– Ser ingen gode grunner for å fjerne rettsrådsmonopolet

Konsulentselskapet Copenhagen Economics (CE) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet vurdert to sentrale forslag fra Advokatlovutvalget; å stramme inn reglene for hvem som kan eie advokatselskaper, samt å oppheve dagens rettsrådsmonopol.

Å slippe flere aktører inn på markedet kan øke konkurransen og potensielt gi lavere priser, nye, innovative produkter og høyere kvalitet, samt større geografisk dekning, konkluderer CE og mener Advokatlovutvalget forslag om å åpne for at alle kan gi rettslig bistand utenfor rettergang «ikke vil få stor effekt, men kan være hensiktsmessig å gjennomføre».

Analyseselskapet trekker også frem ulempene: «På den annen side vil en liberalisering også skape en større risiko for nye aktører som ikke kan levere et juridisk produkt av tilstrekkelig kvalitet.»

I sin konkrete vurdering av konkurransesituasjonen, konkluderer Copenhagen Economics med at en opphevelse ikke vil ha noen særlig effekt for konkurransen, og trekker frem to årsaker: At mange – som banker, revisorer og forsikringsrådgivere – allerede i dag kan yte juridisk bistand, og at i sammenlignbare land som Sverige og Danmark, der markedet allerede er liberalisert, så er det fortsatt advokater som dominerer.

- Fjerner rammeverket

I likhet med Copenhagen Economics tror ikke forretningsadvokat i Bodø, Michal Wiik Johansen, at en liberalisering av rettsrådsmonopolet vil påvirke konkurransen nevneverdig. Likevel er han ikke enig i konklusjonen til konsulentselskapet.

– Ved et frislipp fjerner man det rammeverket som er der for å sikre at de som gir bistand har juridiske grunnkvalifikasjoner. Jeg ser ingen gode grunner for det. Selv om man setter i verk de avbøtende tiltakene som skisseres i rapporten, tror jeg likevel at de som søker denne type råd vil slite med å vurdere kompetansen til dem som skal gi rådet, og kvaliteten på rådene som gis.

LES OGSÅ:

Anbefaler å si NEI til eksterne eiere

De avbøtende tiltakene han viser til, er forslag fra Copenhagen Economics om å innføre regler om at juridiske rådgivere må gi informasjon om utdannelse og bakgrunn til klienten, å innføre en egen klageinstans for juridisk rådgivning gitt av andre enn advokater, at ansvarsforsikringen gjøres lovpliktig for alle som yter juridisk bistand, og å begrense liberaliseringen på områder med størst risiko for kvalitetsproblemer, slik som offentlig rettshjelp.

– Min oppfatning er at de overvurderer den jevne publikummers mulighet til å vurdere kompetansen til dem som gir råd og kvaliteten på rådene som gis, sier Michael Wiik Johansen, som selv satt i Advokatforeningens hovedstyre da forslaget til advokatlov ble behandlet.

Strengere krav

Han tviler på at dette vil være et problem i det som i rapporten omtaler som high end-markedet, men heller vil gjøre «bunnen» av markedet mer uoversiktlig.

– Det at man har tittel som advokat betyr ikke at man bare gir gode råd, men man har hvert fall en grunnkompetanse og er inne i et system med tilsynsordninger, klageordninger og obligatoriske forsikringsordninger. Det i seg selv gir bedre garantier for kvaliteten, samt en trygghet ved at det er et system som kan fange opp om advokatene driver med noe de ikke burde.

Johansen mener man heller burde stille enda strengere krav til de dem som gir juridiske råd framfor å slippe opp.

– Jeg tenker at dagens situasjon fungerer nokså greit - også i forhold til det som problematiseres om gråsonen for hva som faller inn under rettsrådsmonopolet. I praksis er ikke det noe stort problem, sier han og mener det ikke er nok til å fjerne ordningen som vi kjenner den.

– Hvert fall ikke når det er begrenset hva man får ut av det.