Nylig utløp fristen for å inngi høringssvar til Finansdepartementets forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskaper.
Advokatforeningen deler Finansdepartementets syn på at det er nødvendig å begrense omfanget av skattejuks i selskaper. Den påpeker samtidig at skattesystemets legitimitet avhenger av at skatteytere generelt opplever reglene som rettferdig.
Foreningen advarer likevel mot at reglene kan komme til å ramme skatteytere som ikke benytter seg av noen form for «illojal skattetilpasning».
«Advokatforeningen vil derfor sterkt oppfordre departementet til å endre forslaget slik at det inntas en form for sikkerhetsventil for lojale skattytere som uforvarende blir rammet av regelverket», skriver foreningen i sitt høringssvar.
Mener departementet legger for stor vekt på Skatteetatens arbeidsmengde
Finansdepartementet legger stor vekt på at særreglene må utformes på en måte som gjør det effektivt for Skatteetaten å håndheve dem uten at arbeidsbyrden øker.
Ifølge Advokatforeningen blir dette hensynet tillagt for stor vekt, og den mener departementet ikke har gjort et grundig nok arbeid for å kartlegge hvilke unntaksregler som kan implementeres uten å gjøre arbeidet mer krevende.
«For å unngå å bli rammet urettmessig av reglene må det påregnes at skattyterne vil sende inn betydelig dokumentasjon for å underbygge at objektet har vært i inntektsgivende aktivitet gjennom hele året. Dersom objektet har vært utleid på helårsbasis kan det være tilstrekkelig med relativt få dokumenter, men for objekter som har vært utleid på mange korte kontrakter vil omfanget imidlertid bli betydelig.
Dokumentasjonsbyrden vil særlig ramme de selskaper som rent faktisk benytter de aktuelle objekter i sin næringsvirksomhet. Formentlig vil det også kreve betydelige ressurser fra Skatteetatens side», skriver foreningen
- Unyansert
Slik Advokatforeningen leser høringsnotatet, vil eksempelvis enhver bolig- eller fritidseiendom bli truffet så lenge det går an å overnatte der.
«Dette vil åpenbart medføre at man rammer selskaper og eiere som kan ha rene forretningsmessige begrunnelser for den valgte eierstrukturen. En rent objektiv forståelse av begrepet uten noen form for sikkerhetsventil vil bl.a. medføre at en skattyter som leier ut studenthybler gjennom et aksjeselskap vil rammes dersom hyblene står tomme i sommermånedene, helt uavhengig av om skattyter er bosatt med familie i egen bolig et annet sted.
Etter Advokatforeningens syn er forslaget unyansert og kontrollhensynet kan vanskelig forsvare at reglene også rammer svært mange skattyter som ikke driver noen form for illojal skattetilpasning.»
Innfører man en regel om at formuesobjekter som ikke har blitt brukt til aksjonærens private formål, faller utenfor reglene, vil man kunne forhindre ellers «åpenbart urimelige utslag», mener foreningen.
Advokatforeningens lovutvalg for skatterett
Cecilie Amdahl (leder), Hilde Annette Skougstad Gamkinn, Daniel M. H. Herde, Sverre Hveding, Jan Sørbø, Torbjørn Wiken og Eyvind Sandvik. Samtlige har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
Uenig i forslag om disposisjonsrett
Finansdepartementet foreslår at når et selskap eier eller disponerer en boligeiendom, fritidseiendom, båt, et fly eller et helikopter, skal eieren anses å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektene hele året.
Advokatforeningen er uenig og mener at faktisk privat bruk bør være avgjørende, og bruker boligutleie som eksempel for å forklare hvorfor.
«Ved boligutleie er det klart at formuesobjektet er anskaffet ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Samtidig må det påregnes at boenheter står tomme i kortere perioder på grunn av blant annet vedlikehold, leietakerskifte og ledighet. Utleier av fritidsboliger vil rammes hardt.
En eier av et rorbuanlegg i Nord-Norge kan ikke påregne å ha fullt belegg hele året, og manglende leieinntekter gjennom vinteren er en del av lønnsomhetskalkylen eier må gjøre. Det er svært urimelig om eieren i tillegg skal skattlegges for de periodene hvor ikke alle rorbuene er utleid.»
Savner skjønn som sikkerhetsventil
Finansdepartementet har sett til Danmark for inspirasjon til utforming av særreglene. Der brukes blant annet skjønn for å avklare «rådighet». Departementet her hjemme mener et slikt skjønn kan skape bevisutfordringer.
Ifølge Advokatforeningen er forslaget lite fleksibelt og kan medføre at fornuftige forretningsmodeller rammes «urimelig hardt».
