Høyesterett advarer: - Sakene eser ut

Hvordan få en spisset og best mulig prosedyre i Høyesterett? Det var hovedtemaet da landets øverste domstol i går inviterte til Advokatforum.

Høyesterett er i gang med en fullstendig gjennomgang av sin advokatveiledning, og ønsket innspill fra advokatene.

Det er ikke tvil om at det hviler mye ansvar på advokater som prosederer i Høyesterett, innledet justitiarius Toril Marie Øie.

- Dere må kunne jussen til fingerspissene, formidle sakene på en pedagogisk måte, og ha i tankene at vi er generalister. 

Hun uttrykte en bekymring for at sakene øker i omfang.

- En særlig utfordring slik jeg ser det, er at sakene eser ut. Utdragene blir større og større, og vanskelig å orientere seg i. Jeg antar at bakgrunnen er at gode søkemotorer finner et vell av rettskilder, og det er kanskje ikke så lett å bruke alle disse kildene.

- Mitt spørsmål til dere i dag er om dette er så lurt. Når materialet blir så omfattende, kan det gå utover kvaliteten på prosedyren. Man får tidsnød, det blir for mye, og går på bekostning av de store linjene og analysen. Det tjener ikke saken eller klienten. Også Høyesteretts prejudikatfunksjon kan lide, sa Øie.

Ønsker debatt

Hun viste til at andre land har ordninger som sørger for en mye større grad av spissing i skranken.

- I Danmark settes det bare av et par timer til prosedyren, uansett. Advokatene forventes å gå rett på og i kjernen av de juridiske spørsmålene. Bakgrunn kan bare trekkes inn dersom det har betydning for de juridiske spørsmålene som tas opp.

I engelsk høyesterett må advokatene levere utdrag og fyldige disposisjoner i god tid i forkant, fortalte Øie.

- Dommerne setter seg grundig inn i dette, og når advokaten kommer i skranken, er det ganske vanlig at advokaten får beskjed om å hoppe rett inn i punkt 3.8, for eksempel. 

- Jeg nevner ikke dette for å si at det nødvendigvis er den beste løsningen i Norge, det virker jo ikke så forlokkende. Men jeg vil vise at det finnes flere måter å gjøre det på, og kanskje har vår måte en pris som det er grunn til å tenke  nærmere over.

- Bort med det overflødige

Øie ønsket å reise spørsmål om det er behov for at advokatene er strengere i silingen av de argumentene og kildene som skal brukes i prosedyren.

- Det ideelle er bare å ta med det som reelt kan påvirke resultatet, eller øke forståelsen for problemet, og la de ytre porter falle, som forfatter Sigurd Hoel skrev i forordet til boken «All verdens fortellere». Der ga han en oppskrift på hva han mente var en god skrivemåte: Skjære bort alt overflødig. 

En slik siling krever gode ferdigheter og et godt skjønn, medga Øie.

- Det er omtrent umulig å treffe blink på hva dommeren ønsker, og vi kan ikke få et system der det skjæres bort alt for mye. Men det er rom for å finne den rette balansegangen.

Minimalistiske vs. maksimalistiske disposisjoner

Et tema som ble bragt på banen av flere advokater, var lengden på disposisjonene. I Høyesteretts veiledning stilles det en rekke krav til denne, men ikke til lengden.

«Det er vanskelig å angi en norm for antall sider. Dersom man treffer riktig på innholdet, vil disposisjonens naturlige lengde gi seg selv», heter det i veiledningen.

Advokat Anette Fjeld i Simonsen Vogt Wiig - som sammen med advokatene John Christian Elden, Kaare A. Shetelig i Wikborg Rein og assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg var invitert til å gi innspill,  mener at det er ulike retninger i advokatmiljøet når det gjelder hvor lang disposisjonen skal være.

- En observasjon er at internadvokatenes disposisjoner har vært noe minimalistiske, mens de større advokatkontorene er mer maksimalistiske. Jeg tror vi er kommet til et veiskille der Høyesterett må ta stilling til om den minimalistiske tilnærmingen som ligger i eksemplene i veilederen, skal endres, sa Fjeld.

- Fornuftig med krav om sideantall

Den senere tid går utviklingen i retning av lengre og mer utfyllende disposisjoner, mente hun.

Hun viste til at Høyesteretts veileder har fått fotfeste også i underinstansene, men at dommerne der gjerne vil ha enda mer utfyllende disposisjoner, sa hun.

- Jeg mener Høyesterett har en gylden anledning til å stramme litt inn, eller stanse opp der vi er nå, sa Fjeld.

- Det ville være fornuftig å innføre et sideantall som krav, for å forhindre at vi beveger oss i retning av en skriftlig prosedyre, sa Fjeld.

Advokat Kaare A. Shetelig påpekte at hver gang det pålegges tiltak som skriftlige innlegg, så vil det få konsekvenser for sakskostnadene.

- Det må Høyesterett være oppmerksom på når de får saksoppgaven, og ikke da mene at her er det brukt alt for lang tid, sa han.

Han mente også at en sideantallsbegrensning ville være en styrke.

- Fett, sener eller bein?

Blant de mange forslagene som kom fra salen for å få bedre saksforberedelser og prosedyre, var at etterfølgende prosesskriv kommenteres i advokatveiledningen, at den også sier noe om hvilken rolle partshjelpere skal ha i skranken, og at advokater skal formulere den rettssetningen de argumenterer for.

Tilskjæring av sakene kan ha sin pris, mente advokat Magnus Hellesylt i Wiersholm, som også advarte mot for lange disposisjoner.

- Det spørs jo hva man skjærer bort; er det fett og sener, eller er det bein. Mothensynet er at advokaten har rett til å fremme sin sak slik han eller hun vil. Og så liker jeg ikke dette sidehysteriet. Det er dumt å lage for lange disposisjoner, det kan føre til skriftlig prosedyre, og til at dommerne slutter å høre på advokatene. Da har vi mistet noe. Men jeg tenker at dette løser seg i det virkelige liv, sa Hellesylt.