Tolle Stabell: - Siles det for hardt? Vel, jeg tror ikke det

Da høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie åpnet årets advokatforum, som for øvrig var det andre av sitt slag, gjorde hun det klart at Høyesterett ønsker seg flere forretningsjuridiske saker.

- De fleste sakene er på tradisjonelle forretningsområder, og vi har svært få saker, eller ingen, innenfor samfunnsmessige viktige områder som eksempelvis shipping, olje og gass, fiskeri, havbruk, industri, landkraft eller finans. En hovedforklaring er nok at mange tvister på disse områdene blir behandlet med voldgift, sa hun.

- Forretningsjuridiske saker preges ofte av at de er nokså faktumtunge. Dette er nok den andre hovedforklaringen for det relativt lave antall saker av denne arten i Høyesterett.

Spørsmålet var så hva som er det ideelle sakstilfanget, og hva både Høyesterett og advokatene kan bidra med for å oppnå dette.

Ber om tydeligere prosesstyring

Første innleder var Wiersholm-partner Bettina Banoun. Hun levnet liten tvil til hva hun ønsker seg.

- Jeg mener helt klart at Høyesterett må slippe inn flere forretningsjuridiske saker, og at det vil få stor betydning for tidsbruken til både Høyesterett og aktørene.

Tradisjonelt sett har det vært en viss motvilje mot å overprøve konflikter i selskapsforhold med rettslige virkemidler, fortsatte Banoun.

- Det er særlig fire årsaker til at mange velger voldgift. Det ene er internasjonale forhold, hvor den utenlandske parten ønsker en nøytral behandling. Det andre er fagkompetanse. Kanskje ikke frykten for at den mangler i Høyesterett, men det at man aldri kommer dit, og at det ofte er lite kunnskap i de tidligere rettsinstansene.

- Tidsaspektet i voldgift veier også tungt, men det er risikabelt ved at man bare har én sjanse. Det jeg kanskje synes er mest problematisk, er offentligheten. Det er nok utfordrende for mange, særlig i løpende kontraktsforhold. Mange velger derfor voldgift, men da blir problemet at rettskildene ikke er offentlige, og det igjen er et problem for rettsutviklingen.

Hun er klar på at dersom man skal jobbe for å få flere saker inn i domstolapparatet, må man også ha følelsen av å ha en viss sjanse for å slippe inn i Høyesterett.

- Styreansvar er et eksempel på et uavklart felt, hvor man har en hel underskog av avgjørelser fra lagmannsretten, men hvor man gjerne skulle hatt mer veiledning fra Høyesterett om hvor langt styreansvaret går.

Banoun mener ankeutvalget spiller en sentral rolle for å øke sakstilfanget.

- Jeg mener også at man har mye å gå på i prosesstyringen. Det er viktig med sterk prosessledelse og saksstyring av forberedende dommer, som bør følge saken hele veien. Man bør tilpasse prosessen hvor man spisser det inn mot det faglig tvilsomme.

- Hard silingspraksis skaper usikkerhet

Christian Reusch, partner i Simonsen Vogt Wiig, understreker at det er viktig at domstolene har berøring med alle samfunnssektorer.

- Det er et veldig trangt nåløye for å komme inn i Høyesterett. Det betyr at hvis man skal rådgi en klient før det er tatt ut en stevning, må man regne med at saken aldri vil nå frem her. Dermed må man avveie voldgiftsporet mot en behandling i tingretten og potensielt lagmannsretten.

En hard silingspraksis i Høyesterett skaper usikkerhet om hva slags behandling saken egentlig vil få, mente Reusch.

- Vi vet at det varierer hvor godt sakene behandles i tingretten og lagmannsretten, og det varierer veldig hvilken sammensetning man får av dommere, noe som har stor betydning for den opplevde tilliten til behandlingen.

Han tror det er behov for en større raushet.

- I hvert fall hvis man skal inn i saker hvor det gjelder fortolkninger av forskjellige typer avtalebestemmelser. Man må være åpen for at man ikke bare klarer å isolere ett prinsipielt viktig spørsmål i saken, man må ha med noe bevisførsel og belysningen ved siden av. Samtidig må advokatene selvfølgelig spisse sakene så mye som mulig.

