Jon Wessel-Aas: Mot nye horisonter

I slutten av mai ble Siri Teigum valgt til å overta førersetet i Advokatforeningen, og den 15. juni mønstret Jon Wessel-Aas offisielt av etter fire år.

Wessel-Aas troppet på med munnbind og én meters avstand da koronapandemien herjet som verst i 2020. Siden har det gått slag i slag med to advokatstreiker og en flunkende ny advokatlov. Hovedstyremøter, representantskapsmøter, politiske møter, presseopptredener, debatter, høringsuttalelser og alt det andre vi ikke ser.

Nå starter et nytt kapittel for Wessel-Aas.

– Jeg kan ikke tenke meg noen bedre mulighet for en advokat å få oversikt over og innsikt i egen bransje, enn som leder i Advokatforeningen, begynner han.

– Jeg har fått mulighet til å reise rundt på besøk til de ulike kretsene, og blitt introdusert for problemstillinger som møter forskjellige typer advokater og advokatvirksomheter rundt omkring i landet. Som advokat fra hovedstaden, har dette vært utrolig berikende å få et innblikk i.

Også maskineriet som går internt i foreningen, har Wessel-Aas fått oppleve på nært hold.

– Det har vært fascinerende å se alt arbeidet som legges ned av de tillitsvalgte. Dette er travle mennesker som frivillig stiller tid og arbeidskapasitet til disposisjon. I tillegg har vi et sekretariat som er helt fantastisk. Medarbeidere som står på for medlemmene hver eneste dag, og en generalsekretær som er helt utrettelig.

Synliggjøring som førstepri

Det foreningen har oppnådd av store og små milepæler de siste årene, ville ingen leder fått til alene, understreker Wessel-Aas.

Samtidig er han ikke helt blottet for innsikt i sin egen innsats og rolle oppi det hele.

– Synliggjøring av Advokatforeningen og advokatenes rolle i samfunnet vårt, har hele tiden hatt høy prioritert hos meg. Det har vært viktig for meg som leder å jobbe med foreningens profil opp mot mediene og politikerne, og gjennom slike kanaler forsøke å skape en større forståelse for hva en rettsstat er og hva advokatene betyr for den. Bare det at ordet «rettsstat» er blitt en hyppigere gjenganger i den offentlige diskursen de siste årene, er jo et tegn på at vi har kommet noen skritt videre i kommunikasjonen, forteller han.

Den evige diskusjonen om rettshjelpssatsen har også gått varmt gjennom hele hans tid som leder, og gjennom to runder med aksjoner de siste fire årene har foreningen forsøkt å sette regjeringen under press.

Helt nødvendig, ifølge Wessel-Aas.

– Advokater skal være uavhengige, og dette prinsippet gjelder på godt og vondt. I mange av sakene står myndighetene på den andre siden, og det gjør jo at vi ikke har de vanlige arbeidsrettslige virkemidlene for lønnsforhandlinger. Realøkonomisk har satsen bare blitt lavere og lavere, og da har aksjon blitt eneste løsning.

Personlig og politisk reise

Hverken aksjonen i Høyesterett i 2022, eller aksjonen blant skyggeadvokatene som fremdeles pågår, har vært uten utfordringer, erkjenner han.

– For det første vil det aldri være en stor nok velgermasse som presser politikerne til å gjøre noe med rettshjelpssatsen. Det har vært mye spenning knyttet til aktuelle aksjonsformer, og til å skape en balanse, slik at det er mulig å opprettholde aksjonen over tid, men uten at interessen dabber av eller at vi mister sympati. Hvem skal rammes, hvor hardt og hvor lenge? Dette er problemstillinger det har vært utfordrende å navigere i.

– For det andre har det også vært et press fra medlemmenes side. Mange er frustrerte, og det har vært viktig å skape oppmerksomhet rundt politiske prosesser og budsjettprosesser, hva det er realistisk å oppnå – og når. Her er kunnskapsnivået veldig forskjellig, og også for min egen del har det vært en reise med mye nyttig lærdom om hvordan politikken fungerer.

– Årets aksjon har rammet sårbare barn og ungdom tilknyttet en rekke av landets barnehus. Hvordan har det vært å forsvare et slikt tiltak?

– Det har ikke vært så vanskelig, egentlig. Vi har gode dispensasjonsordninger som gjør at saker hvor det står om liv og helse, får passere som unntak. Det er jo ikke vi som skal ha dårlig samvittighet for dette, men myndighetene som ikke sørger for at betingelsene advokatene jobber under, er forsvarlige. Det er opp til politikerne å løse denne konflikten – hvis de bryr seg om disse menneskene og skjebnene deres, da.

– Utfordringer med justis

Wessel-Aas legger ikke skjul på at dialogen med justisminister Emilie Mehl har vært krevende i denne perioden.

– Vi kunne nok ideelt sett ha tenkt oss en mer åpen dialog med statsråden. Det har ikke vært mange møter hvor hun har vært til stede, så mye av kommunikasjonen har gått gjennom departementet, forklarer han.

– Mehl har hele veien gitt uttrykk for at hun ser poengene våre, og at hun ønsker å gjøre noe med rettshjelpsordningen. Samtidig har de store løftene uteblitt, og hun har virket mer interessert i å føre dialog med politiet, enn å vise engasjement for den delen av justissektoren som advokatene utfører sine oppgaver i. Jeg vil tro det har frustrert henne at de ikke har kunnet sette ned foten for oss, tilføyer han.

For Wessel-Aas har opprettelsen av det uavhengige Salærrådet vært en viktig seier i prosessen.

– Tidligere har det vært advokatenes beregninger mot regjeringens diktat. For første gang har vi fått en objektiv instans som kan fortelle oss hvor det bærekraftige nivået ligger, og det er et enormt skritt i riktig retning.

– Gjort mitt beste

I årets reviderte nasjonalbudsjett fikk satsen sitt største løft på tjue år. Ikke tilfeldig, ifølge den avtroppende lederen.

– Vi er langt fra fornøyde, men det viser en fremgang. I tillegg vitner det om at noe av det vi har gjort, har fungert. Prosessen i forkant har vært krevende, men også meningsfull og givende. Vi er mange som har brukt enormt med krefter på dette, og selv om vi er langt unna mål – så er vi et stykke på vei.

– Hva slags type leder håper du at folk husker deg som?

– Jeg håper jo at folk synes jeg har gjort en god jobb som leder, og at de har følt seg representert. I tillegg håper jeg de ser at det ikke har vært noe venstrehåndsarbeid fra min side, eller et forsøk på å flyte gjennom på enklest mulig måte, men at jeg har lagt ned mye tid og krefter og vist et genuint engasjement for foreningen.

– Hvis medlemmene sitter igjen med en oppfatning av at jeg har tatt dette vervet på alvor og gjort mitt beste, så holder egentlig det for meg.