I forslaget til ny advokatlov foreslås det å innføre et semesterlangt advokatkurs i regi av universitetene. Illustrasjonsfoto: Monica Kvaale
- Uklokt med lang teori-del i advokatkurset
Advokatforeningens utdanningsutvalg mener det vil være uklokt å innføre et semesterlangt advokatkurs i regi av universitetene, og foreslår en rekke reformforslag som nå er sendt på høring til Advokatforeningens kretser.
Prosedyrekravet erstattes delvis av et praktisk kurs.
Ansvaret for den generelle opplæringen av advokatfullmektigen flyttes fra prinsipal til foretak.
Praksiskravet økes fra to til tre år.
Dette er noen av forslagene til fremtidens advokatutdanning som nå er sendt ut på høring i Advokatforeningens kretser.
Forslaget er utformet av Advokatforeningens faste utvalg for jurist- og advokatutdanningen.
Utvalget har gjennomgått alle sider av dagens advokatutdanning, altså hva som kreves for å få advokatbevilling utover universitetseksamen, og har utformet et 18-siders notat med en rekke reformforslag.
– Strukturen i advokatbransjen har endret seg dramatisk siden dagens regler for advokatutdanningen ble laget. Det er åpenbart at begrunnelsen for mange av dagens regler ikke treffer dagens utfordringer og behov, sier advokat Erling Lind, som er medlem av utvalget.
Teori vs. praksis
Advokatlovutvalget foreslo flere endringer i advokatutdanningen, blant annet innføringen av et semesterlangt advokatkurs i regi av universitetene.
Dette er ikke veien å gå, mener utdanningsutvalget.
– En viktig prinsipiell problemstilling er om vi skal ha en praktisk advokatopplæring, eller om vi skal trekke advokatutdanningen inn i den teoretiske utdanningen, sier Lind.
– Advokatlovutvalget foreslår at man skal sitte et halvt år til på buksebaken på universitetet for å lære et praktisk rettet yrke. Jeg tror at nesten alle advokater er enige om at det er et uklokt forslag. Prinsipielt handler dette om at advokatyrket er et praktisk håndverk, og da må man ha en praktisk opplæring for å kvalifisere seg for det, sier Lind.
«Lite gjennomtenkt»
[caption id="attachment_17630" align="alignright" width="777"] Advokatforeningen har fått signaler om at Justis- og beredskapsdepartementet skal behandle spørsmål knyttet til advokatutdanningen tidlig neste år, forteller Erling Lind.[/caption]
I notatet peker utvalget på at dagens advokatutdanning i hovedsak finansieres av arbeidsgiver og klientene.
– En «teoretisering» av advokatutdanningen reiser spørsmål om hvem som skal finansiere denne. Det er lett å se at svaret her kan bli studentene, sier Lind.
«Å flytte dette til studentene som ikke vet om de kommer til å få bruk for den kompetansen som tilleggstudiet gir dem, virker lite gjennomtenkt», heter det i notatet.
Øke praksisperioden fra to til tre år
Utdanningsutvalget mener at dem som skal kvalifisere seg til å bli advokater må oppfylle et generelt praksiskrav, og at kravet kan utvides til tre år. Dette har hovedstyret tidligere gitt tilslutning til.
– For å få bevilling må man ha praktisert som advokat. Det bør ikke holde å ha vært lærer på universitetet, eller å ha vært politi- eller dommerfullmektig. Da dette i sin tid ble godkjent som praksis, foregikk en stor andel av advokatarbeidet i domstolene. Slik er det ikke lenger.
– Tre års arbeidserfaring som politi- eller dommerfullmektig gir nok derfor ikke all verden av relevant erfaring for et arbeidsliv som allmennadvokat eller forretningsadvokat, påpeker Lind.
«Utvalgets prinsipielle oppfatning er at det generelle praksiskravet kun bør kunne oppfylles gjennom fast stilling som advokatfullmektig i en virksomhet som driver advokatvirksomhet», heter det i notatet.
