Høyres Peter C. Frølich:
- Reglene for advokatvirksomhet må skjerpes

At fire forsvarere i Lime-saken fra advokatfirmaet Rogstad har benyttet tolker fra tolkefirmaet Aba Consulting, har fått justispolitisk talsmann i Høyre, Peter Frølich til å reagere.

Ifølge VG utbetalte Borgarting lagmannsrett 1,1 millioner kroner for tolketjenester i Lime-saken til firmaet i en fem-måneders periode.

Tolkefirmaet eies ifølge VG av broren til Afzzal Ghauri, som er administrativ leder i advokatfirmaet Rogstad.

- Den enkelte forsvarer, som jobber på oppdrag fra retten, har bestilt og fått utført tolketjenester for til sammen cirka 900.000 kroner pluss moms. Forsvarerne bestemmer, selvsagt, selv hvilke tolker de vil benytte. Enkelte har benyttet tolker fra andre firma, og noen har oversatt selv, opplyser styreleder Steingrim Wolland i advokatfirmaet Rogstad.

Borgarting har tidligere bedt forsvarerne om å redegjøre for forhold rundt tolkningen, og anser saken som tilstrekkelig opplyst og avsluttet.

Facebook-diskusjon

Til VG har Frølich uttalt at Borgarting lagmannsretts utbetalinger til tolkeselskapet Aba consulting «stinker».

Også stortingsrepresentant Jenny Klinge fra Senterpartiet har uttalt seg om tolkebruken, og sier til avisen at hun vil stille justisminister Monica Mæland et skriftlig spørsmål om det bør gjøres en ny vurdering for reglene for bruk av tolk.

Les også

Tilsynsrådet: Ikke-advokater som eiere øker risikoen for misbruk

Denne uken har debatten rundt saken gått videre på Rogstad-advokat Kim Gerdts' Facebook-profil. Han skrev følgende tirsdag 24. februar:

«FORVENTER DU KLOKE SVAR MÅ DU STILLE INTELLIGENTE SPØRSMÅL, PETER FRØLICH. Peter Frølich (H) vil stille justisministeren spørsmål om deler av tolkeutgiftene i Lime-saken. Det må han endelig gjøre. Men han bør starte med å skaffe seg et snev av kunnskap om faktum, noe han burde gjort også før han uttaler seg. Forventer han kloke svar, må han stille intelligente spørsmål.»

Frølich parerte slik;

«Jeg har ikke tenkt å stille noen spørsmål til justisministeren. Det er ikke nødvendig, for misbruken her er åpenlys. Og det vil kreve regelendringer».

Vil ha knallhard kontroll

Overfor Advokatbladet påpeker Frølich at det i tiden fremover trolig vil komme større konkurranse for advokatfirmaene, og at det med den nye advokatloven sannsynligvis vil åpnes opp for nye aktører på eiersiden.

- Da blir det viktig at nøkkelpersoner i firmaene underlegges en sterkere kontroll enn det som er tilfellet i dag, sier Frølich.

Han legger til at det i England ble innført en liberalisering av loven om eierskap for noen år siden, samtidig som det ble innført skjerpet kvalitetskontroll til god vandel. Frølich ønsker seg noe lignende i Norge.

- På den måten kan man både åpne opp for flere aktører, samtidig som man kjører en knallhard kontroll, og forhindrer folk med tvilsomme hensikter å komme inn i advokatyrket, sier Frølich.

Vil skjerpe reglene

- Saken med advokatfirmaet Rogstad viser et helt tydelig behov for innskjerping av reglene om hvem som kan operere i advokatbransjen, sier Frølich.

Han mener at firmaets forretningside er «nærmest banal».

- Hvis man ønsker å berike et selskap, har man enkelt kunne skjule seg bak taushetsplikt, for så å sende en millionregning til fellesskapet etterpå, sier Frølich.

Han understreker at det selvfølgelig er viktig at forsvarer skal ha tilgang til konsulenter som kan gjøre jobben godt.

- Men jeg tror det var flere enn meg som sperret øynene opp da de så hva som var tilfellet i advokatfirmaet Rogstad, der det har vært en oppsiktsvekkende manglende avstand mellom advokatfirma og tolkefirma, sier Frølich.

Ber DA opprette nye enhet

Han foreslår, som en følge av Rogstad-saken, at Domstoladministrasjonen innskjerper rutinene for kontroll av salæroppgaver, og vil ta initiativ til opprettelsen av en slik enhet.

- Jeg skjønner veldig godt at enkeltdommere ikke kan kontrollere alt selv. Jeg vil derfor oppfordre Domstoladministrasjonen til å sentralisere disse oppgavene ved en spesialisert enhet, slik at denne enheten kan avlaste dommerne, og lettere kan avsløre aktører som ønsker å berike nærstående selskaper, foreslår Frølich.

