, sier Hjort.
I en kronikk i Aftenposten i dag skriver Hjort at Norge bør sende verden et tydelig signal om at rettstaten ikke bare er verdt å forsvare, men verdt å satse på.
- Vi bør definere den som et nasjonalt satsingsområde, og vise alle hva den kan utrette, skriver Hjort.
Provosere og sette dagsorden
Det er i år femtende gang Advokatforeningen inviterer til sitt årstalearrangement. Det var tidligere leder Anders Ryssdal som i 2004 holdt den første årstalen, der målet var at talen ikke bare skulle provosere og sette dagsorden, men også tilføre den rettspolitiske debatten noe nytt.
- Initiativet til årstalen var veldig godt, og jeg synes at talen matcher de ambisjonene man hadde med å etablere instituttet. Det at Advokatforeningen gjennom årstalen klarer å samle juss-Norge, er vel en bekreftelse på at talen treffer, og har sin berettigelse, sier Hjort.
- Advokatforeningens svært dyktige medarbeidere legger masse innsats i talen , og det er et privilegium å få holde talen på vegne av foreningen, og å få lov til å holde talen ovenfor det imponerende publikummet som møter på Grand, sier Hjort.
Blant de inviterte gjestene til årstalearrangementet i kveld er sentrale tillitsvalgte i Advokatforeningen, politikere fra Justiskomiteen på Stortinget og Justis- og beredskapsdepartementet, samt Riksadvokaten, høyesterettsdommere, og andre representanter fra domstolene og rettslivet. Også kjente kommentatorer fra pressen står på gjestelisten.
Årets tale har fått overskriften "Verdien av god tvisteløsning", og vil fokusere på viktigheten av en velfungerende rettsstat - ikke bare i utlandet, men også i Norge.
Tre hovedbudskap
I tillegg vil talen handle om tvisteløsning og mekling.
- Jeg tror nok mange vil bli overrasket over hvor mange muligheter som ligger i tvisteloven slik den er i dag. Men disse utnyttes ikke. Hvis disse mulighetene ikke tas i bruk, må man kanskje gå mer aktivt inn og sørge for at man velger en form i den enkelte sak som er tilpasset tvisten. Tvister er så forskjellige, både i størrelse og natur, og det fungerer ikke med en generell prosess. Det er ikke slik at "one size fits all", sier Hjort.
Han er spent på hvordan talen vil bli mottatt.
- Det er alltid spennende, men jeg mener det vil være vanskelig å argumentere mot hovedbudskapet om at det må satses mer på domstolene. Domstolen er en statsmakt som sultefores, sier han.
Populisme og autoritær nasjonalisme
Advokatforeningen mener rettsstaten opplever farlige tider. I kronikken i Aftenposten peker Hjort på den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme som eksistensielle trusler.
- Norge bør være et tydelig og synlig internasjonalt forbilde i rettsstatens forsvar, skriver Hjort.
Vanskelig å måle domstolens verdi
Domstolenes post i statsbudsjettet er i år på 2,6 milliarder kroner, noe som utgjør under to promille av utgiftene. Hjort undrer seg over hvorfor det han beskriver som "grunnstrukturen i hele vår samfunnskonstruksjon" ikke får mer.
- Jeg tror utfordringen er at mange politikere ikke ser hva vi får for pengene. Hver dom som avsies i rettsvesenet har avgjørende betydning for partene, men for samfunnet ligger velfungerende domstolers verdi et helt annet sted. Og denne verdien kan være vanskelig å oppdage – for den handler gjerne om begivenheter og utviklingstrekk som ikke inntreffer, skriver han.
Som et av flere eksempler peker Hjort på at det er vanskelig å beregne verdien av de feilkonstruerte, brannfarlige og giftige produktene som aldri blir laget eller solgt, fordi potensielle produsenter og selgere vet at de blir stanset og dømt.
- Rettsstaten produserer ikke bare dommer, men holdninger, kultur og moral. Den er et sivilisasjonsprosjekt. Den er langt større enn domstolene, men den er ingenting uten domstolene. Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere – med statens maktapparat i ryggen – er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law», skriver Hjort.
Til Advokatbladet sier han at en velfungerende rettstat avverger mange uønskede hendelser, og dermed blir effekten av den vanskelig å måle.
Roper varsko
Nå maner Advokatforeningen, med Hjort i spissen, om at alle som har sitt virke innenfor rettsstaten, reiser seg sammen og roper et varsko.
- Et helt sentralt sivilisasjonsprosjekt er truet i mange land. Norge har en av verdens beste rettstater, men ingen vet hvor sårbar den er. Ingen vet hvor avmagret den tåler å bli. Og dette er ingenting mot hva den opplever rundt oss, selv blant våre nære allierte. Flere steder blir rettsstaten presset i kne, med hensikt. Av statsledere som ikke ønsker dens kontrollerende og modererende motmakt, skriver han.
- Det siste norske politikere bør gjøre nå, er å tvangsslanke rettsstaten ytterligere.
Se en oversikt over alle tidligere årstaler på Advokatforeningens nettsider her.
