– Tilsynsrådet er fornøyd med at departementet har skrinlagt advokatsamfunnsmodellen, fordi den ikke innebar en reell forenkling, sier nestleder Dag Eriksen.
Frykter dyrere tilsyns- og disiplinærordning
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er skeptisk til forslaget om at Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg ikke lenger skal være del av den lovbaserte disiplinærordningen, og anser forslaget om et felles sekretariat med Advokatforeningen som uaktuelt.
I mai kom Justis- og beredskapsdepartementet med sine første forslag til endringer i kjølvannet av forslaget til ny advokatlov. I et tolv sider langt brev til Advokatforeningen og Tilsynsrådet skisserte departementet det de kaller sine foreløpige vurderinger for ny modell av nytt tilsyns- og disiplinærsystem.
– En rekke spørsmål må avklares, og vi ser frem til å komme med innspill sammen med Advokatforeningen, sier nestleder Dag Eriksen i Tilsynsrådet.
Vesentlig dyrere
Rådet tror at å slå sammen Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnden i ett organ, Advokatnemnda, slik departementet foreslår, ikke nødvendigvis vil innebære en effektivisering.
– Dersom et overordnet organ skal behandle både tilsynssaker og disiplinærklager fra private parter, tror vi dette kan gå ut over effektiviteten, sier Eriksen.
– For det første vil tilfanget av saker til en ny Advokatnemnd bli svært stor, og sakene vil være av svært ulik art. I de rene disiplinærsakene er det private interesser som er part i saken. I tilsynssakene er det som regel kun advokaten som er part mot det offentlige. Dersom den samme nemnden skal drive enkeltsaksbehandling i første instans på begge disse områdene, krever dette store ressurser i form av et kompetent sekretariat. Ordningen risikerer dermed å bli vesentlig dyrere for advokatene enn det den er i dag, sier Eriksen.
LES OGSÅ: Erik Keiserud: - Advokatsamfunn ville ha vært det beste
Stor verdi
Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg utgjør en viktig ressurs som behandler et stort antall saker på en rasjonell måte, mener Eriksen.
– Vi mener det er av stor verdi å beholde den kompetansen som finnes der i dag. Det er etter vårt syn også bransjen selv som er nærmest til å ta stilling til om et konkret utført advokatarbeid er i tråd med bransjens egne krav og forventinger. Når man reformerer dagens ordning, er det viktig at man vurderer muligheten for å bygge videre på den kompetansen som allerede finnes, og det systemet som fungerer, før man bestemmer seg for noe helt nytt, sier Eriksen.
To ordninger
I dag er medlemmer av Advokatforeningen underlagt Advokatforeningens disiplinærutvalg i første instans, mens ikke-medlemmer har Disiplinærnemnden, der medlemmene er utpekt av Justisdepartementet, som første instans. Et sentralt spørsmål for Justisdepartementet, dersom tilsyns- og disiplinærordningene skal holdes adskilt, er hvordan alle advokater kan underlegges et felles system.
– Regler for god advokatskikk er hjemlet i forskrift og gjelder alle advokater, uavhengig av om de er medlem i Advokatforeningen eller ikke. Det bør derfor være mulig å få etablert en felles disiplinærklageordning. Behandlingsreglene bør utformes slik at det ikke har betydning om den innklagede advokat er medlem eller ikke, mener Eriksen.
Tre sekretariater
Erik Keiserud, tidligere leder av Advokatforeningen, mener det bør drøftes om sekretariatet for Advokatnemnda kan legges til Advokatforeningen, eller om sekretariatene kan samlokaliseres, for å unngå at man får tre sekretariatet for henholdsvis Advokatforeningen, Advokatnemnda og Advokattilsynet. Ideen får ikke gehør hos Tilsynsrådet.
– Vi anser ideen om å la Advokatforeningen være sekretariat for tilsynsorganet som uaktuelt. Det samme gjelder forslaget om en samlokalisering med foreningen. I tilsynssakene står offentlige interesser mot den enkelte advokats interesser, og det er derfor viktig å sikre en uavhengig og forsvarlig saksbehandling i alle ledd av saken, særlig i saker om tilbakekall av advokatbevilling, sier Eriksen.
Rolle-diskusjon
Med det retningsvalg for den videre prosessen som departementets brev legger opp til, er det nå naturlig at Advokatforeningens framtidige rolle tas opp til ny diskusjon, mener Eriksen.
– Det er viktig at Advokatforeningen ikke marginaliseres, men fortsatt fremstår som en aktiv deltaker i samfunnsdebatten og en livskraftig interesseorganisasjon for advokatene. Ved at Advokatforeningen beholder sekretariatsfunksjonen for disiplinærutvalgene, spiller en sentral rolle i utforming av regler for god advokatskikk og sikres deltagelse og innflytelse gjennom tung representasjon i framtidens Advokattilsyn og Advokatnemnd, vil foreningen fortsatt ha en sentral rolle, sier Eriksen.
LES OGSÅ: Justisdepartementet vil at ha uavhengig Advokatforening - sier nei til advokatsamfunn
Departementets forslag
• Advokattilsynet og Advokatnemnda skal være statlige uavhengige forvaltningsorganer, som verken kan instrueres i faglige, administrative eller økonomiske saker.
• Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver samles i ett organ – Advokatnemnda.
• Advokatnemnda skal ha et sekretariat.
• Advokattilsynet skal ledes av et styre. Styret og medlemmene av nemnda utpekes av ulike miljøer/institusjoner og oppnevnes ikke av departementet, slik som i dag.
• Organene skal finansieres ved bidrag fra advokatene.
• Advokatforeningens disiplinærutvalg skal ikke lenger være en del av den lovbaserte disiplinærordningen.