Han sier at det på andre områder i samfunnet der det brukes offentlige midler er krav til anbudsprosesser - men mener at det på dette området til nå har vært fritt frem.

- Rogstad har vært flinke til å finne et område som hverken lar seg kontrollere eller angripe, der de kan gjemme seg bak taushetsplikten, og der det ikke er andre kontrollrutiner en enkeltdommernes skjønn, sier Frølich.

– Jeg kjenner historikken, og aktørene i firmaet, ser modus operandi, og vet også en del mer enn det som har kommet frem.

– Hva legger du i dette?

– Av hensyn til både selskapet selv og andre aktører, skal disse forholdene få håndteres på korrekt måte, før det omtales videre, sier stortingsrepresentanten.

- Ikke påvist et eneste lov- eller regelbrudd

Styreleder Steingrim Wolland reagerer sterkt på det han kaller beskyldninger om korrupsjon fra stortingsrepresentant Frølich.

- Faktum er at lagmannsretten ikke har fremsatt noen som helst kritikk av den enkelte forsvarers bruk av oversetter eller tolk. Det er ikke påvist et eneste lov- eller regelbrudd fra Advokatfirmaet Rogstads side, eller noen av de ansatte advokater. Det finnes ikke noen «saken med Rogstad», utenfor VGs avsindige kampanjejournalistikk, sier Wolland.

Og videre:

- Det er ikke mulig å ta seriøst en person som strør om seg med beskyldninger om korrupsjon og berikelser, men som når han blir oppfordret til å fremlegge faktum som kan etterprøves, bare svarer med å påstå at han sitter på «hemmeligheter» som han ikke vil legge frem, skriver Wolland i en e-post.

Til kritikken Frølich har fremsatt mot advokatfirmaet på Facebook, har Wolland dette å si:

- Jeg mener det er skammelig at en stortingsrepresentant går ut offentlig og kritiserer en forsvarers bruk av tolk i en verserende straffesak, etter at det er kontrollert og godkjent av domstolen, og etter at domstolen er blitt kjent med VGs insinuasjoner og har sagt at den er ferdig med saken. Dette er de facto å kritisere domstolen, sier Wolland.

- Kunnskapsløs

Han minner om at det er en menneskerett for en tiltalt å kunne gjøre seg kjent med tiltalen og bevisene mot seg på et språk han forstår.

- I Lime-saken er det så mye avlyttingsopptak som fortsatt ikke er oversatt fra urdu og punjabi at det er beregnet til 24 millioner kroner å få oversatt resten. Det er ikke min beregning, men en ekstern forsvarers. Selv vet jeg ikke. Det er uansett bare en brøkdel av materialet som er oversatt, og ingen vet om det finnes frifinnende bevis i det gjenværende. Tenk om parlamentarikere i andre land hadde gått ut offentlig og prøvd å påvirke domstolenes godkjenning av bruk av tolk i en verserende straffesak, sier Wolland.

Han reagerer på flere av påstandene som fremsettes, deriblant at strukturen og organiseringen og modus operandi er lite tillitvekkende.

- Frølich kan ikke underbygge noe av det han påstår, og det er ikke mange år siden det var straffbart å fremsette slike injurier, jf strl. § 247, påpeker Wolland.

- Barnelærdom

- Frølich er så kunnskapsløs at han vet ikke at forsvareroppdraget er personlig, og at arbeidsgiver overhodet ikke kan blande seg bort i forsvarers utførelse av oppdraget. Hvis, i dette tilfelle forsvarer Kjensli, mener at det er nødvendig at en tolk går gjennom de og de opptakene, så er dette arbeidsgiver totalt uvedkommende. Det er et forhold mellom forsvarer og domstolen som har gitt ham oppdraget. Arbeidsgiver kan heller ikke bestemme hvilken tolk som skal benyttes, poengterer Wolland.

Han mener ikke at det er tolket unaturlig mye i saken.

- Dette har han og jeg/arbeidsgiver, og du og offentligheten ingenting med. Gitt tallene ovenfor, sier det seg selv at noe av det er som å lete etter nåla i høystakken. Man vet ikke hvor lang tid man trenger for å finne den. Det kan være første forsøk eller aldri, men uansett; det er forsvarerens ansvar å bestemme hvordan og hvor mye det skal letes, og domstolens oppgave å kontrollere og godkjenne. Det er irrelevant om man fant noe, hva man fant og betydningen av det. Uansett har forsvarer taushetsplikt om hva man fant, herunder om det var til gunst eller ugunst for tiltalte. Det er barnelærdom for en forsvarer, mener Wolland.