– Hvis man fratar Advokatforeningen dens rettspolitiske engasjement, så kveler man en veldig viktig side ved det å være advokat. Løftet vårt - å fremme rett og hindre urett - er vårt rettspolitiske credo, sier Berit Reiss-Andersen.Foto: Robert Eik
Slakter balanse-kravet
– Advokatforeningens autoritet er etablert uten innblanding fra myndighetene. Slik skal det også være i fremtiden, sier Berit Reiss-Andersen.
Da Oslo krets arrangerte debattmøte om forslaget til ny advokatlov, tok Berit Reiss-Andersen ordet.
– Det er et tankekors at utvalget kommer med et forslag som i realiteten innebærer at man ved lov skal legge ned en forening som er 110 år gammel, som har uavhengighet i sin profesjonsforståelse og et ansvar for rettssikkerheten i samfunnet, sa hun.
Annonse
Overfor Advokatbladet utdyper hun:
– Uavhengighet er, og må være, kjerneverdien for advokatprofesjonen. Tradisjonelt har det vært forstått slik at det er Advokatforeningen som er uavhengighetens vokter, og så må den enkelte advokat også opptre uavhengig, sier Reiss- Andersen.
At et Advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap må opptre balansert og saklig i sine utspill, slik Advokatlovutvalget foreslår, er et «DDR-resonnement», mener hun.
- DDR-tenkning
– At regjeringen oppnevner et utvalg som hevder det skal verne advokaters uavhengighet, for så å beslutte å nedlegge en fri og uavhengig profesjonsforening, er virkelig DDR-tenkning. Utvalget har trått feil ved å legge som grunnleggende premiss at Advokatforeningen opptrer på en slik måte at den ikke er saklig og balansert, sier hun.
Berit Reiss-Andersen, Advokatforeningens leder fra 2008 til 2012, medlem i CCBE, Nobelkomiteen og tidligere statssekretær i Justisdepartementet, uffer seg over ideen om at politikere og myndigheter skal stille krav til hva Advokatsamfunnet har lov til å mene og ikke mene.
– Når myndighetene begynner å stille krav om at en profesjonsorganisasjon skal være saklig og balansert, så betyr det at den skal være anemisk, og ikke mene noen ting. Men samfunnsansvaret er kjernen i vår profesjon, det ligger i alle de enkeltoppdrag vi utfører som advokater, sier Reiss-Andersen.
- Plikt til å være rabiat
Hun synes det er betimelig å minne om at det ikke er mer enn 75 år siden myndighetene gikk til angrep på rettssikkerheten i samfunnet.
– Jeg har nylig lest Høyesteretts historie, som blant annet beskrev det veldig tette samarbeidet i 1940 mellom Høyesterett og Advokatforeningen, forut for at Høyesterett nedla sine verv. Advokaters uavhengighet har blitt satt på spissen i vår nære historie. Vi er et tilsynsorgan, og noen ganger er det Advokatforeningens plikt å være rabiat i forhold til myndighetenes ønsker og prioriteringer, sier hun.
– Advokatforeningen er skapt av advokater. Stafettpinnen har gjennom 110 år gått fra tillitsmann til tillitsmann. Kjernen i foreningens gode og dårlige beslutninger og uttalelser, er at den alltid er uredd, selvstendig og har rettssikkerhet på agendaen.
– Den autoriteten vi har, har vi etablert ut fra profesjonen, og uten innblanding fra myndighetene. Jeg synes det er underlig at et utvalg som har vært flinke til å identifisere advokatenes kjerneverdier, problematisert dem og skrevet mye interessant om dem, og forstår at det er disse kjerneverdiene som skiller oss fra andre rådgivere og konsulenter, likevel trår så feil på et avgjørende punkt. Det skuffer meg.
Vil ikke ha to foreninger
Hun mener at Advokatforeningen ikke opptrer på en slik måte at det vil komme i strid med organisasjonsfriheten, om medlemskap blir obligatorisk, og ønsker absolutt ikke to advokatforeninger, slik utvalget foreslår.
– Et Advokatsamfunn vil kvele Advokatforeningen. Da er det et bedre alternativ at nåværende disiplinærordning opprettholdes. Men i andre land lever de godt med obligatorisk medlemskap og disiplinærordning innenfor den samme rammen.
Hun reagerer også på beskyldningen fra Adokatlovutvalget om at Advokatforeningen fremmer synspunkter som mange medlemmer ikke er enige i.
– Det er helt forfeilet av utvalget å hevde at Advokatforeningen i dag, og i sin historie, ikke har vært demokratisk. Vi har et representativt demokrati, og det har alltid vært en sentral oppgave for foreningen å engasjere kretsene.
– Hvis du går gjennom foreningens historiske materiale, så gjentas og gjentas og gjentas det at Advokatforeningen er kretsene, ikke en eksklusiv Osloklubb. Her i Oslo har vi vår sentrale ledelse, men alle våre styrende organer bygger på en kretsrepresentasjon.