Fullt hus da Advokatforeningen
arrangerte seminar om ungdomskriminalitet

Over 240 stykker var tilstede – i en sal beregnet for 200. Bokstavelig talt en haug av tilhørere ble avvist ved dørene som følge av plassmangel. Det er liten tvil om at ungdomskriminalitet er et tema som engasjerer bredt.

Sammen med Riksadvokaten arrangerte Advokatforeningen i dag et rettspolitisk seminar med to siktemål for øyet: Hva er status og hva kan vi gjøre?

Det var foreningens generalsekretær, Merete Smith, som stod for åpningen.

- I år er temaet ungdomskriminalitet, og det er ikke tilfeldig. Vi ser nærmest ukentlig oppslag i mediene om temaet. Politikere reagerer blant annet på at flere ungdommer som har begått kriminalitet angivelig får påtaleunnlatelse eller betingede dommer. Presset på de folkevalgte for å finne løsninger er sterkt.

- Enkelte politikere har allerede etterlyst at flere ungdommer, det de kaller verstinger, bør fengsles, og at de som kommer fra Holmlia skal få mye strengere straff enn de som kommer fra Holmenkollen. Jeg synes dette er krevende, sa Smith.

- For det første lurer jeg på om vi ikke er i ferd med å lage nasjonale lover for å takle et Oslo-problem. For det andre tviler jeg på at flere barn i fengsel vil løse problemet. Jeg tror heller det vil forsterke den kriminelle tilhørigheten til unge som allerede er på kant med loven. Særlig fordi årsakene til kriminalitet ofte er sammensatte. De kan handle om sosiale utfordringer, fattigdom, språk, integrering og mye mer.

- Men det er jo klart at det gjør noe med folks rettsfølelse når gjentatte forbrytelser tilsynelatende ikke får konsekvenser. Noe bør gjøres. La oss starte i riktig ende med kunnskapsutveksling.

Kraftig økning i seksuallovbrudd

Ifølge tall fra politiet ble rundt 23.000 barn og unge registrert med straffbare forhold i 2018.

- Den største majoriteten har kun ett straffbart forhold, og de fleste av lovbryterne er mellom 18 og 22 år. På landsbasis er det 220 barn og unge totalt som har ti eller flere forhold på seg, sa seksjonssjef i Politidirektoratet, Kristin Elnæs.

Det at man isolert sett er registrert med flere saker, er ikke nødvendigvis den største grunnen til bekymring, fortsatte Elnæs.

- Man må vurdere hele individet. Det handler om risikosonen man har rundt seg, og det er denne man må få identifisert så fort som mulig. Individvurderingen er viktig når vi skal avgjøre hvordan de ulike tilfellene skal behandles videre. Vi må identifisere de unge så raskt som mulig, for å forebygge at de blir rekruttert til tyngre kriminalitet.

Selv om antall anmeldelser har gått ganske kraftig ned siden ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning ble innført i 2014, er det spesielt ett område som har økt.

- Seksuallovbrudd har økt med 75 prosent de siste fire årene. Den øvrige reduksjonen gjelder narkotika, vinning og de lettere sakene med stort volum. De alvorlige sakene har en enorm økning. Vi har gjort en kapasitetsanalyse som viser at politiet bruker en tredjedel av ressursene på tre prosent av straffesakene. Det er en krevende portefølje vi har nå, slo Elnæs fast.

- Holder ikke å putte ungdom i en kvern og fatte vedtak

Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, åpnet sitt innlegg med å vise en overvåkningsfilm av et masseslagsmål på en t-banestasjon i Oslo.

- Dette er et lite bilde av noe som bare plutselig skjer i vårt distrikt. Jeg vil gjerne komme med noen overordnede tilnærminger. Jeg har lurt på hvorfor vi ikke klarer å fange opp de underliggende strømningene som ligger i et samfunn.

- I vårt system er ungdomskriminalitet en hovedstrategi, men det er ikke nok at det er en strategi for justisfeltet, det må være en strategi for hele samfunnet – det handler om hvordan folk bor, hvilke muligheter de har – det handler om totaliteten i hvordan samfunnet vårt skal være.

Ifølge Sjøvold holder 182 av de unge kriminelle gjengangerne til i Oslo.

- Jeg venter i stor spenning på tiltakene som skal komme for å fange opp disse barna. Jeg tror det er mer enn nok av ressurser i samfunnet, men det må samarbeides på en god måte. Gode politiske løsninger må til – problemene er ikke over ved at vi putter folk inn i en kvern og fatter et vedtak.

- Ungdomsstraff er en ung straffereaksjon

Sist på talerstolen var riksadvokat Tor-Aksel Busch, som også benyttet anledning til å fortelle at han har søkt avskjed fra 1. november. Busch fyller 70 år til neste år.

- Hvordan vi vekter de kryssende hensynene som nesten alltid ligger inne i strafferetten i straffeprosessen, og hvor vi setter skjæringspunktet - det er valget som sier noe om hvor langt vi har kommet som rettsstat, kanskje også som kulturnasjon, sa Busch.

Han mener det er viktig å ha klart for seg at ungdomskriminalitet er et veldig sammensatt og ulikt problem.

- Vi har en utfordring som vi på ingen måte skal underslå, men vi skal ikke ha overoppmerksomhet om det heller – vi skal ikke gjøre det større enn det er. Vi har et sammensatt problem i den grad det er et problem.

Busch var tydelig på at barna og ungdommene det gjelder må bli møtt med innholdsrike tiltak.

- De må være tilpasset den situasjonen man prøver å bekjempe, og tilpasses ungdommen på en måte som finner gjenklang hos vedkommende. Samtidig må vi selvsagt ha likere behandling av likere problemer. Vi kan ikke være bekjent med at det er så store ulikheter avhengig av hvor man bor.

I 2018 var det 55 personer som fikk ungdomsstraff, og Busch understreker at dette ikke er området hvor politikere skal jakte kortsiktig gevinst med spektakulære tiltak.

- Dette er område for ettertenksomhet og en kunnskapsbasert tilnærming. Justeringer av ungdomsstraffen er det behov for, og det har kommet flere innspill. Dette er en ung straffereaksjon som er under utvikling. La oss bidra til at den utviklingen blir god.

Følg med på Advokatbladet hvis du vil lese mer fra årets rettspolitiske seminar om ungdomskriminalitet!