– Advokatfullmektigene må ha et bevisst forhold til at de er i en opplæringsstilling, sier Kasper Grøtvedt Nilsen og Fride Wirak.
Foto: Thea N. Dahl
Savner målrettet opplæring av forsvarere
Unge forsvarere drømmer om egne tidsplaner, utviklingssamtaler, evaluering og tettere oppfølging. – Å ha en fullmektig handler om mer enn å ha en person som kan møte i arresten søndag morgen, sier Fride Wirak.
Fride Wirak og Kasper Grøtvedt Nilsen, henholdsvis leder og medlem i utvalget for yngre forsvarere, er samstemte om at advokatfullmektiger som jobber med strafferett må forvente å bli kastet raskt ut i praksis. Det er en uunngåelig del av «gamet», slik de ser det.
– Samtidig mener jeg at veiledning underveis med prinsipal viktig, og at man kanskje har et utvalg av saker som man forbereder i fellesskap, før man diskuterer resultatet og prosessen etter man har vært i retten, sier Nilsen.
Han fikk nylig bevilling, og er advokat i Furuholmen Dietrichson.
– Det er en kjempebratt læringskurve. Det er en jobb med mye ansvar, og i en strafferettslig hverdag er det lite som kan planlegges og mye man må ta på sparket. Det er dette som gjør jobben spennende, men stressnivået er utvilsomt høyt. Kombinasjonen er krevende, og prinsipalens rolle blir viktig for å geleide fullmektigen gjennom den, legger Matrix-advokat Fride Wirak til.
Ti tips til prinsipalen
- Husk at man som nyutdannet ofte lurer på helt praktiske og banale ting.
- Overvær en hovedforhandling for å se hvordan advokatfullmektigen er i aksjon.
- Ta en telefon til dommeren: Hvordan gikk saken, og hva bør fullmektigen jobbe videre med?
- Debriefing er særlig viktig. Både rent strategisk, men også om psykiske påkjenninger og utfordrende etiske vurderinger.
- Selv om man kan lære mye av å ha mange prinsipaler, burde det ideelt sett være én person med selve prinsipalansvaret, og heller flere advokater å spille på i firmaet.
- Legg til rette for utviklingssamtaler underveis.
- Sett gjerne opp en plan for hvordan fullmektigtiden kan disponeres på en hensiktsmessig måte.
- Planlegg noen saker i fellesskap med fullmektigen.
- Ikke glem evalueringen i etterkant!
- Få oversikt over hva prinsipalansvaret innebærer gjennom Advokatforeningens veiledning for prinsipal og advokatfullmektig.
Mangler rammeverk
De ferske advokatene setter pris på at det finnes en advokatfullmektigordning med et fastsatt tidsløp, hvor man har en ansvarlig advokat som veileder. Jevnt over mener de at ordningen fungerer greit, men:
– Jeg savner et tydeligere fokus i bransjen på at dette faktisk er en opplæringsstilling. Ved å ansette en fullmektig tar man på seg et ansvar for å gi tilstrekkelig veiledning, og for at man disponerer tiden på en hensiktsmessig måte. Å ha en fullmektig handler om mer enn å ha en person som kan møte i arresten søndag morgen, sier Wirak.
– Ideelt sett burde man hatt en opplæringsplan med jevnlige utviklingssamtaler underveis hvor man hadde ulike fokusområder. Det å jobbe med målrettet opplæring på denne måten har jeg ikke hørt at noen i strafferettsbransjen gjør.
Ifølge Yngre forsvarere, som er et fast utvalg underlagt Forsvarergruppen i Advokatforeningen, bør det være tradisjon for at prinsipal overværer en hovedforhandling for å se fullmektigen i aksjon.
– Jeg kjenner knapt til noen som har gjort det. I tillegg savnes det mer evaluering i ettertid. Fullmektiger oppfordres til å be om tilbakemelding fra dommeren etter endt sak. Det burde en prinsipal også gjøre – ta en telefon til dommeren for å sjekke hvordan det gikk i retten, og om det er noe dommeren mener fullmektigen bør jobbe videre med. Det er rart at dette ikke er mer utbredt, mener Wirak.
– For tidlig
Ifølge YF-lederen blir det i for stor grad opp til tilfeldighetene hvilken kunnskap fullmektigen sitter igjen med etter endt fullmektigtid.
– Å være fullmektig er et krav for å bli advokat, ikke bare for å få et internt opprykk i firmaet. Fullmektigordningen er en kvalitetssikring for at man skal komme ut på den andre siden med gitt kunnskap, sier hun.
Kasper Grøtvedt Nilsen er enig.
– Det er viktig at man sitter igjen med noenlunde samme læringsutbytte. For å få oppnå dette kreves et felles fokus på tvers av firmaene. Selv om det å være forsvarer på mange måter er et ensomt yrke, er målrettet kvalitetssikring og fortløpende sparring med erfarne forsvarere i fullmektigperioden svært viktig for å oppnå best mulig rettsikkerhet for dem vi bistår, mener han. – Vår tilstedeværelse blir tillagt stor vekt av myndighetene, uavhengig av om det er en uerfaren fullmektig eller erfaren advokat som møter, og eventuelle feil kan få enorme konsekvenser for den det gjelder. Derfor må prinsipalen være tilgjengelig og årvåken når fullmektigen er sendt ut på oppdrag, særlig i begynnelsen av fullmektigperioden, fortsetter han.
– Samtidig forutsetter god kvalitetssikring naturligvis også at man som fullmektig er flink til å ta kontakt når det dukker opp vanskelige problemstillinger. I en travel hverdag må man sørge for å få svar på de spørsmålene man har, mener Nilsen.
På eget ansvar
– Er prinsipalene gode til å oppfylle veiledningsplikten?
– Min erfaring er at de er tilgjengelige, men at det fordrer eget initiativ, svarer Wirak.
– For å få selvtillit og stole på egne råd og beslutninger når det haster, må man også få mulighet til å gjøre nettopp det. Men det er veldig viktig at man hvert fall kan konferere med prinsipal underveis. Det gir den ekstra tryggheten man trenger i begynnelsen, mener Nilsen.
Ansvaret går begge veier, konkluderer advokatene.
– En rekke ting er det opp til fullmektigen å adressere, samtidig som at jeg mener det er enkelte grunnleggende ting prinsipalen burde ta ansvar for uten at det kommer fra fullmektigen først. Spesielt rent praktiske ting, som forsvarerrollen i politiavhør, hvordan man bør bygge opp en prosedyre og så videre, sier Wirak og legger til:
– Snart håper vi å kunne være prinsipaler selv. Da skal vi finne frem disse rådene.
