- Ville ha ødelagt Advokatforeningen

Brynjar Østgård skrev debattinnlegg i Advokatbladet og tok egenhendig kontakt med hele Advokatforeningens representantskap for å be om et ekstraordinært møte da Advokatlovutvalgets forslag til ny advokatlov ble kjent vinteren 2014-2015.

"Advokatsamfunnet blir statens eget organ, slik det er foreslått", skrev Østgård i innlegget.

Han mente at bare navnet "advokatsamfunnet" smakte av snusfornuft og korporativ stat.

På det ekstraordinære representantskapsmøtet i mars 2015 ble det vedtatt at Advokatforeningen ønsket å bli en del av Advokatsamfunnet, så sant samfunnet ikke ville få noen begrensinger i sin ytringsfrihet.

– Jeg mener at Advokatforeningen burde ha vært mye skarpere og fullstendig avvist hele modellen, og ikke bare forsøkt å moderere den, nettopp på grunn av de innsigelsene som nå også departementet slutter seg til, sier Østgård.

Et advokatsamfunn med obligatorisk medlemskap ville ha vært ødeleggende for Advokatforeningen, og var en veldig dårlig idé, mener han.

– Det er nesten ufattelig at advokatlovutvalget kunne finne på noe slikt. Advokater må være frie og uavhengige. Da blir det helt bakvendt at statens skal organisere dem. Vi er kanskje den siste yrkesgruppen i et rettssystem som skal dirigeres av staten, sier Østgård.

- Bør ligge i skuffen

Han sier at han var overrasket over at ikke flere advokater tok til motmæle mot advokatsamfunnsmodellen.

Bortsett fra at han ønsker seg et nytt tilsyns- og disiplinærsystem, som han mener er uoversiktlig og bør forenkles, så håper han at hele advokatlovutvalgets forslag blir liggende i skuffen.

Han oppfordrer Advokatforeningen til å se nærmere på forslaget om å løfte disiplinærsakene helt ut av Advokatforeningen.

– Jeg er klar over at en rendyrket intern disiplinærstruktur vil virke lite tillitvekkende ekstern, men samtidig må man spørre seg om det er riktig at disiplinærsakene skal løftes helt ut av foreningen. Jeg har ikke noe svar på dette, sier han.

Han frykter ikke at særorganmodellen som departementet nå foreslår, vil bli kostbar.

– Det er ikke, etter min mening, opplagt at det er advokatene som skal finansiere alle disse strukturene. Men uansett får det heller bli litt dyrere, det er ikke snakk om svimlende beløp, og dette argumentet synes jeg ikke veier så tungt, sier Østgård.

– Mothensyn må vurderes

Advokat Kåre I. Moljord, leder av Disiplinærutvalget av Oslo krets, frykter at en avvikling av de regionale disiplinærutvalgene vil føre til at kompetanse og bevissthet innen advokatetikk forvitrer.

Arntzen de Besche-partneren har jobbet tett med advokatetikk i Advokatforeningen i mange år.

– Departementet legger opp til en én–instansbehandling i Advokatnemnden uten lovbestemte regionale disiplinærutvalg. Det er gode argumenter for et slikt syn. Men det er også mothensyn. Det er en kjensgjerning at det regionale  arbeidet med disiplinærsaker skaper en unik kompetanse, bevissthet og engasjement om advokatetikk i hele landet. Utvalgsmedlemmene er gode ambassadører for advokatetikk i lokalmiljøet og brukes ofte i internopplæring i advokatetikk, sier Moljord.

– Det er for tiden omlag åtti personer som - i stor grad på ubetalt dugnadsbasis - legger ned et stort og viktig arbeid i de regionale disiplinærutvalgene. Det fremstår som en utfordring hvordan Advokatnemnden skal kunne ta unna alle disiplinærsakene innen rimelig tid uten et betydelig styrket lønnet sekretariat. Advokatforeningen må nå vurdere disse mothensynene. Det blir spennende å følge den videre utviklingen i saken, sier Moljord.

LES OGSÅ:

Erik Keiserud: - Advokatsamfunn ville ha vært det beste