Stortingets første visepresident Svein Harberg (H) mottok rettsstatsmeldingen fra Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.Foto: Nina Schmidt
21 organisasjoner med temperatur-måling på rettsstaten
Digitalt utenforskap, borgernes manglende tilgang på regelverk og dårlig rettssikkerhet ved ekspropriasjon er eksempler på risikoområder der rettsstaten bør trygges, ifølge sivilsamfunnets rettsstatsmelding.
- En enkelt ting som er påpekt i rapporten, er at vi har flere grupper i samfunnet som ikke får tilgang på bank-ID, til tross for at de ikke har gjort noe galt. De har rett til opphold og til å jobbe, men fordi deres ID-papirer ikke er gode nok, så får de ikke bank-ID, og kanskje ikke bankkonto engang, sa Jon Wessel-Aas i sin innledning.
- Hvordan ville mange av oss ha følt det, om vi var i en slik situasjon? For meg hadde det raknet fullstendig, sa han.
Annonse
Disse står bak rettsstatsmeldingen
Advokatforeningen, Abelia, Amnesty, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Den norske kirke, Gatejuristen, International commission of jurists, JURK, Juristforbundet, Jussbuss, Jussformidlingen, NHO, NOAS, Norsk tolkeforeningen, Norges rederiforbund, Norsk redaktørforening, Norsk studentorganisasjon, Personskadeforbundet, Redd Barna, Rettspolitisk forening og Unicef.
Dette er bare et lite eksempel på et problemområde i vår norske rettsstat, fremholdt Wessel-Aas.
For andre gang har Advokatforeningen tatt initiativ til å lage en samlet kartlegging av rettstatens mange svakheter, og samlet disse i rapporten Sivilsamfunnets rettsstatsmelding.
På et arrangement i Advokatforeningens lokaler tirsdag formiddag ble meldingen overrukket til Stortingets presidentskap.
Tjue organisasjoner, som Gatejuristen, NHO, Kirkens Bymisjon, Norsk Redaktørforeningen, Unicef og Norges Rederiforbund er blant bidragsyterne.
Vil ha egen rettstatspolitikk
Advokatforeningen har i flere år oppfordret regjeringen til å utarbeide en tilstandsrapport på den norske rettsstaten, blant annet i årstalen som Jon Wessel-Aas holdt i 2020.
- Vi mener det med jevne mellomrom er behov for å undersøke hvordan det står til med rettsstaten på mange områder, sa Wessel-Aas.
I år har flere meldt seg på med innspill til Advokatforeningen.
- Vi synes det er fantastisk at så mange ulike organisasjoner er med. Meldingen vil aldri være fullstendig representativ, men spennet er stort; fra Gatejuristen som jobber på gateplan til NHO og Norges Rederiforbund. Slik har vi klart å identifisere mange ulike problemområder for rettsstaten vår, sa Wessel-AAs.
Meldingen er med vilje konsentrert, opplyste han.
- Det er for at så mange som mulig skal gidde å lese den. Vi har inndelt den i de samme kategoriene som World Justice Project bruker til å måle rettssikkerheten i ulike land.
- Verdifullt supplement
Stortingets første visepresident, Høyres Svein Harberg, takket for meldingen.
- Norge gjør det ofte bra på demokratiindekser, men det er farlig å slå seg til ro med det. Man bør være bevisst på hvilke verdier vårt samfunn er bygget på, og være oppmerksom på det som går på akkord av disse verdiene, sa Harberg.
Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforeningen, Sara Eline Grønvold i Redd Barna, første visepresident Svein Harberg, Bergdis Joelsdottir i Amnesty og Jon Wessel-Aas holdt korte innlegg ved fremleggelsen.
Rettsstaten er fundert på ideer og idealer som har utviklet seg over lang tid, påpekte han.
- Rettsstaten utfordres fra mange ulike kanter, og det kreves en felles innsats for å ivareta den. Jeg er glad for at dere som står bak denne rapporten tar deres samfunnsansvar på alvor, sa Harberg.
Det er ikke mulig for Stortinget å behandle meldingen, men den vil utgjøre et verdifullt supplement til politikernes arbeid, fortalte han.
- Enighet driver ikke verden fremover
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforeningen har bidratt med et kapittel om ytringsfrihet.
- Vi må ikke henfalle til konsensushyllende og kunnskapsløs latskap. Det er tvilen, og ikke trua, som er pressens bidrag. Det er ikke enighet og konsensus som driver verden fremover. Faren er at vi ikke tør å si hverandre imot. Derfor må vi heie på ytringsfriheten som en sentral del av rettsstaten, sa Nybø.
Rettstatsmeldingen 2023 kort fortalt
1) Begrensninger i myndighetenes maktmisbruk
«En forutsetning for at myndighetenes maktbruk utøves trygt og i tråd med rettsstatens prinsipper er at den er begrenset og regulert gjennom lover. For at begrensningene skal være reelle, må dessuten myndighetenes organer og ansatte holdes ansvarlige for at lovene overholdes. Til sist må pressen og sivilsamfunnet stå fritt til å overvåke og uttale seg offentlig om myndighetenes maktbruk.»
Rettstatsmeldingens første tema omhandler kunstig intelligens, domstolenes uavhengighet, overprøving av forvaltningsvedtak, pressefrihet, bruken av administrative sanksjoner, regulering av offentlige tilsyn, samers rettigheter, tvangsbruk mot eldre og tvangsbruk mot barn.
2) Fravær av korrupsjon
«I 2021 gjennomførte Transparency International (TI) undersøkelse Global Corruption Barometer (GCB) i Norge. GCB 2021 bekrefter at befolkningen i Norge har høyere tillit til myndighetene enn innbyggerne ellers i Europa har. Men det er også grunn til å være på vakt, det høye tillitsnivået i Norge må ikke bli en sovepute i antikorrupsjonsarbeidet.»
