Erling Løken Andersen hoppet av som advokat for å etablere nettstedet Advokatguiden.no.Foto: Thea N. Dahl
Nå er advokater med tre eller flere disiplinærfellelser offentliggjort på nett
- Kan utvilsomt ha en oppdragende effekt på standen, tror gründeren bak Advokatguiden.no. Advokatforeningen er derimot skeptisk og mener nettstedet inneholder mange feil.
Et åpent register over advokater med flere enn tre disiplinærfellelser mot seg ble offentlig fredag formiddag på nettstedet Advokatguiden.no.
I registeret står det i skrivende stund oppført tolv advokater. Nettstedet lister ut advokatenes navn, informasjon om saksnummeret fra disiplinærutvalg eller -nemnd, dato for behandling, hvilken instans som har behandlet klagen og disiplinærreaksjonen; kritikk, irettesettelse eller advarsel, og eventuelt informasjon om salærnedsettelse eller pålegg om tilbakebetaling av salær.
Annonse
I saker der en advokat for eksempel er felt for brudd på Regler for god advokatskikk, men hvor disiplinærutvalget i samme sak har avvist klage på salær, så opplyses det også om dette.
Fellelsene vil også være synlige inne på Advokatguiden-profilen til den enkelte advokat.
- Tror den vil ha oppdragende effekt
Tidligere advokat og gründer bak nettstedet, Erling Løken Andersen, uttalte i høst til Advokatbladet at han mener disiplinærmyndighetene har hatt en begrenset oppdragende effekt på advokatstanden. Nå regner han med å få reaksjoner.
- Jeg har snakket med noen advokater om dette. Enkelte er kritiske, mens andre stiller seg mer nøytrale til oversikten. En fellesnevner virker likevel å være at de mener disiplinærfellelser alene ikke sier noe om hvorvidt en advokat er god eller dårlig. Jeg regner med at det vil smelle litt i gangene etter hvert som siden blir kjent, sier Løken Andersen.
- Selv om oversikten ikke er ment som en offentlig gapestokk, tror jeg den utvilsomt vil ha en oppdragende effekt på advokater.
Som plattform ønsker Advokatguiden å være nøytral, fortsetter Løken Andersen.
- Vår rolle er publisere informasjonen, og så er det opp til klienten å avgjøre hvilken betydning det skal ha for advokatvalget. Vi skal tenke på forbrukeren, men er likevel avhengig av å ha et godt samarbeid med advokatstanden.
Av salærmyndighetene kan man bli pålagt å nedjustere salæret i en sak - uten at man nødvendigvis blir felt for etiske overtramp etter Reglene for god advokatskikk (RGA). Likevel har Advokatguiden valgt å inkludere salærnedsettelser i sin oversikt.
- Vi publiserer alle avgjørelser – også der hvor det bare er snakk om salærjusteringer.
- Hva skal dere gjøre for å tydeliggjøre overfor brukerne at salærnedsettelser ikke nødvendigvis betyr etikkbrudd?
- Det kan nok være vi bør tydeliggjøre at det er forskjell på å bli felt for RGA-brudd og salærnedsettelser. Samtidig kan for høye salærer oppleves som mer graverende enn små etiske overtramp for enkelte, tror jeg, svarer Løken Andersen.
Bevillingsløse advokater står oppført
Advokatguidens oversikt over landets advokater og deres virke, er basert på data hentet fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Ifølge gründeren oppdateres listen mot Tilsynsrådet hver tredje måned. Da fjernes også advokater som av ulike grunner ikke har bevilling lenger.
- Ideelt sett skulle vi hatt en automatisk tilslutning, men det har ikke Tilsynsrådet støtte for. Derfor får vi manuelle data med jevne mellomrom og oppdaterer deretter, forklarer Løken Andersen.
Advokater som er avgått ved døden skal ikke inkluderes i oversikten over advokater som har tre eller flere disiplinærfellelser mot seg. Derimot har de ennå ikke konkludert i om advokater som er fratatt bevillingen skal fjernes herfra på lik linje som fra guiden for øvrig.
- Mange advokater som har mistet bevillingen, kan søke om å få den igjen på et senere tidspunkt. I slike tilfeller vil det være nyttig informasjon for forbrukeren å kjenne til tidligere disiplinærfellelser, mener Løken Andersen.
- Har brukt innsynsretten
Disiplinæravgjørelser er offentlig tilgjengelig informasjon for alle som ønsker innsyn. Slik har det vært siden 2004, og Advokatforeningen mener at åpenhet og transparens er viktig.
- Hva den som får innsyn gjør med informasjonen, er vedkommende selv ansvarlig for. Advokatguiden har brukt innsynsretten, og nettstedet har selv ansvar for at informasjonen som legges ut der er innenfor regelverket om blant annet personvern, sier generalsekretær Merete Smith.
- Advokatforeningen er opptatt av at det skal være enkelt for folk å finne fram til riktig advokat – til en advokat som er god på nettopp det man trenger hjelp til. Vi erkjenner at det for forbrukerne kan være vanskelig å vite hvilken advokat man bør velge. Vi mener likevel at anonyme anmeldelser av advokatenes tjenester ikke gir forbrukere noen god veiledning.
- Dårlig kvalitetssikret
Troverdigheten av slike anmeldelser svekkes også av at de ikke nødvendigvis er fra reelle klienter og av at advokater er underlagt streng taushetsplikt som forhindrer dem fra å kommentere klientforhold, mener Smith.
