Advokatlovutvalgets forslag om at et nytt Advokatsamfunn ikke skal kunne drive med rettspolitikk, kan føre til at advokater rundt om i Norge slutter å engasjere seg.
Det frykter flere advokater som Advokatbladet har snakket med.
Tidligere medlem i Advokatforeningens hovedstyre, Cecilie Lysjø Jacobsen, tror at lokalforeningene vil skrumpe inn dersom Advokatlovutvalgets nåværende utkast blir vedtatt. Jacobsen ledet Finnmark krets i flere perioder før hun ble kretsens representant i hovedstyret.
– Hvem skal nå kunne drive med rettspolitikk? I dag er vi en veldig stor aktør når det gjelder å utvikle lovverket og påvirke politikerne. Om ikke Advokatforeningen skal drive med rettspolitikk, vil et sterkt talerør bli borte. Om vi får mindre undergrupper som driver rettspolitikk, vil vi miste den tyngden Advokatforeningen i dag har, sier Jacobsen.
Noe annet hun frykter at vil forsvinne, er det lokale engasjementet.
– Allerede i dag er det en utfordring å få folk i kretsene til å engasjere seg, og argumentet vi møter er ofte at medlemmene synes det er langt fra Troms og Finnmark til Oslo. Om avstanden fra medlemmene til dem som bestemmer blir enda større, vil man nok tenke at det i alle fall ikke er noen grunn til å engasjere seg lokalt.
Om dette skulle skje, vil Advokatsamfunnet kunne miste kontakten med advokatene utenfor det sentrale østlandsområdet, og da får man ikke vite hva som rører seg i distriktene, hva de trenger og hvor skoen trykker, fremholder Jacobsen.
– For eksempel er det lett å glemme hva store avstander gjør med salær og stykkpris. Tar det to dager å komme seg til et rettsmøte, er det et helt annet regnestykke en
[caption id="attachment_3996" align="alignright" width="300"] Bekymret kretsleder i Trøndelag, Kyrre-Richard Osmundsen[/caption]
n om man når flere domstoler på et månedskort, sier Jacobsen, som nå jobber i Oslo hos advokatfirmaet Reiss-Andersen.
Bekymrede medlemmer
Kyrre Richard Osmundsen, leder i Trøndelag krets, har fått tilbakemeldinger fra flere medlemmer som er bekymret for at Advokatforeningen vingeklippes med det nye forslaget. Selv er han redd for at den aktive kretsen vil få færre engasjerte medlemmer.
– Jeg tror det blir vanskelig å drive en lokalforening etter den nye advokatloven. Det vil bli mindre lokal tilhørighet og medbestemmelsesrett. Vi er en krets som trives med å si i fra hva vi mener, og vi har mye aktivitet lokalt. Jeg frykter at arrangement som Rørosseminaret vil bli vanskelig å få til med en ny organisering, sier Osmundsen.
Frivillig arbeid kan ryke
Henrik Garmann, leder i Hordaland krets, tror interessen for frivillig arbeid i distriktene vil falle betydelig om Advokatlovutvalgets forslag går gjennom.
[caption id="attachment_3997" align="alignright" width="300"] Bekymret kretsleder: Henrik Garmann, leder i Hordaland krets.[/caption]
– Etter min oppfatning er det rettspolitiske engasjementet en helt sentral del av Advokatforeningens virke og formål. Reduseres foreningens virke til ren administrasjon av gitte rammevilkår for å drive advokatvirksomhet, er det klart at innholdet i vervet som tillitsvalgt vil endres tilsvarende, og for de fleste oppfattes som mindre interessant, sier Garmann.
De spørsmålene som gjennom tidene har engasjert flest, har vært problemstillinger av utpreget rettspolitisk karakter, forteller han.
– Foreningens rettspolitiske standpunkter og utspill skaper engasjement i samfunnet for øvrig, som for eksempel årstalen, sier Garmann.
Varsler fallende interesse fra lokalkretsene: Cecilie Lysjø Jacobsen
Bekymret kretsleder i Trøndelag, Kyrre-Richard Osmundsen
Bekymret kretsleder: Henrik Garmann, leder i Hordaland krets.
