Statsbudsjettet 2020: Salærsatsen øker med 20 kroner

- Den nye salærsatsen er skuffende. Advokater som driver med fri rettshjelp får en betydelige lavere lønnsøkningen sammenliknet med resten samfunnet. Dette har vært gjennomgående i mange år, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

I et drøftelsesmøte med Justisdepartementet på nyåret ba Advokatforeningen om at offentlig salærsats for neste år økes med 29 kroner pr. time, altså til 1069 kroner. Advokatene reagerte og mente kravet var for lavt, mens forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb tok til orde for at et mye høyere krav fort kunne blitt tolket som «useriøst».

Nå har Advokatforeningen nesten blitt hørt. I statsbudsjettet for neste år, som ble lagt frem klokka ti i dag, er det klart at den offentlige salærsatsen øker med 20 kroner i 2020.

I sine utregninger forventet Advokatforeningen en lønns- og prisutvikling på 2,28 prosent for 2020. Økningen som foreslås fra regjeringen tilsvarer et hopp i salærsatsen på 1,92 prosent.

Rettsgebyret øker

Rettsgebyret foreslås økt fra 1150 kroner til 1172 kroner med virkning fra 1. januar 2020, en økning som ifølge regjeringen er i tråd med beregnet prisvekst for neste år.

Fri rettshjelp: Øker 2,3 prosent

Regjeringen foreslår å øke det totale beløpet avsatt til fri rettshjelp med 2,3 prosent, fra 662,1 millioner i saldert budsjett i 2019, til 677,2 millioner kroner i 2020.

Samtidig økes ikke hverken inntektsgrensene eller formuegrensene for dem som har krav på fri rettshjelp, men beholdes på 246.000 kroner for enslige og 369.000 kroner for par i inntekt, og 100.000 kroner i maks formue.

Flere voldsofre

Regjeringen antar at flere vil søke voldsoffererstatning til neste år, og budsjetter med et anslag for erstatning til voldsofre på 359,6 millioner kroner, som er en økning fra 300 millioner i saldert budsjett for 2019.

I fjor behandlet Kontoret for voldsoffererstating omlag ni prosent færre søknader om voldsoffererstatning enn året før. Samtidig ble det fattet flere vedtak om krav om tilbakebetaling fra skadevolder.

Saksbehandlingtiden har økt ved KVS fra to til tre måneder i 2018.

Økte med 20 kroner i 2019

I budsjettet for 2019 ble salærsatsen økt fra 1020 kroner til 104o kroner, «i tråd med prisveksten frå 2018 til 2019», som det het i statsbudsjettet. «En tilsvarende prisjustering årlig vil innebære en utgiftsøkning på rundt regnet 21,5 millioner kroner hvert år», heter det videre.

- En økning på 20 kroner er bra, og det er hyggelig at vi nå er tilbake i det spor at man stort sett følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet, sa Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort til Advokatbladet i fjor høst.

Også leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, var fornøyd.

- At salæret nå er justert et sted mellom den alminnelige lønns- og prisutviklingen, er bra, og da er vi der vi skal være. Så kan det hende at det mest presise hadde vært å sette oss noe mer opp. Når det er sagt, så er ikke det viktigste spørsmålet nå om vi burde gått opp med en femkroning eller en tier til, men hvordan disse beløpene fastsettes. Det vi ønsker, er at salæret fastsettes i reelle forhandlinger med oss, og ikke ensidig dikteres fra statens side, sa han.

Fryst salærsats i 2018

Høsten 2017 var derimot tonen en annen da salærsatsen økte med null kroner i statsbudsjettet for 2018.

- Dette er både overraskende og uholdbart. Når den offentlige salærsats fryses, og støtten til frivillige rettshjelptiltak trekkes betydelig ned, går det ut over de aller svakest stilte i samfunnet. Dette kan regjeringen ikke være bekjent av , sa Advokatforeningens leder den gang.

I 2015 aksjonerte advokatene mot fem kroner i salærsats-økning. Mange sendte femmer'n tilbake til sine lokale stortingsrepresentanter. Rettshjelpaksjonen for fire år siden var en protest mot den lave økningen i salærsatsen over flere år. Sinnet toppet seg i 2014, da salærsatsen ikke engang var nevnt i budsjettet, og kun økte med fem kroner, fra 965 til 970 kroner.

I både 2016 og 2017 økte salærsatsen med 25 kroner.

Advokatforeningen har gjentatte ganger uttrykt misnøye over etterslepet i salærsatsen, og like før jul i fjor stemte Venstre, Krf, Høyre og Frp imot forslaget om å innføre en ny modell for forhandlinger om salærsatsen mellom staten og Advokatforeningen.