Het debatt om lovpålagt sensur

Snåsamannen, 101 dalmatinere, vingeklipping og syke mødre: Dette var noen av temaene som ble bragt på banen i en til tider opphetet debatt om ny advokatlov på Latter i Oslo.

Først ut i debatten, som fant sted på Oslo krets’ årsmøte der om lag tre hundre Osloadvokater hadde benket seg, var Bergljot Webster, leder i Advokatlovutvalget.

– Ingen skal tvinges til å være medlem av en forening som kommer med ubalanserte utspill som man er rivende uenig i, sa Webster i sin innledning, og hoppet direkte inn i den mest betente delen av forslaget til ny advokatlov.

[caption id="attachment_5214" align="alignright" width="300"] Bergljot Webster innledet.[/caption]

– Flertallet i utvalget stiller ikke et strengt eller et ublu krav. Advokatsamfunnet kan delta i samfunnsdebatten og avgi høringsuttalelser, men uttalelsene må være balanserte, sa Webster.

– Dette er blitt gjort til et spørsmål om vingeklipping. Jeg mener det er et spørsmål om anstendighet overfor enkelte medlemmer. Jeg vet om mange som ikke er medlem, fordi de ikke identifiserer seg med standpunktene som forfektes fra foreningens side. Det er ikke min erfaring at advokater er en gruppe som er skåret for tungebåndet. Jeg er ikke redd for at Norge vil miste en viktig stemme, sa Webster.

– Dersom Advokatforeningen mener at dette blir for salt, kan de velge ett av de to andre alternativene, nemlig å stå ved siden av Advokatsamfunnet, eller gå inn for en offentlig basert tilsynsordning, sa hun.

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, spurte i sitt åpningsinnlegg hva det betyr å ta «tilbørlig hensyn», slik det er formulert i lovutkastet.

– For å være på den sikre siden, skal vi opptre balansert. Vi spør oss, hva betyr det? Det høres ufarlig ut, men hvis det kreves at vi skal si «på den ene siden og på den andre siden», får vi en helt utydelig debatt. En slik debatt kan passe for jurister i forvaltningen, men ikke for den foreningen som skal være forvaltningens vaktbikkje.

Det er mye som står på spill, sa Smith.

– Vi mener at rettsstaten er under press, mer i dag enn noen gang tidligere i nyere tid. VI trenger alle gode krefter. Om vi mister advokatenes stemme, mister vi rettsstatens mest kompetente forsvarer.

Etter innledningsforedragene til Webster og Smith, entret advokat og utvalgsmedlem Jeppe Normann podiet for å svare på spørsmål fra møtelederen, Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen.

– Jeg har ikke lyst til å gå inn i denne diskusjonen. Vårt mandat var langt og omfattende, og handlet ikke om hvordan Advokatforeningen skulle se ut i fremtiden, men hvordan advokatene og tilsynet for advokater skulle organiseres. Vi har sittet som Snåsamannen og sett i glasskulen, og har ikke tenkt på Advokatforeningen, men på alle advokatene. For meg blir dette en litt rar diskusjon, som jeg føler ikke bør være der, sa Normann.

– Lovutkastet er som de 101 dalmatinerne, det inneholder veldig mye spennende, sa Normann.

Han trakk frem dagens forvirrende tilsynsordning som en av sine fanesaker i arbeidet med lovutkastet.

– Vi foreslår å samle tilsynsordningene i et bærekraftig organ som samfunnet har tillit til. Uavhengigheten til ordningen er svært viktig.

– Vi har gått gjennom alt som finnes av forskrifter og regler som gjelder oss advokater, og samlet alt i en lov. Taushetsplikten bør berøre oss langt mer enn diskusjonen om Advokatforeningens rolle. Jeg anbefaler alle å lese bestemmelsen og merknaden i lovutkastet om taushetsplikt, det er veldig spennende lesning, sa Normann.

[caption id="attachment_5215" align="alignright" width="300"] Leder i Oslo krets, Marte Svarstad Brodtkorb på scenen før debatten.[/caption]

– Jeg blir veldig beroliget når jeg hører at utvalget har basert seg på Snåsametoden, kommenterte Marie Simonsen, til utbrudd av latter fra salen, før hun spurte Merete Smith om hun ikke snakker for sin syke mor: Er det ikke andre som kan ivareta Advokatforeningens rolle, for eksempel Juristforbundet?

– Jo, men advokatene skal ha en forening som kan tale deres sak. Vi er åpne for å gå inn i Advokatsamfunnet, men den absolutte forutsetningen er at vi kan delta i den rettspolitiske debatten på samme måte som i dag. Forslaget som ligger der nå, er et umulig valg. Enten må Advokatforeningen gå inn i Advokatsamfunnet og ikke ha ytringsfrihet, eller stå utenfor. Da vil vi på sikt dø på rot.

Smith spurte hvorfor Webster og lovutvalget bruker anonyme advokater som begrunnelse for å begrense Advokatsamfunnets engasjement.

