Advokatforeningen mener terskelen for hvilke politivoldssaker som havner i retten bør heves

I NRKs ferske podkast På innsiden av domstolene, møter man blant annet 27 år gamle Therese. Hun er tiltalt for vold mot politiet etter å ha sparket en politibetjent i leggen. 

Podkasten har utløst en debatt om hvor grensen bør gå for hvilke saker, som omhandler politivold, som bør havne på rettens bord. Er et spark på leggen nok, spør NRK. 

- Nei, svarer Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, som ble intervjuet i radioprogrammet Nyhetsmorgen torsdag. 

- Politiet bør i større grad vurdere om det er riktig å anmelde de sakene som gjelder mindre alvorlig vold, mener hun.

- Økning i domstolene

Smith er klar på at det er viktig at vold mot politiet reguleres strengt - og strengere enn voldsutøvelse mot andre. Samtidig tror hun mange situasjoner karakteriseres som politivold selv når det er snakk om uhell. 

- Politiet kommer inn i situasjoner hvor det typisk er mye stress. Mange opplever det som skummelt, kanskje har man drukket litt for mye, kanskje flakser man litt mer med armene enn man egentlig burde gjort, eller kanskje man sier noe ufint man ikke burde sagt. Jeg reiser spørsmål ved om dette bør straffes. 

- I sakene som ligger helt i det nedre sjiktet, bør man hvert fall tenke seg om før man tar dem til retten. 

Ifølge Smith er det nå en økning av denne typer saker i domstolene. 

- Det å ta saker til retten krever mange ressurser, og politiet må alltid vurdere nøye hvordan de prioriterer sine ressurser. Mange saker blir henlagt nettopp fordi politiet ikke har ressurser til å ta dem videre. 

Risikerte 16 dager ubetinget fengsel

I NRK-podkasten forteller Therese om hvordan hun var ute på byen for å feire sin egen bursdag da hun ble kastet ut av utestedet av vektere. Hun likte ikke at vekteren stod så tett på henne, og skubbet han litt unna. Det resulterte i håndjern og Therese ble lagt i bakken. 

Med kroppen mot asfalten begynte hun å hyperventilere og ropte gjentatte ganger at hun ikke fikk puste. Hun opplevde ingen respons fra vekterne. Da politiet kom til stedet noen minutter senere, var hun rolig. Etter en kjapp prat fikk hun gå. 

Kort tid etterpå anmeldte hun vekterne for behandlingen hun hadde fått, som hadde resultert i flere sår, hevelser og blåmerker. Saken ble henlagt. Deretter ble hun selv tiltalt for å ha sparket en politibetjent i leggen. 

- Det kan godt være jeg muligens har kommet nær legg, men jeg vet ikke. Hvis det skjedde, var det ikke meningen, sier hun i podkasten. 

Aktor ba om 16 dager ubetinget fengsel, men det endte med frifinnelse. 

- Skal være en nulltoleranse

Bare litt under seks prosent av de som blir tiltalt etter straffeloven §155, altså vold mot offentlig tjenesteperson, blir frifunnet, viser tall NRK har hentet fra Riksadvokaten. 

- Det å utøve vold og trusler mot poltiet er alvorlig og skal ikke finne sted, konstaterer Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund. 

- Derfor er vi opptatt av at det skal være en nulltoleranse. 

Han sier til NRK at han han er opptatt av å holde fokus på de mest alvorlige sakene, og han tror ikke de mindre alvorlige sakene utgjør en stor andel av totalen. 

- Godt definert gjennom lov og rettspraksis

Det var dommer Ragnar Lindefjeld som frifant Therese i Oslo tingrett. Han anslår at domstolene behandler rundt 2000 saker om vold mot offentlig tjenesteperson i året. Om lag halvparten gjelder vold mot politiet. 

- Det er mange saker som går gjennom, og det er et trekk ved flere av dem at de gjelder vold i nedre sjiktet. Det er ikke alvorlig vold i form av at den eksempelvis har ført til skader eller det har blitt brukt våpen. Lovens terskel for hva som er straffbar vold mot politiet, er lav, sier han til NRK.

- Det er for så vidt ikke noe domstolene har funnet på. Terskelen for hva som er vold, er godt definert gjennom lov og rettspraksis. Det er ikke noen tvil om at det er strenge straffer sett i forhold til andre voldslovbrudd. Det er strengt fordi det er vold mot offentlig tjenesteperson.