Jon Wessel-Aas: Refleksjoner i vekslingsfeltet

Jeg har vært så heldig å ha vært valgt og gjenvalgt som leder av Advokatforeningen, slik at jeg har kunnet ha ledervervet i fire år. 

Nå er min periode som leder over, og jeg leverer stafettpinnen videre til Siri Teigum, som representantskapet har valgt som ny leder. Gratulerer med det valget, både til Siri og til foreningen!

Dette er derfor også min siste lederkommentar i Advokatbladet. Den vil jeg benytte til å lufte noen tanker om en overordnet tematikk som jeg tror at vår nye leder og vårt nye hovedstyre vil måtte forholde seg til i tiden som kommer. 

Det dreier seg å hegne om advokatenes uavhengighet, og verne om den når den utfordres, typisk gjennom press utenfra, men også om uavhengigheten undergraves av advokater selv, gjennom deres egen utøvelse av advokatrollen.

Advokatloven er en realitet

Det var Advokatforeningen selv som i sin tid tok til orde for at man måtte få en egen advokatlov. Det tok sin tid før de politiske myndighetene fulgte opp, men nå er den en realitet. 

Foreningen har over mange år jobbet mye og godt for at advokatloven skulle bli så god som mulig. Ikke minst når det gjelder alt som underbygger og stadfester advokaters uavhengighet. Resultatet er også i all hovedsak godt. Noe gjenstår med hensyn til de tilhørende forskriftene, men snart er de på plass og den nye advokatloven vil ventelig tre i kraft i 2025.

 Med advokatloven og alle dens detaljer på plass, er tiden kanskje moden for å se på de store linjene – og reflektere litt.

Taushetsplikten lovfestet

Brynjar Østgård uttrykte sin bekymring i et portrett i Advokatbladet nå i mai. Han er skeptisk til advokatloven – som han mener gir inntrykk av at den uavhengige advokat er skapt av staten. 

Den uavhengige advokat springer ut av sivilsamfunnet, sier han. Det siste er jeg helt enig i. Og jeg kan forstå hans innvending om at loven – lest isolert – kan gi inntrykk av at advokatene skal være uavhengige på lovgivers befaling.

Men er ikke advokaters uavhengighet forankret i noe mer konstitusjonelt? Et grunnleggende rettsstatlig prinsipp som gjelder uansett, men som vi i lovgivningen kan velge å stadfeste, eller la være?

Et eksempel her kan være at den sterke taushetsplikten er noe som er utviklet og sementert gjennom Høyesteretts praksis, lenge før den var lovfestet slik den nå har blitt i advokatloven – som en kodifisering av Høyesteretts praksis.

Er det ikke da bra at vi – i disse tider, med tiltagende angrep på rettsstaten, i alle fall utenfor landets grenser – har fått lovfestet og dermed synliggjort disse rettsstatlige prinsippene om advokaters uavhengighet?

Advokatene gir de etiske reglene

Det har vært «konfrontasjoner» med både Advokatlovutvalget og senere de politiske myndighetene på enkelte punkter som berøres av loven. 

Vi har blant annet måttet kjempe litt ekstra for å få tydelig frem at det fortsatt må være advokatene som fastsetter innholdet i egen profesjonsetikk, Regler for god advokatskikk, og at politiske myndigheters ikke skal blande seg i innholdet i etikken.

Likeledes har vi i har i en årrekke kjempet for at taushetsplikten må bestå – og at den ikke kan være forskjellig avhengig av hvilke rettsområder klienten søker advokatens bistand på. Og vi har lykkes – så langt.

Men det arbeidet slutter aldri helt. Advokaters uavhengighet er stadig utsatt for press, slik også andre sider av rettsstaten er under press, også i vår verdensdel. 

Motarbeider misbruk

Det er godt at advokatloven ble til under rettsstatlig «godvær». Den ble til i en periode da det ikke var noen store kriser som fikk prege dens innhold gjennom populistiske politiske grep. 

Loven har blitt til med tillit til at en uavhengig advokatprofesjon er det beste for vårt samfunn. Advokatene må likevel regne med å skulle forsvare og forklare betydningen av denne uavhengigheten igjen – og igjen.

Og da er Advokatforeningen en uvurderlig aktør i samfunnet, både med hensyn til å forsvare og forklare dette for omverdenen og, ikke minst, gjennom å motarbeide tilfeller av misbruk og undergraving av prinsippene i egne rekker.

Takk for meg, og lykke til med neste etappe i arbeidet, Siri og resten av det nye hovedstyret!