Frykter at advokatbransjen skal kjøpes opp av internasjonale giganter

Hva er det som gjør advokatbransjen så spesiell at den ikke kan ha eksterne eiere, når leger, journalister og andre uavhengige yrkesgrupper kan ha det? Og er ikke dagens eiermodell prisdrivende, fordi dagens eiere vil karre til seg mest mulig?

Dette var blant spørsmålene som ble diskutert i en paneldebatt i går kveld, arrangert av Oslo krets av Advokatforeningen.

- Mange advokater fikk frysninger på ryggen da det i september ble kjent at Høyre, i sitt førsteutkast til partiprogram for neste stortingsperiode, foreslår å tillate eksterne eiere, sa Else-Marie Merckoll, leder av Oslo krets, da hun åpnet debatten.

Eierskap ute av advokatlov-forslaget

Peter Frølich (H), nestleder i justiskomiteen, innledet med å røpe en nyhet: Når advokatloven fremlegges i løpet av våren, kommer ikke eierskapsreglene til å være en del av lovutkastet.

- Dette er enkelt og greit fordi spørsmålet krever mer utredning, sa Frølich.

Dagens eierskapsbegrensninger står i veien for innovasjon, og det er behov for å løse opp i de strukturene som finnes i dag, fremholdt han.

- De politiske signalene fra oss er klare, det er i denne retningen vi ønsker å gå. Men det er veldig nyttig å høre hva vi må være obs på, og hvilke farer som kan ligge og true, det er ikke bare å la humla suse. Vi skal være årvåkne, sa Frølich.

Advokatforeningen: Sterkt imot

Advokatforeningen har gått imot forslaget om å oppheve rettsrådsmonopolet i sin høringsuttalelse til advokatloven.

- Og vi er sterkt i mot at advokatvirksomhet i dagens forstand skal ha eksterne eiere. Skal man liberalisere - som vi er helt åpne for - må vi sørge for å hegne om kjernen i advokatvirksomhet og advokatens særlige rolle i rettssystemet. Vi må beholde regler som gjør at for å bli oppnevnt som offentlig forsvarer eller prosessfullmektig, så må man ha advokat-tittel. Og vi må hegne om alle regler som sikrer uavhengigheten for advokater, sa Jon Wessel-Aas.

- I prosesslovgivningen ligger det en masse forutsetninger for de kravene vi har til uavhengighet som gjør at systemet fungerer som det gjør, og dette er det veldig farlig å tukle med. Dette henger sammen, sa han.

- Vi kan komme til å angre

Managing partner Sverre Tyrhaug i Thommessen stilte seg på Advokatforeningens linje, og mente at de mulige følgene av å åpne for eksterne eiere i dag er uoversiktlige.

- Jeg stiller to spørsmål: Er oppmykning nødvendig for økt innovasjon eller bedre tjenester, og hva vil konsekvensene være? Når det gjelder innovasjon, skjer det svært mye i advokatbransjen. Den har internasjonalt investert for halvannen milliarder dollar i legal tech som er på vei ut til forbruker. I Thommessen har vi seks ansatte som jobber heltid med innovasjon - med alt fra kognitivt mangfold til programmering, sa Tyrhaug.

Han tror ikke det er riktig at vi trenger eksterne eiere for å få innovasjon.

Ny rapport fra det danske konkurransetilsynet:

Vil ha eksterne eiere og klientnapping for å få økt konkurranse

- Det jeg er bekymret for, er ikke hvordan situasjonen er nå eller om ett år, men om hvordan verden kan se ut om fem eller ti år, hvis vi forlater de grunnverdiene vi har i dagens ordning. Da kan vi ha fått et system der advokatfirmaer eies av store internasjonalen giganter, der Google eier PwC og eieren sitter i USA eller i Kina.

