- Vi mener at Advokatsamfunnets oppgaver er for snevert angitt i lovforslaget, og fremstår som mer begrenset enn det den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Grunnloven tilsier. Et advokatsamfunn må kunne ha et vidt virkeområde innenfor rettssamfunnet, sier generalsekretær Merete Smith.
I notatet vises det til at advokatsamfunnene både i Sverige, Danmark og England engasjerer seg i rettspolitiske spørsmål, og at det for eksempel i det danske samfunnets vedtekter heter at det skal «virke til gavn for det danske retsamfund». Også i Storbritannia har Law Society of England and Wales en aktiv rolle i den offentlige debatten om rettspolitiske spørsmål.
Hva er kontroversielt?
Advokatlovutvalget har gitt utrykk for at Advokatsamfunnet må være tilbakeholdne med virksomhet som kan «bli oppfattet som kontroversiell». Men en rekke forslag kan oppfattes som kontroversielle i deler av befolkingen, for eksempel lovforslag om endringer i reglene om asyl, skriver Advokatforeningen. «Men det må være klart at dette ikke kan avskjære et viktig fagorgan som Advokatsamfunnet fra å uttale seg om for eksempel utformingen og konsekvensene av forslaget.»
«Begrensningen i ordlyden om rettspolitisk virksomhet bør tas ut av lovteksten», konkluderer Advokatforeningen.
Advokater i flertall
Lovforslaget legger opp til at Advokatsamfunnets styre skal bestå av syv personer, derav fire advokater. Foreningen foreslår at styret utvides til minst elleve personer, derav åtte advokater. Dette for å sikre forankring blant advokater, og at styret blir representativt i forhold til kjønn, type advokatvirksomhet, geografi, alder og så videre.
Utfordrende forsikring
[caption id="attachment_3982" align="alignleft" width="180"] Høyesterettsdommer Bergljot Webster leder advokatlovutvalget.[/caption]
Forslaget fra Webster-utvalget innebærer en ny forsikringsordning som både skal dekke uaktsomme og forsettlige skader, noe som både er utfordrende og problematisk, mener Advokatforeningen. Det foreslås at underslagsrisikoen heves fra dagens 2 millioner kroner per skade, til 100 G, som i dag utgjør ca 8,8 millioner kroner per skade.
Summen skal være enda høyere dersom virksomhetens art og størrelse tilsier det, noe som vil være aktuelt for større advokatvirksomheter.
– Dette innebærer en vesentlig økning av sikkerhetsstillelse-dekningen. Ved høye beløp kan det bli vanskelig å få et forsikringsselskap til å tilby et slikt produkt, og det vil også medføre økning i premien. Det bør derfor åpnes for å begrense forsikringsgivers garantiansvar, sier Smith.
Lokale kretser vesentlig
Lokale enheter vil være helt avgjørende for å skape nødvendig engasjement fra advokatstanden. Dersom samfunnet skal få den nødvendige demokratiske legitimitet kan det ikke bare formelt være et samfunn for alle advokater, men også oppfattes slik, heter det i notatet.
Vil ha både Advokatforening og Advokatsamfunn
[caption id="attachment_3978" align="alignleft" width="240"] Advokat Anders Brosveet[/caption]
Brosveet mener det naturlige vil være om Advokatforeningen består med sitt tillitsmannsapparat og sin rettspolitiske virksomhet, herunder kretsene og høringsutvalgene, og kjøper sekretariattjenester fra Advokatsamfunnet.
«Når det anses EMK-stridig å la et advokatsamfunn innta rettspolitiske standpunkt, taler dette for å rendyrke Advokatsamfunnet som en organisasjon som behandler regulatoriske spørsmål, samt håndterer disiplinær- og tilsynsfunksjonen inkludert etterutdanning med videre, men som ikke overtar Advokatforeningens funksjoner som representativt tillitsmannsapparat og rettspolitisk talerør for advokatstanden. I den grad man skulle se for seg at Advokatsamfunnet skal erstatte advokatforeningens organisatoriske apparat, og herunder overta lov- og høringsutvalgenes virksomhet, bør Advokatsamfunnet i så fall også bygges opp med kretser, samt med et større advokatstyre som sikrer bedre representativitet», skriver Anders Brosveet.
- Ikke rettspolitikk
Aksjons- og prosedyregruppens leder Arild Humlen er uenig med Bergljot Webster i at gruppens arbeid ikke ville kunne vært driftet av et advokatsamfunn etter Advokatlovutvalgets forslag.
– Jeg er ikke enig. Prosjektet er en pro bono-aksjon som fremmer saker til rettslig prøving. Å fremme saker til rettslig prøving som ledd i rettssikkerhetsarbeid, kan vanskelig sies å være i strid med eller i ytterkanten av hva advokatvirksomhet dreier seg om. Det er verken politikk eller rettspolitikk å arbeide for å fremme og bedre rettssikkerheten i forvaltningen, sier Humlen.
