Politikere i justiskomiteen gir sine første reaksjoner på advokatlov-forslaget. Fra venstre Jenny Klinge (Sp), Peter Christian Frølich (H), Ulf Leirstein (Frp), Jan Arild Ellingesen (FrP) og Lene Vågslid (Ap).

Frykter at advokatstanden svekkes

Jenny Klinge (Sp)

Publisert

Flere politikere i Stortingets justiskomite er skeptiske til å legge begrensninger på Advokatsamfunnets ytringsfrihet, og frykter en svekkelse av advokatstanden.

Advokatbladet har spurt representanter i Justiskomiteen om deres syn på forslaget i ny advokatlov om å begrense Advokatsamfunnets ytringsfrihet, samt å opprette et Advokatsamfunn på siden av Advokatforeningen.

[caption id="attachment_5207" align="alignright" width="200"] Jenny Klinge (Sp) tror at en endring i Advokatforeningens ytringsfrihet kan oppfattes uheldig.[/caption]

– Først vil jeg presisere at det er gjort et grundig arbeid av advokatlovutvalget. NOU-en er nylig fremlagt. Det er utbeidet en fyldig rapport som det det politiske miljøet må bruke tid på å gå igjennom. Vi i Senterpartiet har således ikke konkludert i anledning saken.

 – Synes du det er greit at Advokatsamfunnet må begrense sine ytringer, eller synes du at dette er problematisk? 

– Det kommer helt an på formen man velger å organisere etter. Hvis advokatsamfunnet blir den eneste organisasjonen, og ikke skal kunne arbeide rettspolitisk, vil det over tid svekke advokatstanden. Det vil være et betydelig skille fra dagens ordning. Vi er vant til at Advokatforeningen er en klar og tydelige stemme i mange debatter, og som løfter samfunnsrelaterte spørsmål. Derfor kan en endring av dette oppfattes uheldig.

 – Er du enig med mindretallet som ifølge NOU-en mener at «lovgiver ikke skal legge noen føringer eller begrensninger på det samfunnsengasjementet som et advokatsamfunn med tvunget medlemskap skal kunne utvise»?

– Jeg registrerer mindretallets begrunnelse, og mener det er vektige argumenter som fremholdes.

 – Synes du det vil være uheldig hvis vi får to organisasjoner som representerer advokatene i Norge?

– Det kan det være. Advokatforeningen har lange tradisjoner med å være en konstruktiv interesseorganisasjon. Jeg ønsker meg også i fortsettelsen en forening som tar opp viktige problemstillinger som asylpolitikken, bruken av glattcelle og bevæpning av politiet. I slike saker trenger man tydelige stemmer. Jeg tror det vil være viktig og riktig å forhindre grep som svekker organisasjonens stilling.

– I det videre lovarbeidet må man sikre at man får på plass gode rutiner for bevilling og fratakelse av bevillinger, herunder sanksjoner mot advokater som bryter de advokatetiske retningslinjene, sier Klinge.

[caption id="attachment_5208" align="alignright" width="224"] Sympati med mindretallet: Lene Vågslid.[/caption]

– For meg er det betenkelig at lovgiver begrenser en organisasjons ytringer, og jeg har merket meg at utvalget ikke er enstemmig på dette punkt. Jeg ønsker imidlertid ikke å konkludere før jeg har satt meg grundig inn i forslaget og utvalgsmedlemmenes begrunnelser.

– Er du enig med mindretallet?

– Vi har ikke konkludert på spørsmålene, men jeg har sympati med mindretallets syn.

Vågslid er skeptisk til å få to advokatforeninger i Norge.

– Jeg mener det er svært viktig med tydelige rettspolitiske stemmer, og vil være skeptisk til grep som kan svekke Advokatforeningens stilling. Det kan være uheldig, men er usikker på om det trenger å bety en splittelse. Jeg kjenner ikke til erfaringene fra Danmark, og vil i det videre arbeidet sette meg grundig inn i det.

– Med bakgrunn i at NOU-en nylig er lagt fram, har vi ikke konkludert i spørsmålene NOU-en reiser. Svarene blir derfor mine foreløpige refleksjoner. Vi vil vurdere de ulike spørsmålene nøye, og ta oss god tid sammen med aktørene og også vurdere andre lands erfaringer.

[caption id="attachment_5209" align="alignright" width="224"] Stor fare for utvannede uttalelser, sier Peter Christian Frølich.[/caption]

– Jeg er nok en av dem som synes det er betenkelig med obligatorisk medlemskap i en organisasjon som samtidig skal ytre seg rettspolitisk. Jeg synes ikke at forsikringer om at man skal ytre seg «balansert» eller «hensynsfullt» er noen god unnskyldning for et sånt system. Snarere tvert i mot. Faren er stor for at man enten får utvannede uttalelser, eller at det blir diskusjon om hva som er «balansert» og ikke. Jeg føler meg heller ikke bekvem med at jeg som lovgiver skal legge føringer for hvordan et advokatsamfunn skal komponere og avstemme sine uttalelser.

Jeg foretrekker nok at man deler den rettspolitiske siden fra organet som har ansvar for de formelle sidene av advokatenes virksomhet. Men det er for tidlig å konkludere med hva som blir løsningen. Jeg har også respekt for at dette ikke er noen enkel avveining, og dagens system er heller ikke optimalt.

– Advokatlovutvalget overrakte sin NOU til regjeringen den 19. mars. Denne er nå sendt på høring. Verken jeg, partiet eller regjeringen har hatt mulighet på fem dager å behandle dette og komme med konklusjonene. Dette skal vi gjøre i etterkant av høringsrunden.

– Hvordan Advokatforeningen vil organisere seg, har jeg ingen synspunkter om. Når det gjelder foreningens rolle, har den akkurat samme rettigheter som alle andre. Har ikke sett at det er lagt inn noen begrensninger for advokater.

 

Politikere i justiskomiteen gir sine første reaksjoner på advokatlov-forslaget. Fra venstre Jenny Klinge (Sp), Peter Christian Frølich (H), Ulf Leirstein (Frp), Jan Arild Ellingesen (FrP) og Lene Vågslid (Ap).
Jenny Klinge (Sp) mener justisminister Tor Mikkel Wara må svare på hva han vil gjøre for å øke tilgjengeligheten av rettsavgjørelser.
Sympati med mindretallet: Lene Vågslid.
Stor fare for utvannede uttalelser, sier Peter Christian Frølich.
Powered by Labrador CMS