«Advokatlovutvalgets forslag om at enhver form for «juridisk virksomhet» skal være kvalifiserende står i direkte motstrid med begrunnelsen og bør derfor kunne ses bort fra», heter det videre.
Kurs i domstolsarbeid
Utdanningsutvalget foreslår å omdefinere dagens prosedyrekrav til et krav om generell innsikt i domstolenes arbeid.
Kravet skal kunne oppfylles ved å gjennomføre to hovedforhandlinger i sivile saker, eller ved å ta et praktisk kurs i domstolsarbeid.
Forslaget er inspirert etter modell fra Danmark, der fullmektiger som ikke har klart å få nok praksis fra domstolsarbeid etter tre år, kan ta et kurs med en avsluttende rettssaksprøve for å kvalifisere for bevilling.
Advokatkurset deles
Dagens advokatkurs kan splittes i tre komponenter, foreslår utvalget: Et praktisk kurs, som beskrevet over, som utelukkende fokuserer på advokaters arbeid i domstolene. Et etableringskurs for dem som ønsker å starte egen virksomhet, og et kurs fokusert på emner som er viktige for å forstå advokatrollen og utøve advokatvirksomhet, ifølge notatet.
Vil at foretaket- arbeidsgiver – skal ha ansvaret
Utdanningsutvalget foreslår også å flytte ansvaret for advokatfullmektigens generelle opplæring fra prinsipal til foretak.
– I dag er det individuelle prinsipaler som har ansvaret for advokatfullmektigens generelle utdanning i praksisperioden. Dette er en refleksjon av den historiske strukturen, der én prinsipal hadde én fullmektig. I dag er det mange titalls partnere i de store advokatforetakene som står for en stor del av den generelle opplæringen av advokatfullmektigene. Da blir hver enkelt fullmektig autorisert for alle partnerne. Ansvaret blir dermed pulverisert.
– Ved å legge det generelle opplæringsansvaret på foretaket, får fullmektigene en klarere adresse for sine forventninger om en relevant opplæring. Dette bør, over tid, føre til bedre kvalitet på opplæringen, sier Lind.
– Dette dreier seg selvsagt ikke om den opplæring som gis i den enkelte sak en fullmektig arbeider med. Her vil profesjonsansvaret nødvendiggjøre både veiledning til, og kontroll av fullmektigen fra den som har dette, understreker Lind.
Utvalget foreslår også at foretaket må ha en plan for opplæringen, og at Tilsynsrådet skal føre tilsyn med at opplæringsplanen følges.
Ute på høring
Forslaget fra utdanningsutvalget er nå sendt på høring til alle Advokatforeningens kretser, samt til Yngre Advokater og Forum for de store advokatfirmaene. Høringsfristen er satt til 9. november.
Forslaget skal deretter diskuteres på det kommende kretsledermøtet den 16.november, så behandles av hovedstyret i januar neste år, og deretter sendes til Justis- og beredskapsdepartementet som et innspill til departementets arbeid med ny advokatlov.
Utvalget ble oppnevnt av Advokatforeningens hovedstyre i april 2017.
Utvalget består av Paal-Henrich Berle (leder), partner i AdvokatPartner, Bergen, førsteamanuensis Margrethe Buskerud Christoffersen ved Institutt for privatrett, UiO, Erling Lind, partner i Ro Sommernes, Oslo, advokat Erik Eldjarn i Simonsen Vogt Wiig, Tromsø, og advokat Camilla Hovind Breiland, KPMG Law Advokatfirma, Oslo.
[/su_box]
NOU-en "Advokaten i samfunnet" foreslår at det opprettes en advokatnemnd som skal ivareta Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver. Foto: Henrik Evertsson
Advokatforeningen har fått signaler om at Justis- og beredskapsdepartementet skal behandle spørsmål knyttet til advokatutdanningen tidlig neste år, forteller Erling Lind.
