Nye utdanningskrav, opphevelse av rettsrådsmonopolet, intern taushetsplikt og salær-fastsettelse seiler opp som hete konflikt-temaer i debatten om ny advokatlov.
Representantskapet, Advokatforeningens øverste organ, diskuterte forslaget til ny advokatlov under Fagdag-arrangementet i slutten av mai i Oslo. Ordstyrer og leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud, innledet til debatt.
– Vi ønsker å få representantskapets synspunkter, men jeg vil understreke at det er gjennom kretsene og kretsstyrene at innspill skal kanaliseres inn til foreningen, sa Keiserud.
– Praksiskravet er forlenget fra to til tre år. Det mest radikale er at prosedyrekravet foreslås fjernet. Advokatlovutvalget mener at prosedyrekravet er prosessdrivende, slik at en del saker fremmes fordi advokaten er mer interessert i praksisen enn i klientens interesser. Et stort antall fullmektiger klarer ikke å få nok saker til å oppfylle praksiskravet. Derfor vil utvalget fjerne prosedyrekravet, og heller styrke utdanningen, sa Erik Keiserud.
Utvalget foreslår at advokat-utdanningen økes fra dagens seks dager til seks måneder, tilsvarende tretti studiepoeng.
– Økningen er betraktelig, og vi bør diskutere hva dette vil bety for små firmaer. Hvem skal betale? Hvem skal gi utdannelsen? Skal den skje i regi av Juristenes utdanningssenter, av universitetene, eller av private tilbydere? Vil de store advokatfirmaene lage egne ordninger? Mulighetene er mange, sa Keiserud.
Nora Hallén, leder i Yngre Advokater Oslo, mener at forslaget vil få negative følger både for den enkelte, og for arbeidsgiver.
– Forslaget vil ramme mindre firmaer, men også den enkelte. Skal man ha et halvt år til med studielån, eller få lønn? Utvalget har lagt vekt på at prosedyrekravet er prosessfremmende. I stedet bør det i mye større grad fokuseres på prinsipalens ansvar for å se hvilke saker som bør forlikes, og hvilke man bør ta videre. I korte trekk er vi motstandere, og vi ønsker at en form for prosedyrekrav skal opprettholdes, sa Hallén.
[caption id="attachment_5457" align="alignright" width="217"] Anne Kroken.[/caption]
– Vi kan ikke diskutere forslaget uten å se det i sammenheng med hvordan juristutdanningen blir i fremtiden. Nå er det en full vandring mot en bachelor-master-struktur. Det viktige blir at alle som skal være advokater, får den samme videreutdanningen, sa Erling Lind, medlem i Hovedstyret.
– Vi har pr. i dag nesten ikke råd til å ansette en advokatfullmektig. Dersom vi skal pådyttes en ytterligere plikt, blir det umulig, sa Anne Kroken i Forsvarergruppen.
Per Forsberg foreslo at foreningen heller går inn for å styrke dagens advokatkurs.
Kaare Andreas Schetelig i Wikborg Rein sa at han ikke synes det er riktig at fullmektiger som for eksempel jobber med finansrett, kanskje må vente i fem år før bevilling, og mener derfor at prosedyrekravet bør fjernes.
Erik Keiserud fortalte at Juridisk Fakultet i Bergen nå diskuterer å innføre bachelorgrad i juss, og at familie, arv og skifte ikke skal være del av grunnutdannelsen.
– Hva slags folk vil vi da få fra universitetene? Hvor egnet vil de være til å gå inn i advokatpraksis, spurte Erik.
[caption id="attachment_5458" align="alignright" width="205"] Erik Keiserud.[/caption]
– Tanken bak forslaget om at enhver skal kunne gi juridiske rettsråd, uten krav til utdannelse, bakgrunn, og uten krav til forsikring, kontroll, og uten andre etiske regler enn gjeldende salgs- og markedsføringsregler, er at vi nå må gå et skritt videre for å øke konkurransen og gi folk billigere tilgang til juridiske tjenester, forklarte Erik Keiserud.
Men i Ukraina har en tilsvarende lovendring skapt problemer, sa han.
– Der har en del advokater levert inn bevillingen sin, og slik unndratt seg den offentlige kontrollordningen. Er det fare for en tilsvarende tilstand i andre land? Hvordan skal vi håndtere dette, spurte Keiserud.
Allerede i 2004 vedtok representantskapet i Advokatforeningen å gå inn for å avvikle prosessmonopolet.