- Jeg er veldig bekymret for det vi ikke vet, og for at dette kan bringe oss et sted som vi vil angre veldig på. Vi i Thommessen klarer oss veldig fint, men jeg er bekymret for folk flest; for at taushetsplikten uthules, for at interessekonflikter vil oppstå, og for at advokatrådene blir dårligere fordi advokaten ender opp med å være styrt av andre, sa Tyrhaug.

Statlig tilrettelegging

Merete Nygaard, legal tech-gründer av Lawbotics og Lexolve, sa at for henne handler debatten om staten skal tilrettelegge for at det skal skje innovasjon i advokatbransjen eller ikke.

- Hvis vi ser på andre bransjer der det har skjedd store endringer, så har finansielle eiere skapt mangfold som har kommet samfunnet til gode. Det hadde skjedd lite innovasjon dersom bare journalister skulle kunne eie mediehus, eller om bare leger skulle kunne eie helseforetak. Advokatbransjen er en ganske homogen bransje. Finansielle eiere er nødvendig for å skape størst mulig mangfold i advokatbransjen. Vi ønsker å levere advokattjenester som gjør det enklere for små bedrifter å få tilgang til juss. Å bygge denne teknologien er ekstremt pengekrevende, sa Nygaard.

- Ekstern kapital nødvendig

At Thommessen har ressurser til å ha seks ansatte som jobber med legal tech, illustrerer noe av det største problemet advokatbransjen står overfor, mente stortingsrepresentant Frølich.

- De største firmaene har partnere med dype lommer som kan ta seg råd til den type investeringer. Denne utviklingen vil bare bare fortsette, hvis ingen tar tak i den. Alle markeder opp gjennom historien har hatt denne type utfordringer, og det er i praksis umulig, hvis man ikke kan hente ekstern kapital, å gjøre noe annerledes, noe som kan revolusjonere måten vi driver advokatvirksomhet på.

Hvorfor skal ikke en som har lyst til å sette sparepengene sine i å gjøre noe annerledes, få lov til det, spurte han.

- Hvis vi sier nei, må det være veldig tunge, samfunnsmessige hensyn. Men her i Norge er vi jo verdensmestere i å kontrollere og føre tilsyn. Alle endringer kan potensielt utfordre tilliten til advokatbransjen, men jeg har ingen tro på at det vil skje i Norge. Eksterne eiere kommer ikke til å være noen eksistensiell trussel mot advokatstanden, sa Frølich.

Ifølge ham er det kun ett godt argument mot å endre eierskapsstrukturen:

- Det handler om tillit, og om at advokaten kan komme under press. Dette er et motargument som vi virkelig må brynes oss på. Men jeg tror at vi overdriver problemet. Advokatyrket er definitivt ikke det eneste som har et enormt etisk profesjonsansvar hengende over seg, sa Frølich.

Frykter at kriminelle går inn som eiere

Jon Wessel-Aas mente at ingen adresserte det som kan bli virkeligheten.

- Det Advokatforeningen snakker om er ikke å beskytte markedet for salg av juridiske tjenester, men å beskytte uavhengigheten til advokatrollen som aktør i retten, sa han, og kastet inn et mulig scenario.

- Det er lett å diskutere med profesjonelle, renhårige investorer, men la oss ta et firma som driver med strafferett, for eksempel, vi vet jo at de ikke har den største omsetningen. Organiserte kriminelle er gode til å lage proformaarrangementer, og om de kommer på innsiden, så kan man ha så mange regler man vil, men de vil da kunne begynne å dirigere hvem firmaet skal ha som klienter.

I et kriminelt miljø er det ikke uvanlig at en junior påtar seg skylden for et eldre familiemedlem, fremholdt han.

- Slik opererer de, og en uavhengig strafferettsadvokat som ville luktet noe sånt, ville aldri gått i retten og latt en sånn person tilstå, det er i strid med advokatetikken. Det er denne type ting vi vil unngå, sa Wessel-Aas.

Debatten er tilgjengelig på YouTube i et par dager, opplyser Advokatforeningen, se den her.