Høyesterett ba om advokatenes syn på kursendringen i barnevernssakene

I forrige uke inviterte justitiarius Toril Marie Øie til advokatforum, som siden 2018 har blitt arrangert som en årlig møteplass med formål om å skape en konstruktiv dialog mellom Høyesterett og advokatene.

I år var det barnevern som var hovedtema. Norge har de siste årene blitt felt en rekke ganger i EMD for krenkelser av retten til familieliv etter EMK, med Strand Lobben-dommen fra 2019 som sentral i kritikken mot norsk barnevern. 

Ifølge EMD hadde Norge mistet gjenforeningsmålet av syne, og kritikken resulterte i at Høyesterett i 2020 besluttet å hente tre barnevernssaker om adopsjon, omsorgsovertakelse og samvær opp til storkammerbehandling. 

Her pekte Høyesterett på flere områder hvor praksis i norsk barneverntjeneste, fylkesnemnder og domstoler måtte justeres, og det ble etablert en rekke føringer basert på EMDs kriterier og tilbakemeldinger.

Dette skapte en kursendring som har gjort at Norge, per dags dato, ikke har blitt felt for nye EMK-krenkelser i barnevernssaker som er blitt behandlet i tråd med nyere rettspraksis.

Hvordan advokatene som jobber med disse sakene har opplevd kursendringen, benyttet justitiarius Øie advokatforumet til å få svar på. 

Tallene viser markant utvikling

Før det ble åpnet for innspill fra salen, holdt fire av Høyesteretts gjester hvert sitt innlegg om temaet. 

Christian Sørensen, som er spesialrådgiver i barnevern- og helsenemnda, presenterte blant annet noen tall fra nemndene som illustrerer deler av utviklingen på barnevernsfeltet.

Særlig utviklingen knyttet til antall vedtak om tvangsadopsjon og samværsfastsettelse har ifølge Sørensen en sterk årsakssammenheng med nyere praksis fra EMD og Høyesterett.

- Frem til 2018 hadde vi rundt 60-70 adopsjoner årlig. Det var noen færre i 2019, antakeligvis fordi det var da EMD begynte å reise barnevernssaker mot Norge. I 2020, etter Strand Lobben og Høyesteretts storkammersaker, fikk vi et drastisk fall. Antallet adopsjoner har siden da ligget stabilt på rundt 15-20 i året.

Den samme markante utviklingen gjelder vedtak om antall samvær mellom mor og barn:

- I 2019 utmålte 60 prosent av vedtakene 3-6 samvær eller mindre. I 2023 og hittil i år har derimot 70 prosent av vedtakene utmålt 12 eller flere samvær - noe som jo er sterkt i tråd med føringene fra rettspraksis, forklarte Sørensen.

EMD-avgjørelsenes vedvarende effekt

Deler av den samme utviklingen trakk tingrettsdommer Rikke Lassen frem i sitt innlegg for forsamlingen.

I 2018 kom det inn 1076 tvangssaker etter barnevernloven til landets tingretter. Dette tallet falt til 890 saker i 2019, og ned til 637 saker i 2020. I 2023 var tallet 630. 

- Ergo ser vi et bratt fall fra det året EMD kom på banen - en faktor som helt klart har hatt enn markant og vedvarende effekt de påfølgende årene, fortalte Lassen.

Savner enkelte avklaringer

Videre trakk kommuneadvokat i Trondheim, Lars Marius Heggberget, frem noen avklaringsbehov som han mente at Høyesterett kunne notere seg.

- For det første lurer jeg genuint på om rettsanvenderne har klart for seg hva som ligger i hensynet til barnets beste, som jo er et kjempevidt skjønnstema. Er det en ensartet forståelse av retningslinjene her? Det tviler jeg på, for mitt inntrykk er nemlig at det er litt forskjell på hva folk legger i det.

Et annet tema er dette med gjenforeningsmålsettingen, og på hvilket tidspunkt dette målet kan forlates, forklarte Heggberget. 

- Det rettslige utgangspunktet som både EMD og Høyesterett har angitt, er at dette kan skje hvis foreldre er varig ute av stand til å ivareta omsorgen, hvis det er fare for barnets helse og utvikling, og hvis det har gått nok tid. Men hva betyr egentlig det? Her savner jeg noen konkrete signaler til underinstansene, sa han.