– Vi mente den gang at monopolet ikke var så viktig, og at vi ønsket konkurranse. Nå følger lovutvalget opp ved å foreslå at prosessmonopolet endres og avvikles. Men det er kun jurister som skal kunne opptre i domstolen, etter å ha tatt et prosedyrekurs. Jeg vil tro det vil være unntak i Høyesterett, i straffesaker og i saker for fri rettshjelp, men det gjenstår å se.
Oslo- og Tromsøadvokat Brynjar Østgård sa at forslaget manglet begrunnelse.
– Det er helt hodeløst å skjerpe kravene til bevilling og samtidig åpne opp her. Det er jo en kjent sak at ingen synes synd på advokatstanden, og i den grad vi argumenterer mot liberalisering, vil vi bli beskyldt for å mele vår egen kake. Men kundene bør beskyttes. Her vil det kunne bli et nokså grått marked med predikanter og lekpredikanter som lurer folk ut i uføre, sa Østgård.
Keiserud synes at en lovfesting av taushetsplikten, og forslaget om taushetsplikt «i det store og hele er bra», men at den interne taushetsplikten volder problemer.
– I dag er det nok slik i en del firmaer at så lenge en sak holdes innenfor firmaets vegger, så gjelder ikke taushetsplikten. Men dette er ikke rettslig riktig. Plikten gjelder for den enkelte advokat, ikke for firmaet. Det er nok en del løsere prat om saker rundt lunsjbordet som egentlig er forbudt. Dette kan man alltids håndtere. Verre er det med dokumentene. I lovforslaget sies det at dokumenter må låses ned, og dersom alle har tilgang til arkivet, må det innføres tilgangsbegrensninger. Løsningene på dette er kanskje litt dyre, og ikke så veldig praktiske, sa Keiserud.
Også presedensarkiver rammes av lovforslaget.
– I dag legger vi interessante avtaler i presedensarkivet, slik at andre kan få glede av det. Men nå kreves det at dokumentet anonymiseres, noe som krever en del arbeid.
– Veldig stivt og byråkratisk, kommenterte Brynjar Østgård.
[caption id="attachment_5459" align="alignleft" width="300"] Kim Gerdts.[/caption]
– En enkel måte å omgå dette på, er at vi i oppdragsbekreftelsen til klienten skriver at saken vil bli diskutert med kolleger, sa Kim Gerdts.
– Vil klienten da også samtykke til at vi sitter og slarver litt i lunsjen? Kan vi med hånden på hjertet si at vår kultur er slik at vi kan stå med rak rygg og si at vi er veldig nøye på taushetsplikt? Jeg tror det viktigste er å rydde litt opp. En lov kan være en viktig påminnelse om, og bidra til en holdningsendring som jeg tror kanskje vil være nødvendig, hvis vi fortsatt skal kunne få så mye støtte for taushetsplikten som vi faktisk får i rettsapparatet, sa Keiserud.
Kaare Andreas Schetelig lurte på om sekretæren kan få sitte med tusj og markere ut navn i dokumentene, eller om advokatene må gjøre dette selv.
– Vi må fortsatt kunne dele informasjon uten store administrative byrder. Jeg tror at alle klienter vil ha glede av at advokater deler den kunnskapen som er opparbeidet, både i små og store advokatfirmaer, sa Schetelig.
Frode Sulland i salærsats-aksjonen sa at alle advokatytelser som betales av det offentlige er underlagt et regelverk som har betydning for advokatenes uavhengighet, og for ytelsens kvalitet.
– Uavhengighet og kvalitet var avgjørende momenter i lovutvalgets arbeid. Så hvordan de har klart å definere at fastsettelsen av salær ikke er en del av mandatet, skjønner jeg ikke. Dersom høringsrunden i vesentlig grad etterlyser dette, så kan det hende at departementet nettopp ser at advokatlov-arbeidet kan benyttes til å innlemme det rammeverket vi mener må på plass, sa Sulland.
25.september: Intern høringsfrist for kretser og utvalg i Advokatforeningen.
16.oktober: Hovedstyret drøfter alle innspillene og lager utkast til uttalelse til videre behandling.
13.november: Ekstraordinært representantskapsmøte diskuterer hovedstyrets forslag, og bestemmer hva som skal vektlegges.
1.januar 2016: Endelig høringsfrist for Advokatforeningens høringsnotat til Justisdepartementet.
I forgrunnen Marte Svarstad Brodtkorb, Pål Behrens, Marianne Bech og Anne Kroken.
