- Advokatsamfunn ville ha vært det beste

I stedet for å innføre et advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap, slik Advokatlovutvalget foreslo, ønsker departementet at Advokatforeningen fortsetter å være en uavhengig og fullstendig fristilt profesjonsforening, samt at det etableres to nye statlige organer; et uavhengig advokattilsyn og en uavhengig advokatnemnd.

– Personlig synes jeg forslaget om et advokatsamfunn og en advokatnemnd er det beste, men forutsetningen fra min side har hele tiden vært at et slikt forslag ikke må legge bindinger på advokatsamfunnets mulighet til å delta i den rettspolitiske debatten, sier Erik Keiserud.

Han understreker at dette er hans personlige synspunkter, og at han ikke uttaler seg på vegne av Advokatforeningen.

Mest kontroversielle

I et brev til Advokatforeningen og Tilsynsrådet skriver Justisdepartementet at Advokatlovutvalgets forslag om å opprette et advokatsamfunn med tvungent medlemskap er «det mest kontroversielle forslaget i utredningen». Forslaget skapte stor debatt da det ble lagt frem, blant annet fordi utvalget samtidig foreslo at advokatsamfunnet ikke skulle kunne ytre seg i kontroversielle saker.

I det tolv sider lange brevet skisserer departementet det de kaller sine foreløpige vurderinger for ny modell av nytt tilsyns- og disiplinærsystem.

Dette er i korthet forslagene fra departementet:

• Advokattilsynet og Advokatnemnda skal være statlige uavhengige forvaltningsorganer, som verken kan instrueres i faglige, administrative eller økonomiske saker.
• Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver samles i ett organ – Advokatnemnda.
• Advokatnemnda skal ha et sekretariat.
• Advokattilsynet skal ledes av et styre. Styret og medlemmene av nemnda utpekes av ulike miljøer/institusjoner og oppnevnes ikke av departementet, slik som i dag.
• Organene skal finansieres ved bidrag fra advokatene.
• Advokatforeningens disiplinærutvalg skal ikke lenger være en del av den lovbaserte disiplinærordningen.

LES OGSÅ: Justisdepartementet vil at Advokatforeningen skal være uavhengig, sier nei til Advokatsamfunn

Tre sekretariater

– Forslaget til ny advokatlov kom i mars 2015, og jeg er glad for at departementet nå endelig har kommet på banen. Men jeg skjønner også at man i første omgang ønsker å ta opp tilsyns- og disiplinærsystemet, der det jo er det mest presserende behovet for endringer, sier Keiserud.

Han er likevel kritisk til at departementet nå legger opp til en løsning som innebærer at man får tre organer med hvert sitt sekretariat: En advokatnemnd, et advokattilsyn, og Advokatforeningen.

– Det legges opp til at begge de offentlige organene skal ha egne sekretariater. I dag er det jo Advokatforeningen som er sekretariat for Disiplinærnemnden, mens Tilsynsrådet er sekretariat for Advokatbevillingsnemnden. I departementets skisse legges det opp til ytterligere et sekretariat som man ikke har i dag. Løsningen departementet skisserer, kan bli ganske kostbar, og det er advokatene som skal betale kostnadene, sier Keiserud.

Han mener det er grunn til å se nærmere på den kostnadsmessige siden av forslaget.

– Jeg mener at man fortsatt vil kunne få problemer både med kompetansefordelingen og informasjonsflyten hvis man skal ha tre sekretariater, sier Keiserud.

En forenkling

Den foreslåtte ordningen vil likevel representere en forenkling, mener han.

– Det blir jo en forenkling ved at Advokatnemnda skal erstatte Advokatbevillingsnemnda og Disiplinærnemnden, og det blir også en forenkling ved at man ikke lenger skal ha disiplinærutvalgene som førsteinstans. På den annen side, forhindrer ikke departementets løsning at Advokatforeningen opprettholder sin ordning med egne disiplinærutvalg for sine medlemmer.

– Hvorvidt dette vil være ønskelig eller hensiktsmessig, er et annet spørsmål. Det kan før øvrig stilles spørsmål ved om sekretariatet for Advokatnemnda kunne legges til Advokatforeningen, eventuelt om man burde ha en form for samlokalisering av sekretariatene, hvor man selvfølgelig må sikre at sekretariatet for Advokatnemnda har den nødvendige uavhengighet.

– En samlokalisering som også omfattet Advokattilsynets sekretariat, kunne også være en mulighet å se nærmere på. På denne måten kunne man sikre at sekretariatene fikk den nødvendige bransjekunnskap og innsikt i advokaters virksomhet, sier Keiserud.

Stor saksmengde

Han ser også klare utfordringer knyttet til saksbehandlingen i den foreslåtte Advokatnemnda, ikke minst dersom Advokatforeningens disiplinærutvalg legges ned.

– Et annet viktig tema vil bli fordelingen av oppgavene mellom Advokattilsynet og Advokatnemnda, samt hva som vil bli Advokatforeningens rolle i et nytt tilsyns- og disiplinærsystem, sier Keiserud.

Han synes det er utmerket at departementet i brevet understreker at hensynet til advokaters uavhengighet må være førende.

– Det er også utmerket at departementet legger opp til at det fortsatt skal være Advokatforeningen som har ansvar for å utforme de advokatetiske reglene, sier han.

At det foreslås at staten ikke alene skal kunne oppnevne medlemmer av Advokattilsynet og Advokatnemnda, er viktig, ikke minst for å markere advokaters uavhengighet i forhold til staten, mener han.

– Jeg synes at departementet har skrevet et grundig notat, men har jeg merket meg at de understreker at dette er deres foreløpige vurderinger, og det er fint at de ber om kommentarer til disse.