Den skriver at det er «(...) viktig at reglene er fleksible nok til å beskytte de som har ærlige hensikter og driver virksomhet som i seg selv ikke er uønsket. For å gi den nødvendige fleksibilitet, mener Advokatforeningen at bruk av skjønn kan være en sikkerhetsventil for å unngå ellers klart urimelige resultat.»
Den skriver også at en annen form for sikkerhetsventil kan være spesifikke unntak for bransjer som primært driver med salg eller utleie av formuesobjekter.
- Undervurderer dokumentasjonsmengden
Advokatforeningen mener departementet undervurderer hvor mye arbeid som ligger bak å dokumentere at objekter har blitt brukt i inntektsgivende arbeid.
«For å unngå å bli rammet urettmessig av reglene må det påregnes at skattyterne vil sende inn betydelig dokumentasjon for å underbygge at objektet har vært i inntektsgivende aktivitet gjennom hele året.
Dersom objektet har vært utleid på helårsbasis kan det være tilstrekkelig med relativt få dokumenter, men for objekter som har vært utleid på mange korte kontrakter vil omfanget imidlertid bli betydelig. Dokumentasjonsbyrden vil særlig ramme de selskaper som rent faktisk benytter de aktuelle objekter i sin næringsvirksomhet.»
Foreslår erklæring fra styreleder
Foreningen kommer selv med et forslag til mulig «sikkerhetsventil».
«For å unngå en slik belastning foreslår Advokatforeningen at det åpnes opp for at styreleder i selskapet kan gi en formell erklæring i de tilfeller verken eier, eller hans nærstående, har anvendt seg av formuesobjektet i løpet av inntektsåret.»
Erklæringen bør gis under straffansvar, både for å forebygge misbruk, men også for å oppfordre til implementering av tilstrekkelige rutiner for å fange opp privat konsum, ifølge Advokatforeningen.
- Skattepliktig fordel bør fordeles etter eierbrøk
Departementet ber spesielt om innspill på nivået på sjablongbeskatningen.
«Etter Advokatforeningens oppfatning får reglene et preg av straff når total skattepliktig inntekt kan overstige objektets verdi. Etter Advokatforeningens syn er det grunn til å anta at reglene vil tjene sitt formål selv om sjablongen reduseres vesentlig, f.eks. halveres. Uansett vil det store flertallet av rasjonelle skattytere ønske å unngå å bli rammet av reglene, mens det ikke er grunn til å straffe uforvarende skattytere så hardt som departementet legger opp til.»
Forslaget legger opp til at den skattepliktige fordelen skal fordeles likt på aksjonærene uavhengig av eierandel, står det videre i høringsuttalelsen.
«Det er vanskelig å se at dette er godt begrunnet. Etter Advokatforeningens oppfatning er det langt mer nærliggende å fordele etter eierbrøk.»
- Unødvendig med nye regler for uttak og utbytte/utdeling
Departementet vil innføre egne regler for beregning av uttak og utbytte/utdeling ved selskapets overdragelse av boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter til eier eller eiers nærstående.
Det innebærer at det ved overdragelsen regnes ut en differanse mellom salgsvederlaget og den høyeste verdien av omsetningsverdi for formuesobjektet, eller anskaffelseskostnaden - inkludert påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning. Differansen anses som utdeling for eier og uttak for selskapet.
Videre er det ikke ønskelig å sette en fast tids- eller beløpsbegrensning.
Advokatforeningen mener det er unødvendig å innføre nye regler for beregning av uttak og utbytte/utdeling. Dessuten:
«Forslaget om å legge til kostnader til oppussing og tilpasning til anskaffelseskostnaden rammer for vidt. Uten noen form for beløps- eller tidsbegrensning risikerer man svært urimelige resultat. Man kan for eksempel tenke seg at selskapet 10 år før overdragelsen foretar store påkostninger på formuesobjektet av rene bedriftsøkonomiske hensyn. Etter forslaget til departementet skal denne påkostningen legges på anskaffelseskostnaden, uavhengig av når kostnadene ble pådratt.
Ettersom den alminnelige oppbevaringsplikten etter bokføringsreglene vil bilagene normalt ikke være i behold slik at det blir krevende for skattyter å overholde plikten til å fastsette riktig verdi. Høringsnotatet berører ikke spørsmålet om tilleggsskatt kan anvendes i slike tilfeller. Etter Advokatforeningens mening bør det fastsettes en klar tidsgrense for hvilke påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning som skal medtas i beregningen. Et naturlig utgangspunkt vil være fem år slik at det sammenfaller med oppbevaringsplikten.»
Ifølge Advokatforeningen er virkningen av de foreslåtte reglene dramatiske, og den påpeker behovet for en overgangsperiode.
Les hele høringsuttalelsen til Advokatforeningen her!