- Vi har fått henvendelser fra flere medlemmer som er bekymret. Vi ser også at det er mange feil på Advokatguiden, blant annet står advokater som er blitt fratatt bevillingen fortsatt oppført der. Mange hundre av de advokatene som står oppført er heller ikke privatpraktiserende advokater, men jobber i et konsern eller i det offentlige. En forbruker kan ikke få advokathjelp ved å henvende seg til disse advokatene – det blir feil. Vi ser også at det er mye annen feilinformasjon der. Alt i alt fremstår informasjonen som dårlig kvalitetssikret.
For mange år siden etablerte Advokatforeningen nettstedet Avokatenhjelperdeg.no*, som gir god, kvalitetssikret og oppdatert informasjon om hva den enkelte advokat har som kompetanseområder, ifølge generalsekretæren.
- Her kan man i tillegg stille juridiske spørsmål til flinke advokater. Nettstedet gir advokatene en fin mulighet til å presentere seg og vise fram sin kompetanse. Vi har veldig mange som klikker seg inn på Advokatenhjelperdeg.no, men vi jobber for å gjøre nettstedet enda bedre, sier hun.
- Uheldig oversikt
Advokatbladet har vært i kontakt med noen av de tolv advokatene som står oppført i disiplinærregisteret.
En av disse er Janneche Lindtner i Bergen.
– Jeg mener det er uheldig at det lages en slik offentlig oversikt. Den kan lett tolkes som en «verstingliste» og være til skade for menigmanns opplevelse av advokatstanden, selv om det ofte kun er små og menneskelig feil som er årsaken til en disiplinærfellelse, sier Lindtner.
- Akkurat som i alle yrker finnes det noen råtne epler også her, men det er likevel ikke slik at alle disiplinærfellelser handler om lite empatiske eller dårlige advokater. Her oppstår det fort en skjevhet mellom hva potensielle klienter tror om en advokat basert på overskrifter, og hvordan advokaten faktisk er. Det er synd.
- Man må lære av disiplinærreaksjoner
Denne listen kan gi et misvisende bilde av ens praksis, mener advokat Farhad Shæriæti i Trondheim.
- For mitt vedkommende kom samtlige av reaksjonene under et omfattende samlivsbrudd. Man må innrette seg etter disiplinærreaksjoner og lære av dem.
- Jeg ser også i ettertid at noen av reaksjonene kunne ha vært unngått med litt mer erfaring. Flere kom tidlig i karrieren. Man lærer ydmykt nok noe nytt hver dag, sier han og hevder at han har hatt et omfattende samarbeid med det i offentlige i nærmere tjue år.
- Villedende, ikke veiledende
Advokat Per Danielsen er en av advokatene som står oppført med flest fellelser i oversikten. Han mener oversikten er utydelig på hva som er faktiske etiske overtramp og hva som er salærjusteringer. Ifølge han burde ikke salærnedsettelser regnes som disiplinæravgjørelser.
- Etter definisjonen i Domstolloven § 227 sonderes det klart mellom disiplinære spørsmål og salærjusteringer. Salærjusteringer har ikke noe med etikk å gjøre. Fordi det nå er større offentlighet rundt listen, må derfor registreringen endres. Salærfellelsene bør tas ut, eller så skapes forskjellsbehandling, sier Danielsen.
- Hver dag opplever mange advokater salærjusteringer i domstolene i hele Norge. Disse tallene er ikke med i registreringen, fortsetter han.
- Nå henges bare de advokatene ut som lar sine saker behandles av disiplinærmyndighetene. Vi har i likhet med mange andre advokater sluttet med å la oss bli dratt inn i systemet, og benytter i stedet vår rett til domstolsbehandling, hvilket Høyesterett har fastslått vi har rett til å gjøre. Etter at vi begynte med det, har vi vunnet alle ordinære salærvister i det vesentlige fordi domstolen plikter bygge på hva som er avtalt og hva som følger av alminnelig obligasjonsrett.
- Vi har i vårt firma i den aktuelle femårsperioden fått kritikk mot bare tre av cirka fem tusen fakturaer, hvilket er ekstremt lite fordelt på våre syv medarbeideres fakturering. Det er tøvete å bli hengt ut på grunn av dette. Vi påstår at salærfellelser ikke lenger bør registreres, sier Danielsen.
Han påpeker samtidig at han synes det er hyggelig at listen viser at det er få fellelser, og at standarden er høy blant advokatene.
- Vi er saklig uenig i de to fellelsene vi har fått i femårsperioden, men jeg tar ansvaret for alt som skjer i mitt firma. Meningene er også delte internt i disiplinærsystemet om etiske spørsmål. Diskusjon om etikk tar aldri slutt. Det er helt greit at det finnes et system, men det som publiseres nå, er mer villedende enn veiledende. Det er veldig leit.
Ble anbefalt i forslaget til advokatlov
Også Advokatlovutvalget anbefaler i sitt forslag til advokatlov at det opprettes et offentlig søkbart register over disiplinærfelte advokater.
I motsetning til Advokatguiden, ønsker utvalget at alle felte advokater skal navngis i registeret - ikke kun dem med tre eller flere fellelser mot seg.
«Utvalget mener det er viktig at det gis allmenn tilgang til informasjon om hvorvidt en advokat er ilagt disiplinærreaksjoner. Selv om det er mange andre forhold som kan ha betydning for hvorvidt en advokat er dyktig, kan slik informasjon utvilsomt være til en viss hjelp for den som skal velge advokat. Utvalget mener dette hensynet veier tyngre enn belastningen offentliggjøringen medfører for den enkelte advokat. At disiplinæravgjørelser registreres og gjøres tilgjengelig, kan dessuten virke preventivt for advokatens opptreden», heter det i lovforslaget.
* Advokatbladet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det er Advokatforeningen som eier nettjenesten Advokatenhjelperdeg.no. Advokatforeningen er også eier og utgiver av Advokatbladet.