- Finnes langt flere advokater som sitter med masse kompetanse de kunne delt i offentligheten

Den 28. mai ble det klart at medierettsadvokaten Jon Wessel-Aas hadde tatt innersvingen på valgkomiteens forslag, Hjort-partner Kristin Veierød, og blitt valgt til ny leder i Advokatforeningen, med 24 mot 17 stemmer.

Jon Wessel-Aas (53)

• Partner i Lund & Co. siden 2019, og leder av Advokatforeningen fra juni 2020.
• Har studert internasjonale relasjoner ved London School of Economics, og ble jurist ved Universitetet i Oslo i 1995.
• Erfaring som advokatfullmektig og advokat fra Advokatfirmaet Schjødt, og som konsernadvokat i NRK, og som partner i Bing Hodneland.
  
• Arbeider særlig med medierett, ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter.

Det hører med til sjeldenhetene at Advokatforeningens valgkomité sitt lederforslag blir utfordret, og at valget faller på en annen enn den komiteen foreslår. Faktisk har det ikke skjedd siden år 2000 da Helge Aarseth ble valgt etter et benkeforslag.

Wessel-Aas kandidatur ble fremmet fra Advokatforeningens Oslo krets sine representanter Lars Berge Andersen, Bendik Falch-Koslung, Kåre I. Moljord, og Kaare Andreas Shetelig, som alle fire sitter i foreningens representantskap på vegne av Oslo krets.

Et reelt valg

Advokatbladet møter Jon Wessel-Aas til en sommerprat om ledervervet, advokatstanden, og Advokatforeningens fremtid på hans kontor i Lund & Co. i Akersgata i Oslo, strategisk plassert midt imellom Advokatforeningens lokaler og Stortinget.

– Opplevde du at det var på tide at du ble leder?
– Nei, men jeg var jo moden for det, ellers hadde jeg ikke sagt ja til å stille. Men det var ingen lang prosess der jeg drev en valgkampanje, utenom at da navnet mitt ble lansert for valgkomiteen sa jeg at jeg at jeg var klar hvis det var slik at andre synes det var aktuelt, sier Wessel-Aas.

Også forrige gang Advokatforeningen skulle velge ny leder, i 2016, var navnet hans blant kandidatene.

– Da tenkte jeg at det var prematurt, siden jeg ikke hadde hatt verv der jeg fikk oversikt over hele organisasjonen. Nå har jeg sittet i hovedstyret i to år, og fått bedre oversikt, sier Wessel-Aas.

– Ingen kjønnskamp

En vedtaksendring i fjor, der Advokatforeningens representantskap fikk et eget arbeidsutvalg, og i praksis ble mer operative mellom de årlige møtene, kan ha bidratt til at forslagsstillerne fra Oslo krets fikk viljen sin om å få inn Wessel-Aas i lederposisjonen.

Han understreker at han er vel forlikt med motkandidaten Kristin Veierød, og at de to utvekslet noen mailer med lykkeønskninger i forkant av valget.

Tidligere Advokatforeningen-leder Berit Reiss-Andersen var blant dem som synes det var en dårlig idé å gå imot valgkomiteens lederforslag, Kristin Veierød.

– Hvordan ser du på kritikken som kom?
– Jeg opplevde ikke det som et angrep på hverken meg eller mitt kandidatur. Hun trakk inn et kjønnsperspektiv, og det er jo helt betimelig, men jeg vet ikke om det var noen stor tjeneste for min motkandidat. Jeg har aldri oppfattet at det var en kjønnskamp. Samtidig er det umulig å være uenig i at det opp igjennom årene har vært for få kvinnelige ledere i Advokatforeningen. I dag opplever jeg Advokatforeningen som representativ for vår medlemsstand. I det nye hovedstyret er nå syv av ti stemmeberettigede kvinner, poengterer den nyvalgte lederen.

I tillegg til arbeidet med å forbedre koronaloven, var et av hovedargumentene forslagsstillerne hadde for å velge Wessel-Aas hans erfaring med media – deriblant sosiale medier, og hans evner til å synliggjøre Advokatforeningens synspunkter.

Følges av Jens

I Jon Wessel-Aas sin følgerskare på Twitter, som i skrivende stund teller nærmere 22.000, finnes profilerte personer som NATO-leder Jens Stoltenberg og kronprinsesse Mette-Marit – i tillegg til en lang rekke politikere og beslutningstagere fra inn- og utland.

– Har du en fordel der, du som har så mye medieerfaring, og kjenner sosiale medier godt?
– Det er vel neppe en ulempe i alle fall. Hvis jeg i tillegg til å jobbe med budskapet også hadde hatt vanskeligheter med å komme til orde i media, eller vite hvilke knapper man skal trykke på i sosiale medier, ville det blitt veldig utfordrende. Enn så lenge anser jeg meg over gjennomsnittet på det feltet.

– Du har tvitret 79.000 ganger til nå, blir det like mye av det fremover?
– 80 prosent av tweetene er fra 2009 til 2012 – da rant det på skikkelig i forbindelse med datalagringsdirektivet. Det var første gang vi på samme tid hadde sosiale medier, og et lovforslag som engasjerte. Den gangen besto Twitter for det meste av mediefolk og politikere, og ganske få jurister. Nå er alt blitt større, påpeker Wessel-Aas.

– At man i dag ikke har kontroll på hva som er agendaen i mediene hver dag, merkes nok både blant politikere og andre. Samtidig gir det at man lett kan komme til orde også en mulighet vi kan utnytte, sier Wessel-Aas.