- Negativt om Høyesterett ikke har tilstrekkelig innsikt i næringslivet

Halvor Sigurdsen er NHOs fagleder for næringsjuss, og mener definitivt at Høyesterett burde slippe inn flere kommersielle saker.

- Hvis nåløyet er for trangt, er det en risiko at Høyesterett ikke blir oppfattet som en tilgjengelig domstol av bedrifter og advokater. Det tror vi kan føre til enda flere voldgifter, og at voldgift muligens blir satt mer i system enn det er i dag.

En annen grunn til å slippe inn flere kommersielle saker, er at det gir Høyesterett bedre grunnlag til å formulere generelle rettsretninger som kan få betydning utenfor saken, mener Sigurdsen.

- Dessuten er næringslivet en stor del av samfunnet, og det er negativt om Høyesterett ikke har tilstrekkelig innsikt her. Vi har ikke inntrykk av at bedriftene mangler tillit til Høyesterett. Samtidig er veien hit så lang at bedriftene og Høyesterett kan ende opp med at de ikke har noe særlig forhold til hverandre. Det vil ikke være positivt for rettssystemet.

- Det finnes en grense for hva Høyesterett bør ønske seg

Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell er ikke helt på pro-siden i spørsmålet om Høyesterett burde satse mer på forretningsjuridiske saker mellom private parter.

- En norm som står i en kontrakt, er en norm som står mellom to private parter, og gjelder ikke nødvendigvis mellom andre parter. Da har man uten videre sagt at betydningen for andre saker synker med en gang man skal fortolke en konkret kontrakt. Bare av denne grunn er det nesten nødvendig at kontraktsaker, i vid forstand, blir færre i Høyesterett - og jeg er ikke sikker på om det er så galt, sa han.

- Lagmannsrettene er gode i Norge. Det er tingrettene også, og anvendelse av kontraksklausuler i konkrete saker henger nesten alltid sammen med vurderingen av konkrete bevismessige forhold.

Stabell tror prosessfullmektigene har mye å hente i ankeerklæringen, men at det også finnes en del taktisk adferd. Han mener det vil være en voldsom utfordring for et ankeutvalg, som jobber under høytrykk, å se gjennom dette.

- Siles det for hardt? Vel, jeg tror ikke det. Høyesteretts begrensede ressurser må brukes fornuftig. Man bør ikke ta inn større saker til fortrengning av det som er Høyesteretts egentlige oppgave, nemlig prejudikatproduksjon.

- Til slutt tillater jeg meg å si at det går en grense i mitt hode for hva Høyesterett bør ønske seg.

- Domstolene taper terreng

Glittertind-partner Nils-Henrik Pettersson er ganske sikker på at næringslivet har tillit til Høyesterett.

- Det neste spørsmålet blir om næringslivet har tillit til rettssystemet som sådan, og det er jeg ikke like sikker på. Selv om Høyesterett vil slippe inn flere forretningsjuridiske saker, vil nåløyet likevel være smalt. Derfor er det tilliten til tingrettene og lagmannsrettene som avgjør. Den er nok ikke alltid like høy, og den fortjener ikke å være noe høyere enn det den er.

- Hvis dere ønsker flere anker, er nok det mest effektive å gjøre noe med sakskostnadene man blir idømt når anken ikke slipper inn - det mener jeg må være et rimelig krav, mente han.

Mot slutten av høstens advokatforum, tok også høyesterettsdommer og medlem av Domstolkommisjonen, Cecilie Berglund, ordet.

- I dag diskuterer vi blant annet hvordan vi skal få flere saker inn, men det Domstolkommisjonen ser, er at domstolene generelt taper terreng til andre organer. Nemnder, voldgift og så videre tar samlet sett en stadig større andel saker vekk fra domstolene. Vår oppgave fremover er nettopp å se på om ikke organiseringen av domstolen må være annerledes. Vi har allerede gitt et frampek på at det vil komme et forslag om moderat spesialisering i tingrettene, noe jeg tror vil falle i god jord, sa hun.