Kapittelet presenterer sju sentrale funn fra GCB, og forteller også om Økokrims trusselvurdering og andre korrupsjonskartlegginger.
3) Åpen myndighetsutøvelse
«For å kunne holde myndighetene ansvarlige er det helt nødvendig at myndighetene deler informasjon, tilrettelegger for kontroll og legger opp til at befolkningen deltar i politikkutformingen. En del av dette handler om at viktige lover og informasjon om juridiske rettigheter publiseres, og at informasjonen som publiseres er korrekt.»
I meldingens tredje tema, kan man lese om digitalt utenforskap, digitalisering av forvaltningen, manglende tilgang på grunnleggende banktjenester, manglende tilgang på BankID, borgernes tilgang på regelverk, rettighetsinformasjon på offentlige etaters nettsider, brudd på åpenhetsprinsippene og landsdekkende sosialombud.
4) Menneskerettigheter
«Det følger av Grunnloven § 92 at norske myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene som følger av Grunnloven og av de traktater Norge er bundet av. Plikten til å respektere menneskerettighetene innebærer at myndighetene ikke kan gå utover de grensene for myndighetsutøvelse som menneskerettighetene utgjør. Plikten til å sikre menneskerettighetene går ut på at myndighetene må foreta seg noe aktivt for å påse at menneskerettighetene reelt ivaretas.»
Rettstatsmeldingens største kapittel handler om kommuners menneskerettighetsansvar, fangers helsetilbud, fellesskap og isolasjon i norske fengsler, om at barn i arrest ikke får ivaretatt sin rett til menneskelig kontakt, barn som må sone med voksne og telefonavlytting.
Det handler også om diskriminering av kvinner i fengsel, skeives rettigheter i norske fengsel, nakenvisitasjoner i norske fengsler, skjerming i psykiatrien, eldres menneskerettigheter, menneskerettslige utfordringer i barnevernssaker, rettssikkerhet for personer med funksjonsnedsettelser, ytringsfrihet under press, religionsforståelse og om at barns klagerett må styrkes.
5) Sikkerhet for personer og eiendom
«For folk flest vil fravær av alvorlig kriminalitet være en viktig del av opplevelsen av å leve i en rettsstat. World Justice Project definerer kriteriet som at kriminalitet kontrolleres effektivt, herunder at forekomsten er lav av de alvorligste forbrytelsene som kidnapping, drap og ran og ellers at det er lite tyverier og at folks generelle sikkerhetsfølelse er høy. Videre ser de på fraværet av sivile konflikter, som væpnede konflikter og terrorisme, og i hvilken grad folk griper til vold for å gjøre opp uoverensstemmelser.»
Dette temaet tar for seg manglende rettssikkerhet ved ID-tyverier, ivaretagelsen av enslige mindreårige asylsøkere, vold og overgrep mot eldre, straffeforfølgning av voldtektssaker, tilgang på kvalifisert tolk, bruk av ukvalifisert tolk, underforbruk av tolk i utlendingsforvaltning, tilrettelegging for tolking, vold i nære relasjoner og tiltak for voldsutsatt forelder og barn etter brudd med voldsutøver.
6) Effektiv og rettferdig implementering og håndtering av reguleringer
I dette kapittelet kan man lese om mangelfull juridisk kompetanse i kommunene, rettssikkerhet ved ekspropriasjon, digitalisering og automatisering i skatte- og avgiftsretten, samt rettferdige forvaltningsprosesser.
7) Behandlingen av sivilrettslige konflikter
«World Justice Project har definert en del mekanismer som må fungere for at systemet som håndterer sivile konflikter skal fungere. Rettssystemet og nødvendig rettshjelp må være tilgjengelig og ha en overkommelig pris, og fungere fritt for diskriminerende mekanismer eller korrupsjon. Rettssaker må gjennomføres uten urimelig forsinkelse og avgjørelsene må kunne iverksettes effektivt. Alternative tvisteløsningsmekanismer må være tilgjengelige, upartiske og effektive.»
Dette temaet forteller om domstolenes tilgjengelighet, saksbehandlingstid i forvaltningen, utfordringer ved forvaltningens veiledningsplikt, rettssikkerhetsutfordringer i Utlendingsnemnda, rettssikkerhetsutfordringer i diskrimineringssaker, rettssikkerhetsutfordringer i forliksrådet, rettssikkerhet for studenter og rettssikkerhetsutfordringer i kommunene.
Det handler også om ordningen for offentlig støttet rettshjelp, manglende tilgang på rettshjelp for fanger, begrenset rettshjelp i utlendingssaker, barns rettigheter i utvisningssaker, samt fri rettshjelp i diskriminerings- og trakasseringssaker etter likestillings- og diskrimineringsloven
8) Behandlingen av strafferettslige konflikter
«En rettsstat er avhengig av et effektivt system for å håndtere kriminalitet. Et slikt system må ivareta rettssikkerheten til hele befolkningen, både de som utsettes for forbrytelser og de som utøver disse.»
I rettstatsmeldingens siste kapittel kan man lese om ransakinger i små narkotikasaker uten hjemmel i lov, politiets diskriminering av etniske minoriteter, økende skjevhet i styrkeforholdet mellom staten og borgerne i straffesaker, mangelfull rettssikkerhet for mistenkte barn, barn dømmes til fengsel på ubestemt tid og soningsudyktighet.
Man kan også lese om ulovlig soning av bøtestraff, rettssikkerhet for fanger, straffutmåling, uavhengig påtalemyndighet må utredes, manglende hjemmel for oppreisning ved oversoning og tilrettelagte avhør av særlig sårbare mistenkte.