- Oslo-fordel

Han vil gjerne se flere små videosnutter med Advokatforeningens hjertesaker, som økt salærsats, der budskapet er spisset, og folk kan kjenne seg igjen i eksemplene.

– Utfordringen blir å ikke være så tabloide at det blir useriøst. Men nå er ikke nødvendigvis tabloid noe negativt. I media er det bare et grep for å få frem et budskap på en god måte.

– Foruten Twitter-aktiviteten, hva skiller deg fra din forgjenger Jens Johan Hjort? – Jeg opplevde ikke at vi var veldig uenig i saker da vi satt i hovedstyret sammen, men det er klart at logistikken blir veldig annerledes nå. Det er ingen tvil om at det er en praktisk fordel å holde til i Oslo, og alltid vil hemme en leder som bor langt unna at man ikke har mulighet til å stille opp på noen få timers varsel.

Wessel-Aas fremhever at han skal lede et kollegium.

– Jeg kan ikke bare innta en holdning til et lovspørsmål, men må sjekke hva foreningen har ment om det før, selv om jeg kanskje noen ganger vil kunne forsøke å overtale de andre i hovedstyret til å snu, sier Wessel-Aas.

– Likevel kan det nok hende at jeg vil være mer aktiv utad, og i litt større grad ta initiativ til uttalelser, fordi jeg har vært vant til det som leder av ICJ, som har mange sammenfallende meninger med Advokatforeningen. På temaer jeg er fortrolig med vil jeg oppleve det som naturlig å hoppe ut i det, mens på mange områder vil jeg i større grad måtte lene meg på Advokatforeningens fantastiske sekretariat, sier Wessel-Aas.

Ikke bare fag

På Facebook byr Advokatforeningens nyvalgte leder gjerne på bilder fra ferien i sitt feriehus på vestkysten av Jylland. Sammen med sin danske kone, og deres tre voksne barn tilbringer han gjerne store deler av sommeren med sol og surfing på det han omtaler som «barfotkontoret».

– Lar bare føtter i sosiale medier seg kombinere med ledervervet i Advokatforeningen?
– Ja, akkurat det ser jeg ingen grunn til å slutte med. Når jeg legger ut et slikt bilde vil ingen være i tvil om at det er privatpersonen Jon som legger ut bildet, mener Wessel-Aas.

– Bør flere advokater bli flinkere til å by på seg selv i offentligheten?
– Isolert sett er det langt flere advokater som sitter med masse kompetanse de kunne delt i offentligheten, ikke minst fra forretningsadvokatlivet. Nå er det allerede en del som gjør det til en viss grad, og jeg synes det er en påtagelig økning i deltagelsen blant alle grener av Advokatforeningens medlemmer, sier Wessel-Aas.

Han trekker frem at Rett24 og Advokatbladet.no har utviklet seg til nettsteder mange advokater benytter til å skrive innlegg.

– Når man skriver i nisjemedier kan man skrive på en litt annen måte enn det man gjør for de store mediene, og eksempelvis bruke en del fagterminologi, sier Wessel-Aas, som presiserer at han forstår at advokater har ulike klientporteføljer.

– Min portefølje, som i stor grad består av media, er opplagt ikke så redd for å bruke en advokat som har et ansikt utad og mener ting. I deler av næringslivet er nok en del av klientene fornøyd med å ha en advokat som ikke synes så mye, erkjenner Wessel-Aas.

- Urettferdig oppmerksomhet

Han trekker frem at forretningsadvokatene gjør en viktig jobb for rettssamfunnet i næringsliv og forretningsliv som vi alle er avhengig av.

– Disse advokatene går ofte litt under radaren til folk, bortsett fra når det er oppslag om hvor mye de tjener. Det synes jeg er litt urettferdig. Hvis det er noen jeg ikke synes synd på, er det de klientene som betaler advokatene 5000,- kroner timen. De er profesjonelle klienter, vet hva de betaler for - og sier fra hvis de er misfornøyde, sier Wessel-Aas.

– Samtidig leverer advokatene i dette segmentet tjenester ingen andre kan levere - og skal rigge seg sånn at de kan hoppe med 20 advokater på dagen når klienten trenger det, sier Wessel-Aas.

– Hva blir din viktigste jobb som leder i Advokatforeningen fremover?
– Vi står midt i store prosesser med ny advokatlov, endring av fri rettshjelp, og en ny domstolstruktur - saker som ikke blir mindre viktige fordi jeg er blitt leder. Men jeg tror det blir svært viktig å holde foreningen samlet fremover. Det er ikke det at den er i ferd med å splittes opp, men jeg opplever at det blir større og større forskjell på medlemmene våre.

Taushetsplikt

Han peker på at det kan være langt fra hverdagen til advokater som hjelper folk å fremme sin rett i distriktene sammenlignet med de som jobber med multinasjonale milliardkonserner på Aker brygge.

– Vi skal være en forening for alle advokater. Samtidig som rettshjelpsatsen betyr masse for noen, må vi huske på at vi har medlemmer som kanskje ikke er så opptatt av dette i sin virksomhet. Da gjelder det å få frem at Advokatforeningen jobber for dem også, sier Wessel-Aas, og trekker frem arbeidet med advokaters taushetsplikt som noe de bør være opptatt av.

– Denne er mer eller mindre alltid under angrep. Noen bør kanskje tenke over hvordan denne ville stått uten en sterk advokatforening, som forsvarte dette prinsippet helt til Høyesterett. De må gjerne se på taushetsplikten som et konkurransefortrinn når de tilbyr sine tjenester, sier Wessel-Aas.