– Både her i dag og i utvalgets rapport benyttes anonyme advokater som en viktig begrunnelse for å kneble og vingeklippe Advokatforeningen. Men vi vet ganske mye om hva våre medlemmer mener. Annethvert år undersøker vi hva medlemmene ønsker at vi skal jobbe med. Å drive rettspolitikk kom i siste undersøkelse på tredjeplass, og mange tusen advokater svarte, sa Smith.

– Jeg er redd debatten er en skinnuenighet. I Sverige er det også tvungent medlemskap, men vi vet at de der har en meget frittalende generalsekretær som blogger og gir uttalelser om det ene og det andre. Dette er ikke noe problem, hvis en opptrer balansert. Det er dette som er skinnuenigheten; man må ha en viss anstendighet, sa Normann.

Advokatlovutvalget har et behov for å meddele en respekt for mindretallet, for dem som i dag ikke er medlem av Advokatforeningen, og må ta ansvar for å legge en begrensning på Advokatsamfunnet, fremholdt han.

– Problemet er at Advokatforeningen ikke kan se for seg at den ikke skal eksistere i fremtiden. Unnskyld uttrykket, men jeg bryr meg ikke om det i forhold til det arbeidet vi har gjort. Vi har lagt vekt på at advokatene skal fungere på en god måte, sa Normann.

Merete Smith parerte at det alltid vil være ulike meninger i en forening.

[caption id="attachment_5216" align="alignright" width="300"] Hvem skal være sensor, spurte Berit Reiss-Andersen.[/caption]

Smith og Normann svarte også på spørsmål om finansielle eiere og om rettshjelpmonopolet før det ble åpnet for spørsmål fra salen. Berit Reiss-Andersen spurte om hvem som skal være sensoren for at Advokatforeningen opptrer balansert.

– Vi har ingen sensor, men vil ha egensensur, og ingen andre «overkickadorer», svarte Normann.

Advokat Brynjar Østgård mente at det ble for enkelt av Normann å parkere prinsipiell uenighet som «skinnuenighet».

– Hva som er balansert vil være avhengig av tid og sted, og av rådende kulturelle strømninger. Det er ikke mange år siden homofili var straffbart. Ting kan skifte fort. Ser utvalget da bort fra at det på et gitt tidspunkt nettopp kan være behov for det som der og da klassifiseres som en uanstendig ytring?

– Ingen vil nekte folk å forfekte disse synene, men hvis vi går inn for en ordning der alle skal være medlem… Ingen ting ville vært bedre for oss enn om dere klarer å overbevise Stortinget om at dere ikke behøver en slik begrensning, svarte Normann.

Anders Brosveet spurte om det ligger i den forsiktige, balanserte linjen at Advokatsamfunnet for eksempel ikke kan ta standpunkt for eller mot juryordningen.

Jeppe Normann svarte at elektroniske uravstemninger «kan være en måte å gjøre det på».

– I saker som er veldig følsomme og utfordrende for medlemmene, er det ikke noe problem å bruke uravstemninger. Det er ikke noe i veien for å gjøre undersøkelser elektronisk.

Normann trakk frem Advokatforeningens ledelses medieutspill om vingeklippet ytringsfrihet som en sak det kanskje er stor uenighet om blant medlemmene.

– Erik Keiserud og Merete Smith gikk ut og ga uttrykk for en holdning til ytringsfrihet, og nå vil jeg bare utfordre dere litt, men vet dere i Advokatforeningen hvor mange av de syv tusen medlemmene som står bak en slik hastebehandling av en sak? Det oppleves som spesielt at foreningen ønsker å gå ut så raskt, uten noen reell behandling blant medlemmene i en sak det kanskje er stor uenighet om. Dette er fravær av demokratisk prosess, sa Normann.

Merete Smith repliserte at saken ble drøftet på Representantskapsmøte i november i fjor, og at forutsetningen om full ytringsfrihet ble lagt der.

Frode Sulland spurte om Bergljot Webster mener at Forsvarergruppens engasjement i rettspolitiske debatter er noe det bør bli slutt på, og om deres utspill har vært usaklige og ubalanserte, og om hvilke lovtekst som begrenser det svenske Advokatsamfunnets ytringsfrihet.

– Dere argumenterer også i lovutkastet at det bare er enkeltmennesket som har ytringsfrihet, ikke foreninger. Hvor tar dere det fra? Har dere oppfunnet EMK-reglene på nytt, spurte Sulland.

Bergljot Webster sa at utvalget har hatt begrensede ressurser, og derfor ikke hatt kapasitet til å gå mer grundig inn i materialet enn det de har gjort.

– Om en forening har ytringsfrihet, har vi forsøkt å finne ut av. Dette er ikke et åpenbart spørsmål. Vi har sagt at det er et interessant spørsmål, men har ikke hatt behov for å konkludere. Det viktige for oss er at ordningen vi foreslår ikke er i strid med lovverket, sa Webster.